Høsten altså fin på alle mulige måter bortsett fra baseluskene.
Bah så kjipt det er at den skal bringe med seg så mye sykdom altså.
Noen år sniker vi oss unna det meste, andre år ikke.
Man vet liksom ikke hva som venter en, og jeg må innrømme at skuldrene er litt ekstra høye.
For det er kanskje den rollen jeg takler dårligst som mamma.
Sykepleieren.
Da må man både være tålmodig, kjærlig, omsorgsfull og ikke minst på vakt.
For hvor går egentlig linja før det er på tide å få en legesjekk?
Vi løper ikke ned dørene til doktoren, sånn sett er vi nok heldige alikevell.
Men i dag måtte vi altså en tur.

Matilde kom hjem fra barnehagen på tirsdag med lett feber.
Med flere andre diffuse symptomer valgte vi å reise til legen.
Vondt i nakken, utslett, svimmel, kvalmebølger og vondt i munnen.
Jeg var rett og slett ikke sikker på om dette bare var en vanlig runde høstfeber.
Stikk i fingeren og en premie senere.

Ingen funn, symptomene ser ut til å være en del av et vanlig virus.
Vi må bruke tiden til hjelp.
Jeg vil med dette innlegget komme med en oppfordring.
Er du usikker på hva dette er, ikke google, spør på en facebookgruppe eller en vennine med barn.
RING – LEGEN !
 

Hun er seks måneder nå, minstemor.
Et halvt år som har flydd unna og gått sakte på en og samme tid.
Babytiden har vært helt ok, (er jo ikke sånn super begeistret i utgangspunktet) men ammingen har vært smertefri og vi har hatt mye tid til sovende baby på brystet (det finnes ingen bedre følelse, gjør det vel?)
Men søvn, derimot… bah for et kapittel.

Ingen av våre små har vært noen sovedukker, jeg blir stadig like forfjamset av å se babyer som kan klees på, flyttes fra bilstol til vogn osv og bare sove videre. Hvordan er det mulig!?
Av våre fem små har det skjedd EN gang at jeg har klart å kle på et barn i søvne.
Alle har gitt oss sine utfordringer, men denne frøkna her, hun er en real puzzle.
Er du trøtt?
Hmm sier og kveler en gjesp.
Er du trøtt sier hun igjen og smiler.
Beklager, jah det kan vel oppsummeres slik sier jeg og svelger restene av den femte gjespen på kort tid.
Nei da, du det går fint. Som helsesøster har jeg sett mang et trøtt mammatryne.
Vi ler litt, som om det skulle være noe å le av.
Aller mest har jeg lyst til å gråte en skvett.
Trøtt har på en måte fått en ny betydning. Et stadie som nærmest gjør vondt.
Og siden jeg ikke er i permisjon men i full jobb er jeg svimmel nesten før jeg har trådd ut av senga.

Det er ikke mye søvn på dere?
Sier hun og dytter vekk noen papirer på pulten.
Nei det er ikke det.
Hverken dag eller natt sier jeg mens jeg dytter nesa borti den vesle klumpen på fanget.
Har dere holdt på lenge?
Ja kan vel igrunnen si at det har vært hele tiden, men idet siste eskalert.
Hun sover korte urolige dupper på dagtid, samme på kvelden.
Ja nå har hun til og med et par timer våken midt på natten.
Uff ja da har du grunn til å sitte her trøtt ja sier hun mens hun rynker i panna.
Holder hun dere begge våkne ? Sier hun og retter blikket mot pappan som sitter ved siden av meg.<
Vell… bilde sier mer enn tusen ord på hva jeg forklarer videre.

Det er klart han sover.
Men det er igrunnen greit. Hadde jo vært håpløst om vi begge var søvnløse.
Men nå kan jeg igrunnen ikke bli trøttere, rett og slett.
Men, hva skal vi gjøre med det da?
Jeg vet ikke, jeg aner ikke, jeg er rett og slett rådløs.
Det blir stille en stund, det er akkurat som om hun tenker seg litt om før hun fortsetter.
Du vet, alle råd, alle anbefalinger som du leser i bøker og blader fra ekspertene.
De er basert på at alt annet er normalt.

At alt annet er knirkefritt og uforstyrrende, og at man har har både tid og
krefter til å bruke nesten alle sine resurser på å stå i det.
Hun ser jeg ikke forstår.
Det jeg sier Nina, sier hun og lener seg frem.
Er at man også må ta hensyn til situasjonen man er i.
Situasjonen rundt dere er ikke normal, dere er ingen gjennomsnittfamilie med mamma i full permisjon og mye tid til overs.
Dere har fire andre små som også trenger dere. Og du trenger deg selv også, oppi det hele.
Det er klart, hun er seks måneder. Å forlange at hun skal sove natten urealistisk, det vet vi begge to.
Men å gjøre tiltak som ikke står i boken kan kanskje være løsningen?
Nei, sier jeg og trykker velsemor nærmere meg, det er uaktuelt å sette igang en gråtekur. Det makter jeg ikke.
Nei, jeg snakker ikke om gråtekur, det skjønner jeg godt at du ikke vil gjøre.
Men kanskje du skal vurdere om puppen kanskje rulles litt inn? Kanskje du skal trappe opp fast føde litt hurtigere enn de andre for mette litt mer, kanskje det roer henne? Kanskje hun er klar for eget rom? Kanskje hun skal få sove inne på dagen om hun sover bedre der? Eller kanskje noe helt annet?
Kanskje du bare skal riste av deg rådene fra ekspertene og følge magefølelsen litt.
Jeg kan si såpass som at jeg stoler såpass på deg at jeg kan si til deg at du skal gjøre slik du føler.
Magefølelsen ja,
den hadde jeg nesten glemt i denne tåka full av trøtthet.
Hun har jo helt rett, vi må gjøre noe med dette.
rett og slett.
Og kanskje det enkleste men vanskeligste er å følge magefølelsen?

//Annonse

Ok, jeg må bare innrømme det.
Jeg er storfan av disney.
Jeg ELSKER måten de får meg til å le, gråte, fryde meg og ikke minst sitre av spenning i nesten hver eneste film. Hvordan de på magisk vis klare å putte barndomsminner som våkner til liv i det man hører en sang eller ser en filmsnutt.
Disney er en del av min barndom, og det fryder meg at barna mine også synes det de lager.
Disney omfavner mange av mine tradisjoner og kanskje aller mest den tiden jeg liker aller aller best, nemlig julen. Jeg mener hvem ser vel ikke disneykavalkaden på julaften?
Mikke som pynter juletre mens snipp og snapp morer seg i treet er jo jul rett og slett.

Så, når jeg kom over denne boken, krysset jeg fingrene for at den var så fin som jeg trodde.
Og vet du hva, den er FINERE, den er rett og slett superfin.

En gigantisk  bok som holder 24 små julebøker fra disney.

I små lommer ligger og kan brukes igjen og igjen og igjen.
År etter år.
Jeg har sneket meg til å åpnet luke nummer en for å se.

Nostalgiske bøker som jeg vet barna kommer til å elske.
Et nytt lite disneyeventyr hver dag.

Jeg er spent på å se hvilke karakterer som har fått plass i denne kalenderen.
Har de fått med seg noen av de nye? Det blir spennende å se.
Jeg gleder meg iallefall til å lese hver eneste.

Du finner kalenderboken HER,

Savn er en litt merkelig følelse.
For selv om savn alltid føles vondt.
Stammer den som oftest ut ifra gode følelser og minner.
Jeg er dårlig på å takle savn. Til tider kan den spise meg oppog gjøre meg ufokusert og nedfor.
Noen ganger er savnen så sterk at jeg mister både matlyst og i det heletatt lysten til å stå opp.
Savn oppstår når man har mistet noe som var og som lenger ikke er.
Jeg er kanskje dårlig på å takle endringer også?
Men hva om endringene skjer når du selv ikke ønsker?
Hva om de kommer uventet og plutselig.
Det skjer.
Savn, er vanskelig å snakke om.
I enkelte tilfeller kan man nesten høres bitter ut, eller egoistisk kanskje?
Man vil gjerne ha mer enn man fikk.
Ord, blikk, klemmer,  øyeblikk,
TID
 
Men så er det plutselig over, før man skjønner bedre.
Noen ganger er det for en stund,
andre ganger er det endelig.
Akkurat nå, savner jeg.
Jeg savner så inderlig sterkt, hele meg.
Om jeg savner det som var eller det som skulle bli er jeg ikke helt sikker på.
Savnen kommer og går. Den er ikke like sterk hele tiden.
Heldigvis.
Men når verden krever mye, barna utfordrer meg, søvnen er fraværende og formen hanglende.
Da er savnen enorm.
Da er savnen så tilstede at jeg både kan se og føle den.
Fysisk tilstede som en tung klump i magen og hjerte.
Så enorm at man mister litt av seg selv. En finger, en arm, en nesetipp.
litt etter litt krever savnen så stor plass at den tilslutt er alt.
Alt man skulle ønske at man kunne plukke opp telefonen,
Dele frustrasjon, dele tanker og bekymringer.
Få omsorg, gode råd og historier fra en selv var barn og kanskje gav de samme utfordringene til andre.
Få noen gode ord og en skulder å gråte på.
Litt ekstra selvtillitt for neste dag, for den kommer, den også.
Man vil så gjerne dele, både det vonde og det gode.
Med fem små i hus har man mange øyeblikk,verdifulle, unike, små men alikvell usannsynlig store.
Fødsel, første bade, første smil, første skritt, første ord, første bursdag, første alt.
Øyeblikk som gjør hjerte stoltere og savnen større.
Man vil så inderlig dele…

 

//Annonse

Folkens om 25 dager skal den første luken åpnes.
Og vi vet begge to at de dagene kommer til å fly avgårde.
Luker ja, julekalendere finnes det utallige versjoner av.
Og hvilken man selv velger er selvfølgelig opp til hver enkelt.
Vi har vår tradisjon, vesle Adventus, en liten husnisse som flytter inn hos oss i Desember måned. En egen liten dør som settes opp rett før 1. desember som slipper han inn.
Han er Julenissens lille hjelper og kommer med julestøv som gjør at det kribler litt ekstra i magen og ikke minst gjør hjertene ekstra varme. Han lager rett og slett julestemning og passer på at vi er gode mot hverandre.
Han våkner til liv når vi mennesker puster sovepust, og når vi våkner igjen har det tydelig vært nissefest. I år, har vesle Adventus med seg en ekstra stor overraskelse.
I år får barna våre pakkekalender!
Et tøft år er lagt bak oss, både for liten og stor.
Vi er enige om at barna fortjener det lille ekstra i år. Og jeg må innrømme det har vært så stas å planlegge at vi kanskje snuser på en tradisjon.
Pakkekalender er ikke noe tradisjon for oss, ikke fordi jeg ikke synes noe om det, men fordi jeg rett og slett har synes det har vært for utfordrende å finne på noe til de alle.
Men så bestemte meg altså, i år skal de få.
Oda på et halvt år får ikke, men Jonatan to år, Matilde på fem år, Markus sju år og Eldstefrøken Amalie på ti år skal altså få hver sin pakkekalender.
Jeg har ett mål, minst mulig ræl.
Vet ikke om det er et utrykk du bruker, men for meg er ræl små duppedingser som kun er duganes for en dag eller to. Samtidig ønsket jeg jo at det skulle være ordentlig moro for barna når de først får hver sin pakkekalender.
Så hva finner man på da?

Jeg bestemte meg for å gjøre det enklest mulig.
Bestille det meste på nett og aller helst fra ett sted.
Lekekassen.no ble valget og der endte vi opp med å kapre til oss nesten 80 av de 96 (!!) lukene vi trengte.
Mange av dere har etterspurt tips og jeg deler gledelig, for at det skulle blitt så “enkelt” hadde jeg ikke trodd. Og jeg er SÅ fornøyd med de kuppene jeg har fått huket til meg.
Jeg gikk bananas i outleten til lekekassen.no. Noterte ned underveis hvor mange luker jeg hadde sikret på hver enkelt. Flere av lekene kan jo naturlig deles i flere luker også.
Det er så mye fint, så anbefaler å ta et dykk ned der altså.
Til inspirasjon kan jeg vise litt hva jeg har funnet til våre småtroll,
selv om jeg har puttet de i kategorien til de minste kan de fint passe til de eldre også, eller motsatt. Det kommer an på interesse osv 🙂
Til de minste 2-5 år
 

Kreativt sett
 

Togbane (denne kan deles opp mange ganger)/Bakesett fra kaptein sabeltann//Playdoh//Matboks og drikkeflaske//
Bildelotto://Traktorgraver://Bildebok//Tesett//Lommebok
 

Evighetstavler, disse er sååååå fine

Bok:

Såpebobler:( moro å prøve i kulda)
Aktivitetsbøker er også en god ide.
Til de litt større 6-10
 

Operation versjon frost

 
64 crayola farger://  Stempel: // Stjerne som lyser i mørket://  Fotballkort og samleperm. // 4 pk med spinnere: // Pokemon ryggsekk// Bingo: //Drodlespill:// Minions viskelær //Dagbok:
 
 

Fiberoptisk lampe:

Gymbag:

Pokemon skrivesett:

Tryllesett (mange luker)

Monopol
 
 

Gode tips til planlegging av kalenderen:
Skriv ned:
Når du begynner å handle, skriv ned så du ikke plutselig har for mange luker, jepp det kan skje 😉

Luken kan deles mellom flere
Har du flere barn kan flere av pakkene deles som f.eks. spill
og på outleten finner jeg flere spill til en veldig hyggelig pris.
Del en leke opp i flere luker,
Fem stempler kan bli flere luker. Togbaner i 40 deler kan deles opp samme med modelleire og kreativ koffert.
Benytt deg av lørdagene,
lørdagsgodt i luka er jo PERFEKT.
Det de trenger i luka.
Sokker , truser, tannkost, osv. er tipp topp kalendergaver. Ekstra bonus om det er noen figurer de liker på de.
Aktiviteter:
Man skal mye i desember, og flere av lukene kan kombineres med aktiviteter eller bare inneholde de. Kanskje de kan få en toalettmappe dagen før dere skal reise å besøke familie? Eller lommebok den dagen det skal handles julegaver?
Ta det litt som det kommer.
Hos oss er ikke alle pakkene synlige, på den måten kan vi tilpasse oss litt og stokke om ved behov. Om sykdommen skulle ramme passer det kanskje ikke med pepperkakebaking men er perfekt med et spill eller en bok.
Og sist men ikke minst, BEGYNN NÅ!
November raaaser avgårde og det blir en mye rimeligere og ikke minst triveligere kalender om du slipper å stresse.
Outleten til lekekassen finner du HER
 
 

Mange har spurt oss hvordan leggerutinen med 5 små foregår.
Hvordan får vi kabalen til å gå opp, hvem legger seg når og hvordan og sist men ikke minst.
Når er det stille i huset?
Det er to svært viktige faktorer som må på plass for at leggingen skal gå temmelig smooth hos oss.
 vi er to som legger,
og at vi holder oss til rutinene som er etablert.
OM vi mangler en av disse er det fort gjort at ting sklir litt ut.
Dersom begge faktorer er på plass, går dette ofte temmelig greit.
Oda er trøtt og klar for natten rundt kl 17.00

Hun sover på samme rom og som oftest i samme seng som oss.
Vi holder henne våken til 18 pluss før jeg og hun går i senga.
Der får hun en nattapupp for å roe ned, også blir hun lagt over i sin seng.
Noen ganger må jeg ligge en halvtime, andre ganger lengre, noen ganger kortere.
Noen ganger blir hun lagt i senga våken, som oftest sovende.
Ofte våkner hun etter 40 min, da må jeg inn med puppen en liten runde til.
Hun sover da temmelig rolig til rundt midnatt (derifra snakker vi ikke så mye om..)
Jonatan, ligger på eget rom, rett ved vårt.

Han fyller straks to, og har igrunnen hatt samme rutine siden han var rundt 10 mnd.
Han spiser kveldsmat mens han ser på barnetv, dette er gjerne en smoothie, eller noen fruktbiter.
Etter mye kos i armkroken finner vi stellebordet ca kvart på sju, han er i seng til sju.
Det er som regel pappa som tar Jonatan.
Stell og rett i seng, han blir mer urolig med sang og boklesning. Enklest mulig er det beste for han.
Matilde og Markus deler rom.

Markus går i 2. og Matilde siste året i barnehagen. Det er ca 17 mnd mellom de.
Løsningen har blitt å legge de sammen. De spiser kveldsmat så fort Jonatan er i seng.
Storesøster spiser med de, Her sitter jeg ofte med de og leser litt fra en bok mens de spiser.
Når kveldsmaten er fortært tar pappan over og tar de med ned for kveldsstell mens jeg benytter stillheten til å jobbe litt.
Tannpuss og en på-sparket-diktet nattasang om dagen som har vært fra pappan så er de i sengen kl 20.
De prater gjerne litt, men er stille senest 21.00. En sjelden gang kommer de opp for vann, for å dele en god ide eller bare for en ekstra kos, men som regel har de mer enn nok med hverandre.

Amalie får koble av litt med oss til kl 20.30 da tusler hun i seng og senest 21.00 har vi det stille i huset.
Hva med helg tenker du?
Det er ikke mye vi rokker rundt på tidene, nettopp for å holde den gode steamen.
Men de tre eldste får kanskje forskjøvet leggetid 30 min til en time.
Leggingen er ganske effektiv her, og muligens tidlig for noen.
Men vi må altså ha litt egentid altså.
Jeg innser jo at den krymper for hvert år som går nå.
Jeg som  trodde den skulle vokse 😉

Åh sukk som jeg har gledet meg til å fortelle dere om dette.
Noen observante av dere har sett at jeg har ved noen få episoder glemt meg litt og forsnakket meg.
Har også vært usikker på om jeg skal rope så høyt om dette, selv om jeg er vanvittig stolt.
For, for tiden virker det som om alle i mitt yrke (blogg) gjør dette.
Men saken er…

 
 
Jeg skriver booook 😀
Og mest sannsynlig en bok som du ikke forventer deg av meg.
Eller kanskje? 🙂
Mange av dere har spurt om vi kan komme med en kreativ bok, en med tips og triks til lange søndager, sykedager og fine høstdager feks. Og det er en god ide det altså, for all del. Vi har massevis av kreative ideer.

 
Men boken jeg skal få æren å gi ut er en ide jeg har hatt lenge.
En ide og et ønske som har vokst, og vokst og vokst.. for hvert eneste barn…
Boken min handler om fødsel, rett og slett.

Og når jeg, som fembarns mamma skriver bok om fødsel blir det ingen fagbok.
Jeg har hverken ekspertise nok eller utdanning som kreves for å uttale meg om det faglige.
Mitt ønske var å skrive en bok om fødsel, basert på følelser, tanker og erfaringer.
En bok som skal styrke, ikke skremme.
En bok som skal gjøre en blivende mamma trygg på at dette kan hun også klare og ikke minst, bekrefte at hun ikke er alene med tankene hun tenker.
For er det noe dere har lært meg, så er det nettopp det.
MAN ER ALDRI ALENE.

For å få bekrefte dette, holder det ikke bare meg og mine erfaringer rundt fødsel, derfor har jeg også fått med meg 13 andre fantastiske damer som har født barn og alle har de bidratt med sine unike historier, erfaringer og følelser.
Vi nærmer oss slutten nå. Sammen med en fantastisk designer sitter vi å gjør siste finpuss på hvordan boken skal se ut. Og fy søren så flink hun er.
Jeg GLEDER meg til å fortelle dere mer om boken, tittel osv.
Herreguuud så stolt jeg er.