Navn,
kanskje en av de vanskeligste oppgavene man skal gjøre før man virkelig har inntatt foreldrerollen til barnet. En liten sjel man knapt kjenner skal man navngi og tildele ordet, navnet som han eller hun skal leve med resten av livet.
Uff når jeg skriver det, føles det nesten som om vi har tatt for lett på oppgaven.
Navnene våre barn har fått har på hver sin måte vært gjennomtenkt eller planlagt men alikevell er det ikke noe vi har brukt veldig mye tid på å avgjøre.
De har hver sin unike grunn for sitt navn,
Amalie,
Hun er oppkalt etter sin Oldemor som døde lenge før vår Amalie i det heletatt var påtenkt.
Agnes Amalie som hun het, har jeg selv ikke møtt. Men historiene om en meget hyggelig, god, klok, omtenksom bestemor har jeg hørt mange av. Jeg husker godt første gang mannen tok meg til hennes grav. På veien hadde vi snakket om navn av alle ting. Det ligger på hans side å kalle opp, men Bestemors(som også er familiens midtpunkt var allerede brukt flere ganger av hans mor og søskenbarn.
Vi tuslet bort til graven mens mannen fortalte meg om denne damen, Agnes kalte han henne, det han ikke var like klar over var at hennes mellomnavn var Amalie. Da jeg så det på gravsteinen bestemte jeg meg..eller vi oss.. om det skulle bli en jente, skulle navnet bli Amalie.
Markus
Denne karen er ikke oppkalt, han har fått navnet sitt rett og slett fordi det er et navn jeg har likt så lenge jeg kan huske. Vi har vel alle våre favoritt navn, og Markus er det for meg. Mannen likte det også så da var det ikke mer å tenke på. Markus ble det.
Matilde
Hun kom kastet på oss, vi skulle jo egentlig ikke ha flere barn.
Jeg gikk lenge med henne i magen uten at vi i det heletatt klarte å bestemme oss for navn.
Hun var et lite uvær i magen, romsterte og stod på hver eneste kveld.
Når terminen nærmet seg og jeg lå i helspenn i sofaen sa jeg til mannen, se om du finner et navn som betyr kraft. Han gjorde klokelig som han fikk beskjed om.
Matilde, sa han etter en stund…
Matilde?
Ja, Matilde betyr kraft.
Og vips, ble det Matilde.
Jonatan.
Det kom jo tre bonuser, Jonatan som fjerde mann og andre bonus. Vi hadde fått bena bedre under oss og det tok igrunnen ikke lang tid før vi vente oss til tanken, så gikk overraskelsen over til glede og spenning. Jeg følte rett og slett vi hadde fått en gave. Tenk, vi skulle bli foreldre til nok et barn.
Mannen fortsatte trenden, han googlet, og fant ut at Jonatan, betyr gave.
Og derfor heter han Jonatan.
Så tok det ikke lange tiden før Oda meldte sin adkomst.
Jeg ble temmelig sjokkert da det viste seg at femte barn var på vei.
Om noen hadde fortalt meg for tre år siden at jeg skulle bli fem barns mor hadde jeg bare ledd av de.
GALSKAP! Hvordan i all verden skulle jeg få det til?
Så satt jeg der plutselig, med positiv test nummer fem, og skulle bli beriket med fem barn.
Ja, for uansett hvor mye man jobber og sliter for disse små, så er de virkelig en berikelse.
Og Oda, betyr rikdom.
Hvorfor barna våre heter det de heter.
14 kommentarer
Nydelige navn på nydelige barn ❤ Datteren min heter også Matilde. Er det noen grunn til at dere valgte å skrive det uten h?
Jeg synes alle fem hadde fine historier jeg! <3
Her har storesøster navnet sitt fordi det var min favoritt og hadde vært det i sikkert 12 år. Hun skulle så definitivt hete Iben. Jeg har aldri vært noe sånn veldig fan av dobbelnavn og hadde ingen planer om det, før halvveis i graviditeten da jeg bare følte at mormoren min banket på døra i tankene mine og sa at hun ville være med videre. Hverken mamma sin søster eller mine søsken har fått barn så jeg følte at morsarven stoppet litt opp der om ikke jeg tok med litt videre. Derfor ble det Iben Otilie. Etter min mormor Gunhild Otilie. I ettertid fant jeg ut at min oldemor, altså mormors svigermor, het Agnes Otilie.
Jeg er en planlegger og en grubler, og jeg hadde tre navn på blokka fra mange år tilbake. Jeg luftet de for mannen, og han likte alle tre. To jentenavn og ett guttenavn. Så da baby nummer to var et faktum hadde vi igjen ett guttenavn og ett jentenavn på blokka. Det var litt trist å finne ut av kjønnet egentlig, for da måtte vi vrake det ene navnet. Det var jo så etablert oppe i hodet 😉
På skjermen viste seg en lillebror, og han fikk navnet Edvard. Først og fremst synes jeg navnet er fint, men ekstra fint var det da jeg kom på at faren min faktisk heter det. Han har dobbelnavn og bruker ikke Edvard i hverdagen, så det slo meg faktisk ikke med en gang. Derfor måtte det bare bli sånn da det gikk opp for meg. Jeg liker veldig godt navnet Olai og synes det var gøy at han fikk samme bokstav som Iben i mellomnavnet. Mannen min var ikke helt med på Olai i starten men det vokste på han 🙂
Begge barna har altså et arvet og et nytt navn hver.
Dersom vi mot formodning skulle få nr.3 og det skulle blitt ei jente vet jeg ikke om vi blir å bruke det siste navnet, for det er så likt lillebror sitt. Da virker Iben sitt så utenfor? Hadde Edvard Olai vært ei jente skulle han i hvert fall hett Eva Olivia. Det har samme forhistorie som Edvard Olai. Jeg synes navnet var fint, og så kom jeg på at farmor het det. Og da ble det enda finere.
Så fint ❤️ Enkelt og veldig fint ❤️ Nydelige barn ❤️
Herlige historier bak hvert eneste navn??
Eldstemann skulle egentlig hete Edvin,men siden han fikk et søskenbarn noen mnd før som fikk navnet Edvind,så ble det på en måte litt kræsj. Så vi var ikke sikker på hva han skulle hete..tenktw mye og lenge de siste mnd av svangerskapet men slo det bare vekk tilslutt. Men etter 20 timer i seig fødsel kom han ut med et bråk,jeg bare så på han et kort øyeblikk før jeg sa: “Han skal definitivt hete Lucas Alexander!” Måtte ha et litt kraftig navn en sånn staplugg?
Med minste derimot..fikk vi mye pes for navnet. Var nok jeg som tok det litt hardt kanskje, og klarte ikke kalle henne med navn en periode pga andres lite gjennomtenkte kommentarer. Hun heter rett og slett Ninja Marie,og hun bærer virkelig navnet sitt og elsker det selv,min lille krigerske herlighet!:)
Så fine historier. 🙂
Vi har vært gjennom navnevalg fire ganger, og vært alt annet en enige i noen av “kampene”. Ett av barna bærer det fineste navnet jeg noen gang har hørt(far var ikke så gira da jeg starta “kampen”, men nå innser han at det var jo faktisk et riktig så fint navn. ;)), og det at jeg tilslutt fikk viljen min etter mange års bearbeiding får meg fremdeles til å glise fra øre til øre.
Da vi er ei familie som har store kulturforskjeller så valgte vi det første navnet litt på bakgrunn av dette. Mannen er fra spania og jeg selv er fra kroatia og vi bor jo i norge så måtte ha et navn som passet alle tre landene. Første graviditet ville jeg ikke vite om det ble jente eller gutt så vi valgte inne navnet før etter fødsel men vi hadde luftet noen forslag. Da datteren kom ble vi enige om å kalle henne Manuela for det var det som passet alle landene.
Nå i den andre graviditeten fikk vi vite at det er en liten gutt vi venter og jeg er veldig glad i navn som er anerledes og spesielt navn fra gresk mytologi. Så jeg søkte litt og fant et navn jeg elsket Leander, mannen var ikke helt med i begynnelsen men han likte det mer og mer så nå venter vi på snart å få se Leander..
Fine historier ? Vi valgte navn med bokstaven i inni. Hvorfor? Fordi det er vanskelig å si i uten å smile. ?
En fin historie om alle fem navnene synes jeg!
Har 2 voksne gutter. 1 heter Thomas Vincent og den andre Joachim Vincent, Alle gutter på min manns side har brukt vincent som mellomnavn på guttene. Guttene er da oppkalt etter sin far Olaf Vincent som igjen er oppkalt etter sin far Olaf Vincent sr. som igjen er oppkalt etter son far John Vincent
Jeg ville ha Jonas på første, men vi var langt fra enige. Jeg «vant» og vi fikk i ettertid vite at Jonas sin tipp-oldefar het Jonas. Siste heter Amalie. Dette tok lang tid da hun egentlig skulle hete Jacobine, men det passet henne liksom ikke når vi ble kjent. I ettertid igjen viste det seg at en tipptipp-oldemor som ble kalt Malla egentlig het Amalie. Og Vipps så var de som ikke skulle kalles opp etter noen oppkalt etter noen begge to ?
Nr 1 er ikkje oppkallt- Ulrikke. Vi ville ha eit navn som ikkje var så mykje brukt. Høyrte navnet på radioen. Nr 2 er oppkallt etter nokre tippoldemødre på begge sider- Sofie. Nr 3 og 4( tvillingar) er oppkallt etter mi farmor(ho leve) og mi oldemor- Henny og Astrid. Oldemor Henny vart overlykkeleg då endeleg nokon fekk navnet hennar.
Lilja kom fyrst. Ho fekk det finaste namnet me kunne finne. Så kom ein gut, me ville halde oss innanfor same tema, floraen, så då fekk han namnet Birk.
Minsten fekk namnet Raun, som er eit tre me har utanfor huset vårt.
To tre og ein blom her hjå oss.
Hundane har også passa inn, Krekling og Sildre.
Å nå kommer snart nummer 6 😉😍 tenkt det, vakre navn på vakre barn 🙂
Kommer bare på symbolikken “harmoni”, “balangse” eller lignende. Med seks barn, der tre er jenter og nå tre gutter oppfatter jeg det slik at dere Kanskje har en form for ro og harmoni i hverdagen og kanskje i livet. Fant ikke navn som har denne betydningen da.