Hun står der å stamper i gangen.
Det aldri så søte ansiktet har et mørkelilla preg over seg mens hun vræler ut.
At en så høy stemme kan komme ut ifra den lille søte kroppen overrasker meg stadig.
JEG VIL SITTE FORRRAAAAANN!
Vi trodde det skulle bli stas og kjekt for alle. En ny liten snerten bil har fått plass i garasjen.
En hendig liten sak i forhold til den store bussen vi må kjøre om vi er alle mann.
En nyere bil, faktisk helt ny og en av finessene er mulighetene til å skru av airbagen foran.
….
Lite visste vi, at det å sitte foran skulle bli dagens, morningens store høydepunkt.
Og ikke minst nok en mulighet for å krangle litt.
Han var taktisk smart i dag. Storebror.
Han sa ikke god morgen når han kom tuslende opp.
Kan jeg sitte foran? Sa han mens han tok de siste trinnene.
Klart du kan sa pappan, vell uviten om hvilket helvete han hadde satt igang.
Og nå stod vi der å diskuterte med en fem år gammel hissigpropp som synes verden var både urettferdig og vrang.
Jeg VIL sitte FORAAAAAANN!
Ta på deg sko og jakke nå Matildemor sier faren og prøver å få henne på andre tanker.
Men denne frøkena er temmelig sta og egen.
Hun har ikke tenkt å ta på seg hverken sko eller jakke før fremsete er hennes.
Broren stikker snuta ut rett som det er, småerter for å fyre oppunder de fem år gamle glørne som rett som det er skyter flammer rundt seg.
Men pappaaa…JEG vil jo sitte foraaaaan.
Ny taktikk, store tårevåte øyne, valpeøyne som blunker opp mot den nesten 2 meter høye mannen.
Museflettene dingler i takt med blunkingen og tårene triller ned kinnet som en disneyfilm.
Nå begynner han å slite, jeg mener, hvem klarer å motstå valpeøyne?
Ta på deg jakke og sko nå vennen sier han mildere og sørger for at minstemann har fått på seg sko og jakke også.
Hun einer et håp, og kler plutselig på seg.
Hun merker pappas mykhet og smir på mens leken er god.
Sånn pappa sier hun fornøyd. Sko og jakke på.
Supert sier pappan og regner med at kampen er glemt.
Ut døren, alle fire små og pappan etter.
Tre steg unna bilen…
JEG VIL SITTE FORAAAAAAN..
Der var hun igang igjen. En meget fornøyd storebror i forsete og en meget skuffet femåring på utsiden.
Bakhånd står pappan, 2 meter høy uten en anelse om hvordan løse floka.
Men..
Matilde…
æææÆÆÆÆÆÆæææÆÆÆÆÆ
Prinsessen som ingen kunne målbinde modus er på.
Tårene spruter og ulene blir høyere og høyere.
Så spretter storesøster frem.
Markus, du kan jo sitte foran på vei hjem fra skolen.
Da er det jo bare du og pappa.
Også kan du sitte bak sammen med meg nå.
Han nøler litt.
Jeg ser pappan sender en stille bønn om at det skal funke.
Døren går opp.
Og jammen er han ikke verdens kuleste storebror, redde dagen og kravler et hakk bak.
Pappan gir han en vellfortjent men skjult high five.
Femåringen kravler usannsynlig stolt opp i framsete
Storesøster stoltere bak og pappan uendelig lykkelig for at forsetekampen er løst.
Ha ha så gjenkjennelig ❤️
Kjenner meg såå godt igjen! Noen kamper er ikke verdt å vinne hvis det lager dårlig stemning for morgen idyll! ???
…neeeesten hveeeer dag ?
Hehe? herlig?
Herlige barn:) så flink storesøster ntåå blir helt satt ut av så ne stunder❤️