Første tiden med barnet er en unntakstilstand. Alt blir på en måte snudd opp ned. For noen går overgangen til foreldrerollen fint for andre mer utfordrende. Uansett kreves en ny form for logistikk inn, uansett om det er første, andre eller femte barn. Alle skal venne seg til den nye sjelen som krever sin plass i familien og bare det å ta seg en dusj krever en eller annen form for planlegging i starten. Men så går det seg til etterhvert, man begynner å finne en rytme og få ting til å fungere. Kanskje ikke over alt men noen plasser. Her feks, er det rutiner på dagen nå, 3 dupper, hver av de kun 40 min dessverre, men det er 3 dupper. Kveld og natt.. vell der har vi fortsatt en jobb å gjøre. Det finnes igrunnen to versjoner av meg, en babymamma og en “vanlig mamma” Jeg setter meg selv mye mer tilside når barnet er bittelite versus større. Årsakene er mange. Hovedgrunnene klare:
jeg ammer og er eneste matkilde
barnet har behov for hjelp til alt
jeg sover lite og “redusert” til enhver tid og har derfor ikke energi til å gjøre stort sett mer enn jeg må.
I den første tiden er jeg med babyen 24/7, konstant. Det finnes inget annet menneske jeg er så mye sammen med som nettopp den lille bylten, dag og natt.Instinktene tar overhånd, det finnes ikke noe som føles mer naturlig for meg. Samtidig kan jeg ikke si at det er enkelt heller, å konstant være på som mamma. Hvor en dusj føles ut som en pause og en tur på butikken som ferie. Innimellom føles det ut som jeg ikke gjør annet enn å bysse, amme, stelle og dulle og jeg lengter noe inderlig etter “livet uten baby”. Men vet du hva som er vanskeligere for meg? Å gå ifra babyen. Det myldrer rundt meg av mennesker som virkelig synes det er på tide at mor får luft under vingene. Babyen er jo tross alt 4 mnd nå. Og for all del, jeg vet, når den tid kommer at luft under vingene føles fantastisk. Men det er når tiden er inne, og for min del, er den ikke der enda. Jeg får nesten daglig spørsmål, ifra mødre med små bylter som lurer på når jeg tenker det er på tide å lufte seg litt. og svaret mitt er temmelig enkelt. Når DU og BABYEN er klar for det. Ikke når alle andre rundt deg er klar. Selvfølgelig vil det kjennes, når borrelåsbabyen rives av og du skal kunne tusle rundt med to hender fri og i beholde klærne 100% gulpfrie en hel kveld. Kjennes både godt og vondt på en og samme tid Men selv om savn kan stikke, er det også godt. Godt å kjenne at det man trengte å luftes fra, også kan gi savn og lengsel. Jeg må innrømme jeg er litt lei, lei mas og iver etter å dra meg ut. Dette er femte runde og folk vet at en vakker solskinnsdag kommer jeg ut. Strekker godt på kropp og sjel og nyter tid uten barn rundt meg. Men ikke enda, Kall meg for all del hønemor, fortell meg gjerne at jeg gjør babyen avhengig av meg.
Akkurat nå er jeg like avhengig av henne. Jeg lukker døren sakte men sikkert, mens jeg kryper tilbake til babyhulen min. Og der kan du også få bli, til du føler den blir for trang. For tro du meg, den boblen den sprekker, før eller siden.
Hver eneste dag, flere ganger daglig tar jeg meg en kaffekopp. En varm og deilig kopp med svart gull. En glovarm kopp, med glovarm veske. Rundt meg har jeg flere små soldater med verdensmestertittel i lange armer. Spesielt minstemann er høyt og lavt, opp og ned før jeg rekker å blunke. Jeg tar meg en fem minutter, pust i bakken. Noen sipp ifra koppen, mens jeg lar disse små underholde meg med sine sprell. Så piper ovnen, rundstykkene ferdig alt. Jeg setter fra meg koppen og går. Snur ryggen til i noen få sekunder. Det er alt som skal til.
Hvert eneste år legges over 270 barn inn på sykehus med brannskader og de aller aller fleste er pga skolding. Kaffe og tekoppen er årsaken. Konsekvensene kan være værre enn du tror. Det er altså nesten ett barn hver eneste dag her til lands, konklusjonen er ganske enkel.Vi må passe på koppene våre bedre. Ulykkene skjer både hjemme og i barnehage. Jeg skal være helt ærlig, det er en av mine største frykter. At min kaffekopp skal gjøre slik skade på en av mine små. Vi gjør små tiltak her i huset for å forebygge. Man vet selvsagt aldri, men man kan gjøre mye for å unngå.
Thermokopp. Dager jeg vet blir hektiske. Dager jeg vet jeg ikke drikker opp kaffekoppen når jeg sitter å spiser fyller jeg kaffen min på thermokopp. Contigo er en favoritt, da må man trykke inn en knapp mens mann drikker. Nærmest umulig for barnet å få vesken ut med et uhell.
Ingen kaffe i sofaen. Så lenge barna er våkneog vi har kaffegjester sitter vi rundt spisebordet. Igjen, ingen garanti men koppen er i allefall ikke for tilgjengelig.
Men hva gjør man da, om det skulle skje?
20 minutter i 20 grader vann.
Barnet skal ikke bli nedkjølt, men det forbrente området skal kjøles ned. 20 grader vann, ikke iskaldt. Av med eventuelt klær på området som er brent. Og er det store områder som er brent ringes 113, er du usikker ringer du 113 så veileder de deg om det er en sak for ambulanse eller legevakt.
270 barn, la oss sammen gjøre det tallet mindre. Hvordan? Ved å dele bevissthet rundt dette. Del innlegget med venner og kjente. På den måten tenker alle over kaffekoppen og ikke minst flere vet hva de skal gjøre om uhellet skjer.
Kl er 17. Stemninga i stua er både høyt og lavt på samme tid. Det er stor kontrast fra å være hjemme, helt alene med minstemor. Eneste lyden vi har i bakgrunnen er varmepumpen. Nå, klarer jeg ikke engang høre pumpen om jeg konsentrerer meg en gang. Minstemann kjører tog høylytt, de to i midten hopper i sofaen(jepp det er lov hos oss.. innimellom… når jeg ikke orker å si ifra) og danser til Markus og Martinius, Minstemor lager gurgler med iver og lyst i lekegrinden og eldstemor facetimer med en venninne. Hva er det til middag? Plutselig stopper alt opp. Toget slutter å kjøre, musikken stanser og vi hører varmepumpen igjen. Eldstemann har brutt støyen og nå har jeg plutselig 4 sett stirrende øyne på meg. Ehhh, Middag svarer jeg. Åhhhh ! svarer alle oppgitt og slår ut med armene. Det er Adam som har bestemt, følger jeg opp med og nærmest gjemmer meg bak matkassen. Det er fiskekaker, halvparten jubler, halvparten rynker på nesa. Resultatet: alle spiste. Vi er seks (snart sju) ulike smaksløker som setter oss rundt middagsbordet hver eneste dag. Det er nesten et håpløst prosjekt å finne noe vi alle liker. Og vi kjører oss lett inn i et mønster hvor vi kjører de safe rettene. Greit for en periode, men så blir man lei, veldig lei. Som dere vet, har vi matkasser av og til. Både for å få mer inspirasjon, smake noe nytt, slippe å handle inn og ikke minst planlegge. Men av og til opplever vi selvfølgelig at det kommer retter her få av oss liker. Selvfølgelig kan vi ikke treffe alle alltid, men vi har alle enkelte ting vi ikke spiser.
Denne uka har vi flere dager hvor vi ikke er fulltallige rundt middagsbordet, noe som åpnet opp for at vi kunne teste denne kassen. Adams velg og vrak. (denne kan du teste til halvpris med rabattkode: BLOGG_SMABARN Her kunne vi velge å vrake mellom ulike retter tilpasset hva våre smaksløker foretrekker, i allefall flertallet av oss. Adams Matkasse kan så absolutt anbefales for variasjon og inspirasjon. Og med velg og vrak er dere sikret å få noe dere vet dere liker også. (kan også nevnes at jeg flere ganger har laget middager fra kassen jeg har vært skråsikker på ikke har blitt godt mottatt, men kjelene har blitt skrapet) Flere retter har blitt vår favoritt, blant annet pasta bolognes. Og om dere vil teste, har jeg gleden av å tilby dere halv pris på første kasse uansett hvilken du velger) Rabattkode: BLOGG_SMABARN og som en bonus får dere med en gratis fruktkasse! Du finner de ulike kassene HER
Hun er 10 (snart 11) og er klar for å flytte ut av barnerommet. Hver eneste gang vi har vært en tur på møbelforettninger har hun sukket høylytt når vi har tuslet forbi rom med ungdommelig preg. Hun har ingen leker på rommet lengre, har igrunnen heller aldri hatt det. Men barnemøblene har hun tydelig vokst ifra. Hun begynner å bli opptatt av å ha det fint rundt seg, dill og dall. Stæsj og pynt. Så nå er det på tide at jenta får et nytt rom. Hun har klare ønsker. Hun elsker lilla, rosegull og marmor. Det er derimot ikke bare bare å farte rundt i butikkene for inspirasjon med fem små. Derfor satte vi oss å surfet på nettet. Finn shopping er genialt, her finner vi interiør og stæsj fra flere ulike butikker, du får tingene levert fra FINN og akkurat nå har de gratis frakt OG retur! Finn.no har vi brukt mye til å shoppe brukt, men på Finn shopping er det splitter nye produkter fra butikk og importører. Og det beste av alt er at vi har fått en rabattkode å dele med dere, bruk rabattkode SMABARNSFORELDRE15 og du får 15 % rabatt på ALT hos Finn Shopping. (gyldig til 24.sept)
Hun trenger det meste, noe har vi allerede handlet, men det siste for å sette prikken over ien mangler.
I dag gjorde jeg altså det umulige mulig. Eller nei nå juger jeg, jeg gjorde ikke, VI gjorde. Jeg og den fineste mannen jeg vet om. IKEA var målet i dag, ikke fordi vi hadde lyst, men fordi vi måtte. Jeg skal være helt ærlig å si at huset vårt er temmelig fylt med stæsj ifra IKEA men så og si alt er bestilt på nett og levert på døren, bært inn av menn jeg ikke kjenner. Om det koster? Jepp, skjorta! Men DET ER SÅ VERDT DET! Jeg kan sitte ifred å ro, klikke med meg det jeg ønsker (som er tilgjengelig på nett) og passelig stund etterpå er det her. Uten at jeg heseblesende har kommet meg gjennom den (alt for) store interiørbutikken. Men, i dag hadde vi altså ikke noe valg. Vi måtte til IKEA. Som mange av dere vet, så pusser vi opp badet, vi har separert toalettet og doen og ved doen trenger vi en vask. Ingen butikker rundt oss hadde på lager, vi måtte på IKEA for rørleggeren er klar til skru på mandag. og tro du meg det er ingenting annet jeg vil ha mer klart nå enn toalettet oppe. 1 do, 7 mennesker.. no more words needed. Så frokost ble slukt, unger stelt og vips satt vi i bilen på vei. Og hold deg nå fast. For deg jeg nå skal fortelle deg kan virke som ren og skjær løgn. Men vi hadde det KNALL. Vi, med fem unger hadde det helt toppers på IKEA med fem små. Når det kommer til shoppeopplevelse for småbarnsforeldre har mange bedrifter noe å lære av IKEA. Det er altså så tilrettelagt med familieparkering med ekstra god plass, stellerom som er innbydende og delikate Lekerom ihvertfall 2 av våre 5 kan boltre seg en liten time på, HELT gratis. Rimelig påfyll halveis i løypa. (jepp de obligatoriske kjøttbollene)
Ei av oss spiser heldigvis gratis enda: og ikke minst knakanes god softis som kan brukes som motivasjonsmiddel for god oppførsel gjennom siste rest. Jeg vil faktisk være såpass høy i hatten at jeg vil ta på oss litt av æren til at det hele gikk bra. Selvfølgelig med minst 3 barn i “faresonen” (les: humørsvingninger og mye følelser) vet man jo aldri hva som kan skje. Men vi hadde planlagt godt. Lista med hva vi trengte var på plass (vi endte selvsagt opp med mer enn baderomsinteriør) og perfekt timing på avreise slik at vi ikke satte snuten hjem før det var for sent. Jeg delte litt av IKEA ferden på snap (følg meg gjerne HER) og flere av dere spurte meg om det var så idyllisk som det så ut som. Og svaret er, JA 🙂 Ikke noe sosialemedier juks denne gangen. Ingen barn med humørsvikt, ingen svett mamma eller pappa. Rett og slett bare ren pur IKEA idyll. Åhh denne lever jeg en stund på altså dere. Ha ha tenk det.. At en vell gjennomført dag på IKEA kan gjøre meg så lykkelig 😉
Puh, er den over alt? Sommeren altså. Jammen har den gått fort unna. En hel sommer med unntakstilstand. Nyfødt baby på slep og første sommer som fembarnsforeldre. Ingen planer ble til mange opplevelser, akkurat slik vi trodde. Det har vært en travel sommer proppet med små øyeblikk. Heldigvis har jeg fått kapret et par av de på bildet, MEN de fleste kun med mobil. Jeg må innrømme jeg kjente litt på det, kun tatt mobilbilder i sommer, men lite visste jeg at de fint kan brukes til så mangt. Mobilbilder er bedre enn man tror. Og jeg har forvandlet våre bilder til den fineste boken vi vet om akkurat nå. Fotoboken Sommeren 2017 Jeg gjorde det superenkelt i Fotoknudsen sin app på telefonen min. Og la meg bare få si, fotobok er en FANTASTISK måte å ta vare på bildene også de man knipser med telefonen.
Jeg laget hele boken på telefonen min:
1.Man laster ned appen, Her finner du den til Apple,her finner du den til android 2.Henter opp bildene Her får du tilgang til bilder på telefon din, bilder du har lagt ut på facebook og instagram eller lagret. Fotoknudsen har også en minnebank hvor du kan lagre bildene dine kostnadsfritt. En backup med andre ord så det ikke er krise om f.eks telefonen din tar kvelden. 3. Velger layout og teks for hver side. Appen har ferdige maler som du kan variere mellom og enkelt putte inn bilder. I layouten kan hvert enkelt bilde klippes og justeres slik du vil. Og ser du !- tegnet jeg har fått på det ene bildet? Appen sier ifra om den mener at et bilde du har valgt ikke har god nok kvalitet til boken du lager og kan bli kornete.
Ser du.. 1-2-3 😉
Fotoboken vi har valgt er den største, store fine bilder som vi kan titte på igjen og igjen. Minstemann elsker å titte i boken og høre vi snakke om sommeren som har vært. For ikke snakke om hvor fine gaver dette kan bli, til dere selv, eller kanskje en julegave til noen dere tilbrakte sommeren med? Mobilbildene har en tendens til å forbli på mobilen, og hva skal man med de der? Har du også et lass med gylne små øyeblikk du gjerne skulle sett i litt hyggeligere format på telefonen? Ønsker du å lage en fotobok slik vi har gjort sier du? Så bra, for jeg har en rabattkode som vil gi deg hele 30% på alle fotobøker. Rabattkode BARN30 eller lag din fotobok via denne linken gir deg rabatten Rabatten er gyldig til og med 22 september. Kanskje noen er så heldige å få en fotobok til jul?
Det var på tide å dra litt glam over denne dama. Røske av joggebuksen, kvitteseg med ammefjonet og butikkmaskaraen. Ny sveis, nye morgenrutiner og ny stil. Hei stilletoes og miniskjørt…
nei… jeg er så langt ifra blitt ny,jeg er den samme jeg. Legg på sjuk og dauvtrøtt og så har du meg akkurat nå. Tett i nesa, vondt i kroppen og en ørliten dæsj feber. NYDELIG! Men bloggen min, den er blitt ny. Ny fresh og brukervennlig design var målet, og jeg synes jammen meg gutta i Kodeks har klart det jeg altså. Hva synes du? Ja for jeg har så langtifra klart dette selv, dette har jeg fått hjelp til (har nok grå hår fra før) Samarbeidet har gått smertefritt og godt og jeg har kun kommet med ønsker og behov, ikke løftet en finger. DEILIG. Jeg har mange spennende planer for bloggen fremover med tanke på innhold vil ikke si så alt for mye men et godt stikkord er inspirasjon og kreativitet 🙂 Klikk dere rundt, si hva dere synes og ikke minst fortell meg om dere er noe dere savner 🙂
Vit når du leser dette, at jeg skriver dette like mye til meg selv som til deg. Jeg vil du skal vite når du leser dette at du så langt ifra er alene. Her sitter vi iallefall to stk, du og jeg. Ja og babyene våre da, som enten ligger oppå deg, ved siden av deg, på puppen eller blir bysset til krampa tar deg. Har du dårlig samvittighet? Er du sliten? Er du lei? Er det lenge siden du har dusja? Er du trøtt? Da er vi to. Jeg vet hvordan det føles når du sitter der og lurer på når DU skal få tatt en matbit eller en etterlengtet dopause. Når du kjenner blæra har vokst seg opp til navelen og du sitter stuck i sofaen med et 50 cm langt matvrak som har gjort puppene dine både tunge, ømme og uendelig såre. Jeg vet hvordan du har det når du grøsser nedover ryggen når du får det hverdagslige spørsmålet “hva er det til middag?” For du fatter rett og slett ikke hvordan du skal få tid til å lage den. Jeg vet hvordan nedturen føles, i det du optimistisk hopper inn i de gamle jeansene som ligger å venter i skapet og de stopper rett over knærne uten planer om å rikke seg lengre opp og hele seansen blir seende ut som en glad-sketsj fra det gode gamle 60 tallet. Jeg vet hvordan følelsen av håpløshet vokser når du ser to-dolisten du optimistk formet med kul på magen bare vokser istede for å krympe. Hvor ble det av all den tiden du skulle få i permisjon? Og hvordan det føles når alle de dagene hvor du skulle holde storebror hjemme fra barnehagen blir borte. Jeg vet hvordan det føles å sende storesøsken i barnehagen hver eneste dag selv om du er hjemme. Du har ikke begynt på babyboken enda, ikke har du tatt de nyfødtbildene du skulle ta heller, ja for la oss ikke snakke om familiebildet, takkekort til alle som gav barselgave har ingen fått, storesøster har ikke begynt pottetreningen, storebror har ikke testet skia enda, stuegulvet har ikke sett en støvsuger siden i fjor. Ja appropo, nyttårsforsett….. Men vettu hva, Du og jeg, Jeg og du… Vi har akkurat fått en baby! Så la oss slutte å late som noe annet! Det er ingen krise at ikke nyttårsforsettene er satt og året er planlagt. Vi trenger ikke lage avtaler hver dag, svare umiddelbart på alle telefoner og meldinger. Eller at middagene noen ganger består av en grandis eller for all del en brødskive. For du og jeg, vi har akkurat fått en baby. Alle rundt deg sier nyt, kos deg, denne tiden går fort. Og vettu hva, de har rett. Det er ikke lett å nyte alltid, når mye av dagen består av gråt, bæsjebleier og såre pupper. Men plutselig, oppstår de magiske øyeblikkene som tilhører nyfødttiden. De du vil lengte etter senere, uansett hvor sliten du er nå.
Og da skal du nyte, ikke vaske gulv eller lage middag fra bunnen av. Ikke nå, det kan du gjøre senere. La babyen sove på brystet, kos deg med en bolle eller to, se en film med storebror etter han har hatt en super dag i barnehagen, ta en kafebesøk med en god venn når du orker, gå i pysjen hele dagen, sov når du vil. Det kommer til å gå helt fint. Kryp inn i den gode barselbobla og bli der en stund. Ikke bry deg om to-do listen. Den går ingen steder og har plass til et par punkter til. For du og jeg, Vi har akkurat fått en baby.
Hver eneste uke får jeg meldinger om hvordan det er å ha fem barn. De spør enten fordi de er nysgjerrige, fordi de sammenligner sitt liv med to små og ikke skjønner hvordan vi makter eller fordi de selv sitter med en bukett på fire og fundulerer på om de har plass til en til. Jeg kan svare kort og enkelt, å ha fem barn er ikke for alle. Det krever vanvittig mye. Samtidig gir det uendelig mye. Men, det er enkelte utfordringer som har dukket opp som jeg kanskje ikke hadde tenkt på. Problemer som kanskje eksisterer i andre familier også, men med enda flere mennesker blir ofte utfordringene større også.
Men sitter du å er nysgjerrig, fundulerer på en til eller bare lurer på hva som er våre utfordringer… vell. her har du
10 sannheter om å ha fem barn:
1.Du er i undertall. Uansett hvordan du regner på det. Du har flere barn en hender tilsammen. Rett som det er opplever du at du kommer til kort. Å ha en flokk rundt seg med små soldater som alle krever sitt, krever mye av deg. Spesielt om de er tette i alder. ´ 2. Du må ha buss. Jeg var optimist en god stund, tenkte sjuseter burde holde. Ha -ha-HA ! Det er jo ikke bare mennesker vi frakter, men hver og en skal minst ha med seg en ting, pluss de to minste trenger vogn, bleier, mat og ymse stæsj. Vi har ikke sjans å få plass i en syv seter, selv ikke i fantasien. 3. Hotell blir nærmest umulig. Og mens vi er inne på transport, det å reise er sannelig ikke bare bare. Såkalte familierom rommer fire, fem om du er heldig. Selv såkalte twinroom opplever vi å fylle til randen. Alle pakkereiser løper sin vei og vi er ikke mange menneskene unna å oppnå grupperabatt på ulike parker, men få nok til å betale noe vanvittig for en dag med moro. 4. Middag er håpløst. Jeg har faktisk ikke en eneste middag som vi alle liker godt. Ingen. Det er alltid en eller annen smaksløk som rynker på nesa og synes en eller annen ingrediens er grusom og bitter. 5. 4 barn er som barnefri. Vi har aldri barnefri, men tro du meg en unge borte og det føles ut som verden ligger klar for mine føtter. Det blir roligere, mindre å gjøre og ikke minst et hav av tid til å fylle på til de andre som er hjemme. Det er ikke mer som skal til. 6. Effektiv legging. Med nummer en brukte vi en time på legging, nå legges fem på samme tid. Poff poff poff, kveldsmat, bleieskift, tannpuss og høytlesning i et salig kaos av krokodilletårer, barnelatter og nattakoser. 7. Familien sirkus. Flere ganger har jeg opplevd at mennesker stopper opp i det vi tømmer bilen. Flere teller åpentlyst. Vipper brillene ned på nesa og sjekker enda en gang. Fem, telte jeg virkelig fem? Man blir en attraksjon, som et vandrende sirkus. Ren underholdning og ikke minst noe å snakke om for de fleste. Familien fem unger, fem! 8. Vern om dine favoritter. Rett som det er, er det jeg har handlet og gledet meg til å spise, spist opp før jeg i det heletatt får åpnet kjøleskapet. Vips så er skinken tom, juicen drukket opp eller vi er tomme for toalettpapir 9. Never ending story. Mens vi er inne på badet, klesvasken. Jeg grøsser bare ved tanken. Jeg husker ikke hvordan bunn av kurven ser ut, rett og slett. Jeg vasker klær hver eneste dag, bygger meg tårn med tøy som blir skitne før jeg rekker å putte de i skapet. 10. Hvordan rekker du over alt? Man blir vanvittig effektiv. Faktisk føler jeg at jeg får gjort mere nå enn med feks to barn. Barna gjør meg effektiv rett og slett. Det er mulig jeg ikke er så nøye lengre, lavere skuldre, litt mindre stressa.
En Kosesøndag med stor K. Rolig frokost, roligere enn vanlig. Begge gutta var en tur hos Besta og Besten og koste seg. Planen var å rydde, sysle, skrive litt og ta livet med ro til vi skulle reise over for ferdig dekket bord og deilig søndagsmiddag hos Svigers. En PERFEKT søndag med andre ord. Det ble som planlagt, mye av dagen min gikk til rugging og rydding og amming, mens mannen benyttet to hender fri med å skru så svetten spurtet. Vips så var formiddagen gått og vi kom oss avgårde til middag. Det luktet deilig mat i det vi åpnet døren og trådde inn. En kaffe og en prat måtte til før vi samlet oss alle rundt bordet. Det var da det begynte, det var da søndagsidyllen snudde. Minstemann fikk ut av det blå store krokkodilletårer, alt var galt og maten var han slettes ikke interessert i. Hyl og skrik passer som regel dårlig, men når både mor og far er så sultne at magene nesten vrenges blir ikke stemningen akkurat bedre. Det endte med at han fikk sitte på pappas fang mens han prøvde å få i seg litt fårikål mens den fortsatt var varm. Av og på med gråt, opp og ned av fang, plutselig var det ikke greit å være minstemann. Veslemor som satt i vippestollen bestemte seg for å kore med. Sutring eskalerte fort til gråt. Uhei som det satte stemningen. En svett middag unnagjort. Desserten måtte vente, ungene og lungene måtte få luft. Ut en tur, bedre stemning, inn igjen og værre ble den. Desserten ble kastet ned i magen, så stappet vi ungene i bilen og satte kursen hjem. Leggetid for minstemor passert og det sa hun klart og tydelig fra om. Storesøster som satt ved siden av så ikke særlig kvikk ut selv. Går det bra? sa jeg Jeg føler meg ikke så bra, sa hun. Da er vi to sa mannen. Jeg legger hånda på pannen. Han er glo varm, det er hun også. Vi kommer oss hjem, jeg bestemmer meg for å kaste unga i seng. En banan på vei ned trappa ble kveldsmaten Jeg fantaserer om en dusj mens det pusses tenner. Krysser fingre for at de legger seg greit og forholder seg venner Små hoder på puten, dynen over. God natt kjære små, nå håper jeg dere snart sover. Vi reiste friske, hjem igjen var 4 av 7 pjuske. Måtte natten bli bedre enn jeg frykter. Regner det? sier størstemann idet jeg gir han et kyss på pannen. Regner, hva mener du din tøysekopp? Hør da sier han, og setter seg opp. Vi hører det plasker og spruter, jøss tenker jeg så inderlig ille var det da ikke når vi kom hjem? Vi lytter litt, alle tre før jeg får en ekkel følelse i magen. Regnet er da så alldeles ikke ute. Jeg river opp døren og tramper nedover gangen, lyden av regn blir bare tydeligere og tydeligere. Så langt ifra regn, vannet vi hørte var en lekkasje. På rommet vi skal pusse opp sto spruten fra taket. Faen, jeg kan bare glemme den dusjen er min første tanke. Før jeg løper inn på rommet med stoppekranen og vrir om. Spruten blir til drypp og tilslutt stopper de, i gangen står to på 5 og 7 og måper og titter opp. Gå å legg dere sier jeg, og skyver de inn på rommet. Kan vi bade der inne? sier 5 åringen optimistisk og tvinner tomler. Jeg svarer ikke bare bretter over dynen igjen. Opp trappen hører jeg minstemor som er proppfull av feber gråter etter mamma og mat igjen. Søndagskvelden ble så langt ifra det jeg hadde tenkt. Basseluskene henger fortsatt i, og mamma lukter siden vannet ble stengt.
Følg min vei tilbake til normalen på snapchat: Idebankmamma
