En Kosesøndag med stor K.
Rolig frokost, roligere enn vanlig. Begge gutta var en tur hos Besta og Besten og koste seg.
Planen var å rydde, sysle, skrive litt og ta livet med ro til vi skulle reise over for ferdig dekket bord og deilig søndagsmiddag hos Svigers. En PERFEKT søndag med andre ord.
Det ble som planlagt, mye av dagen min gikk til rugging og rydding og amming,

mens mannen benyttet to hender fri med å skru så svetten spurtet.
Vips så var formiddagen gått og vi kom oss avgårde til middag.
Det luktet deilig mat i det vi åpnet døren og trådde inn.
En kaffe og en prat måtte til før vi samlet oss alle rundt bordet.
Det var da det begynte, det var da søndagsidyllen snudde.
Minstemann fikk ut av det blå store krokkodilletårer, alt var galt og maten var han slettes ikke interessert i.
Hyl og skrik passer som regel dårlig, men når både mor og far er så sultne at magene nesten vrenges blir ikke stemningen akkurat bedre. Det endte med at han fikk sitte på pappas fang mens han prøvde å få i seg litt fårikål mens den fortsatt var varm.
Av og på med gråt, opp og ned av fang, plutselig var det ikke greit å være minstemann.
Veslemor som satt i vippestollen bestemte seg for å kore med.
Sutring eskalerte fort til gråt.
Uhei som det satte stemningen.
En svett middag unnagjort.
Desserten måtte vente, ungene og lungene måtte få luft.
Ut en tur, bedre stemning, inn igjen og værre ble den.
Desserten ble kastet ned i magen, så stappet vi ungene i bilen og satte kursen hjem.
Leggetid for minstemor passert og det sa hun klart og tydelig fra om.
Storesøster som satt ved siden av så ikke særlig kvikk ut selv.
Går det bra? sa jeg
Jeg føler meg ikke så bra, sa hun.
Da er vi to sa mannen.
Jeg legger hånda på pannen.
Han er glo varm, det er hun også.
Vi kommer oss hjem, jeg bestemmer meg for å kaste unga i seng.
En banan på vei ned trappa ble kveldsmaten
Jeg fantaserer om en dusj mens det pusses tenner.
Krysser fingre for at de legger seg greit og forholder seg venner
Små hoder på puten, dynen over.
God natt kjære små, nå håper jeg dere snart sover.
Vi reiste friske, hjem igjen var 4 av 7 pjuske.
Måtte natten bli bedre enn jeg frykter.
Regner det? sier størstemann idet jeg gir han et kyss på pannen.
Regner, hva mener du din tøysekopp?
Hør da sier han, og setter seg opp.
Vi hører det plasker og spruter, jøss tenker jeg så inderlig ille var det da ikke når vi kom hjem?
Vi lytter litt, alle tre før jeg får en ekkel følelse i magen.
Regnet er da så alldeles ikke ute.
Jeg river opp døren og tramper nedover gangen, lyden av regn blir bare tydeligere og tydeligere.
Så langt ifra regn, vannet vi hørte var en lekkasje.
På rommet vi skal pusse opp sto spruten fra taket.
Faen, jeg kan bare glemme den dusjen er min første tanke.
Før jeg løper inn på rommet med stoppekranen og vrir om.
Spruten blir til drypp og tilslutt stopper de, i gangen står to på 5 og 7 og måper og titter opp.
Gå å legg dere sier jeg, og skyver de inn på rommet.
Kan vi bade der inne? sier 5 åringen optimistisk og tvinner tomler.
Jeg svarer ikke bare bretter over dynen igjen.
Opp trappen hører jeg minstemor som er proppfull av feber gråter etter mamma og mat igjen.
Søndagskvelden ble så langt ifra det jeg hadde tenkt.
Basseluskene henger fortsatt i, og mamma lukter siden vannet ble stengt.
 
 
 
 
 
Følg min vei tilbake til normalen på snapchat: Idebankmamma