Jeg burde egentlig sovet…
Men får det ikke til.
Jeg er sliten, tvers igjennom. Øyelokkene tunge som bly.
Allikevell klarer jeg ikke finne søvnen.
En liten bylt, 3 måneder stor,likevell minst.
Ligger ved siden av meg, med taktfull pust.
Brystet går opp og ned. små rykk i fingrene innimellom.
Det er nesten så hun snorker.
Jeg burde egentlig sovet.
Istedet ligger jeg her og ser, titter og beundrer.
Tenk at jeg har laget henne, hun er et resultat av kjærlighet jeg har til den fineste mannen jeg vet om.
Hun er en av fem.
Hun sutter litt på egen leppe, smokk nekter hun jo selvsagt.
Småsmiler litt mens hun småhikster før pusten roer seg igjen.
Hun er perfekt, fra topp til tå.
Bollekinn, potetnese og en pitteliten hake.
Hun har aldri tenkt en vond tanke.
Alt hun gjør er å lære, spise, sove og beundre, alt hun ser.
Jeg burde egentlig sovet.
Men må bare ligge her å titte litt til.
I morgen er hun større, i morgen kan hun enda mer.