Jeg får nesten vondt, når jeg ser bildene. 6 år siden i disse dager og vi har mimret.
Bildene er fra en av de lykkeligste dagen i mitt liv, likevel har jeg det ikke godt.
Selv i solskinn, pyntet i brudkjole er jeg omringet av uvær. Både inni meg og rundt meg.
Jeg står der å smiler, men smilet er langt fra ekte. Aller mest har jeg lyst til å finne en seng, krype under dyna og gjemme hodet under puta.
Jeg har ei på 4 år ved siden av meg, mannen har en på 11 mnd i hendene og i magen har jeg en voksende spire. Drømmen for mange, for meg et totalt kaos. Jeg skulle ønsket jeg kunne fortalt meg, det jeg i dag vet.
Der stod vi, som en drømmefamilie, et glansbilde i brudestas. Nygift og lykkelige.
Overvektig og depressiv var slik jeg følte meg. Skulle jeg bli mamma til tre? Jeg som knapt hadde overskudd til å komme meg ut av sengen. Som hadde dager hvor jeg følte bare det å puste var en anstrengelse.
Dager hvor jeg ikke orket å se et menneske, vekslet et ord. Bare være i fred, ikke en gang være mamma.
Jeg skulle ønske jeg kunne fortalt meg at jeg bare om litt vil omfavne det å være mamma med alt jeg har. At jeg om noen år vil være omringet av en flokk med små som vil gjøre meg så stolt at hjerte svulmer og tårene triller. Som vil lære meg ting jeg ikke viste både om livet og verden. Som vil utfordre meg som vil gjøre meg sterkere, tålmodig og takknemlig.
Takknemlig, Jeg var uendelig takknemlig den dagen, den fineste mannen jeg visste om fortalte høyt til alle at det var akkurat meg han ville dele resten av livet med.
Men hvorfor kunne jeg ikke skjønne.
Hva var det med meg, som fortjente han? Den fineste jeg visste om.
Jeg skulle ønske jeg kunne vist meg hvilket team vi er i dag, hvordan vi går sammen som hånd i hanske. Utfyller hverandre og ikke hadde noen av oss klart oss uten den andre. Hvordan vi som i en dans sjonglerer unger mot samme mål.
Det krevde mye av meg, den dagen. Å stå der i oppmerksomhetsglansen. Alle øyne rettet mot meg.
Blits som blinket og et kamera om hvert et hjørne.
Jeg hatet den, oppmerksomheten. Måtte ta meg pauser, flere ganger den dagen Bare for å kvinne meg opp til å gå ut igjen.
Jeg trivdes lite med å være hovedatraksjonen, følte meg beglodd. Følte alle målte meg, snakket om hvor tykk jeg var.
Jeg satte tanker i andres hode, hørte ord som ikke ble sagt.
Kvelden før, gråt jeg. Ingen lykke tårer, gode tårer eller rørte. Men tårer fylt med udugelighet. Jeg følte meg mislykket. Som en som ønsket mye men aldri klarte noe. Ikke hadde jeg fullført skole, ikke hadde jeg jobb, ikke klarte jeg engang å være en ordentlig mamma.
Hva hadde vel jeg oppnådd?
Knapt sosial liv jeg stengte meg inne for å skåne meg selv og verden rundt meg for den jeg var.
Hvor skulle dette ende, jeg som knapt orket å møte dagen. Hva var det jeg skulle kjempe for.
Jeg skulle bare visst.
Kjære meg, jeg skulle bare visst.
Jeg var nær ved å gi opp, barna og mannen holdt heldigvis et godt tak i livbøyen. De hjalp meg å holde hodet over vann når stormen herjet som verst.
Jeg gav ikke opp, heldigvis.
Det ble som alle sa, det ble bedre. Mye bedre.
Kampen var tøff, seig som få. Til tider som kvikksand. Dro meg ned så jeg nesten trodde at kampen var over. Men så fant jeg en rot å gripe tak i, tvi holde i, til jeg hadde styrke nok til å dra meg opp.
Jeg stod der på trappen, et barn i hver arm og et i magen.
Følte jeg hadde mer enn nok, likevel lite å leve for.
Jeg skulle bare visst.
Visst hvor bra dette skulle bli,
Jeg skulle bare visst hvordan livet på kort tid kan endre seg
Hvordan livet er verdt å kjempe for, uansett hva.
Alltid.
Jeg skulle ønske jeg kunne gitt meg en klem den dagen. Hvisket i øret.
Hold ut jenta mi,dette blir bra. Veldig bra, jeg lover
Jeg vet ikke om jeg hadde trodd på meg, men kanskje, kanskje hadde et ørlite håp begynt å spire.
Livet kan ikke planlegges, vi må ta det som det kommer. Alle opplever vi motbakker.
Og selv om svetten pipler og pulsen er på maks får vi alle se utsikten når vi kommer på toppen.
Noen bedre trent enn andre, men toppen når vi. Bare vi fortsetter å gå.
Jeg er full av arr, noen synlige, andre lettere å gjemme.
Men herdet er jeg, rakrygget som få.
Sårbar også, selvfølgelig.
Veien er fortsatt kuppert, rett som det er venter en motbakke rundt svingen.
Men så fort jeg snur meg, vet jeg jo. At det blir bedre, bare man når toppen.
Alt ordner seg, tenk over det, det gjør jo det.
Kanskje ikke alltid slik du hadde tenkt, men en ny sti kommer alltid tilsyne og hvem vet hvor den tar deg?
Jeg hadde ingen aning, 6 år siden.
Der jeg stod på trappa med en i hver arm en i magen og verdens fineste mann.
Hva som ventet meg, rundt neste sving.
Og står du, med en storm i hjerte og en vind som suser i ørene.
Vit, at det blir bedre.
Jeg lover.
Du skulle bare visst.
Takk!❤️ jeg skulle gjerne hatt den samme klemmen nå.
❤
Å herlighet, du altså! Du er så tøff som deler så vanskelige, men reflekterte tanker! Du er helt rå!
Du legger ordene i munnen min? Jeg vet akkurat hvordan det føles. Var der selv, for 3år siden?
Digger bloggen din og du gir så mye av deg selv og dine fine? Kjempe gøy å følge!
Så ærlig og rett fra hjertet! Blir helt rørt av det du skriver. Du er tøff som deler de vanskelige tingene og. For en viktig jobb du gjør! Takk? Digger bloggen din. Nydelig både du og barna!
Klem ❤️
Ååå! Nå kom tårene – takk for at du deler!
Vi er litt i samme båt, jeg har slitt med depresjon i snart ti år, men i dag har jeg lært meg å leve med, og ikke jobbe mot, depresjonen. Nå er den en del av meg, erfaringer på godt pg vondt, som jeg ikke tror jeg vil være foruten faktisk!
stor klem til deg som er så tøff og deler!
Åååå som det treffer, langt inni hjertet, tårene triller❤️ Takk for at du deler og setter ord på alt det vanskelige. Vi har også vært i den vanskelige stormen, har kjempet oss gjennom. Og livet er virkelig alltid verdt å kjempe for❤️
Det var helt utrolig godt skrevet!!! Tusen takk ❤️❤️❤️.
Så fantastisk og vondt å lese ??du er jaggu ett forbilde , modig som få som deler dette. Livets tøffeste turer, det er spesielt å se tilbake på. Du sier noe , hadde man bare visst hvor bra fremtida skulle bli der man stod med tungt hjerte. Du har kommet så langt, og oppnådd så mye! Ser veldig opp tid deg?? Fortsett å Nyt livet som du nå gjør,vakre du med dine 5 fine kronblader? Stor klem fra Ninnimor
Nydelig ❤️ Jeg ser opp til deg, du vakre kvinne! Både på innsiden og utsiden! Og jeg trengte den teksten nå, det skal gudene vite!
Tusen takk kjære Nina for at du gjør det enklere for meg å være meg, tusen takk for at du gjør det enklere for meg å være mamma til mine fire små, tusen takk for at du gjør det enklere for meg å være kone/kjæreste! Du e så brutalt ærlig og tøff som dele så mye av deg selv og familien din! Tusen takk ❤️
<3
Utrolig fint og modig skrevet ? vi alle trenger nok en snill stemme som hvisker oss i øret og forteller at det vil bli bedre. De vakre små som vi ved et mirakel klarer å lage, gjør virkelig livet verdt å leve. Selv med mye frustrasjon i blant. ?
Noen ganger når jeg leser her er det som å lese om sitt eget liv. Litt sånn creepy men vi er vel bare like.
Kjære Nina <3 Du er en av de sterkeste personene jeg vet om.. Og når jeg sier sterkeste, så mener jeg ikke at du aldri bukker under for noe,, MEN nei, du gir ALDRI opp, selv om ting blir for tøft for deg og du føler kvikksanden drar deg ned!
Du, kjære Ninamor… DU har vist verden at ved aldri å gi opp, så når man sine mål! Og det deilige og flotte er at du tør innrømme noen "nederlag" også! Men du håndterer de slik at de IKKE blir nederlag… Derfor er du i mine øyne en av de tøffeste og sterkeste personene jeg kjenner!
Og du, DU kjære Ninamor, DU viser verden at man får til det man virkelig vil og ønsker, bare man tar tiden til hjelp og er villig til å ta imot hjelp fra dem du er glad i <3 Og du, du Ninamor, har nettopp gjort det. Med mannen du elsker ved din side har du tatt alle utfordringene på strak arm! Samtidig har du vist at det ikke er lett å gjøre det, når man har noen demoner å jobbe imot! Men du, DU Ninamor, du har virkelig motbevist dømmende ord fra mennesker som ikke burde være negativ mot deg.. Du har vist dem at det de har sagt ikke stemmer! DU har jobbet så hardt og grundig med de og situasjonen at du har tatt lærdom av det som har blitt sagt, og så har du bevist at DU, DU er ikke slik de sa! -du er deg med egen fri vilje og en vilje av stål! DU har vært din egen "lykkesmed" og fått livet slik du ønsker det, og slik du og Jan-Anders vil at livet og familien deres skal ha det <3
DU Ninamor, DU skal vite hvor stolt jeg er av nettopp deg! Jeg vet hva du har jobbet deg igjennom og du har aldri gitt opp. Det er som du sier, dere to og alle barna fyller hverandre ut og gjør livet godt for hverandre <3
Jeg ER så utrolig stolt av deg Ninamor, og jeg er så glad for å ha blitt kjent med deg. Jeg lærte en del ting de tre månedene vi "bodde" sammen! Jeg hjalp deg, og du hjalp meg, og det mer enn du aner! Og det å få lov å følge deg og familien din, slik dere deler, det er fantastisk, og det er lærerikt <3
Ninamor, jeg er så stolt av deg og jeg er fortsatt veldig glad i deg <3 Og jeg gleder meg til å fortsette å følge med deg og familien din <3
Ta godt vare på deg selv og hverandre, og fortsett slik du og dere lever livet, dere har nok fortsatt deres "demoner", men dere har lært hvordan dere skal håndtere problemene deres, og derfor har dere det så fint sammen.
Jeg unner dere alle sammen en riktig herlig framtid, og jeg er så glad jeg er en del av den, for dere er så herlige å følge<3
Gode klemmer til deg og dere fra meg, din, "jeg kunne vært mammaen din" venninne <3 <3 <3
???????
Jeg kjenner din smerte og håpløshet. Takk for at du deler på slikt ekte vis. Da blir det ikke bare “tomme ord” og klasseroms-oppgulp, det blir reelt og gir lys i tunnel til de som sliter.
…
fantastisk
Du er en engel…
fy søren denne teksten traff meg midt i hjertet. jeg har nylig meldt meg på grete roede kurs og har begynt i dag med min sunne livs stils endring. jeg var veldig fin å sprek før, men ja, slik du skriver..livet skjer og plutselig er du 120 kilo. jeg har aldri i mitt liv vert så stor. målet er å komme inn i str 42. det skal jeg klare=) er ikke så veldig gammel heller, så jeg må trene mye å holde meg i aktivitet, å vei maten.
❤️❤️
Du er den sterkeste jeg kjenner, og jeg er veldig glad i deg. Vi kommer alltid til å ha et sterkt bånd❤️
? Tårene fosser her nå? Takk for at du delte dette?? Dette gir meg håp om at jeg kan også greie det meste??
Mvh Christin G Halvorsen aka gaustad82 på snap??