Hvordan er det egentlig å føde?

Om du er som meg, har du nok googlet det.
Ja kanskje googlet du akkurat nå og havnet her inne, hos meg.
Du sitter kanskje med en kul på magen, i full firsprang på vei mot slutten av svangerskapet.
Kanskje har du bare en liten måned, kanskje uker ja til og med dager til det store skal skje.
Fødsel er både skummelt, vanskelig og spennende å forholde seg til.
Selv når vi har kommet så langt som til 2018 er fødsel en av de tingene vi ikke helt kan kontrollere.
Det var kanskje det jeg slet mest med, i forkant av alle mine fødsler.
Det å ikke vite når.

tikkende booombe

Jeg husker, med mitt første barn, var jeg blant annet livredd for at vannet skulle gå mens jeg var på butikken.
Statistikken sier at 10-15%  opplever at fødselen starter med vannavgang og da svært få som opplever den slik vi ser den på film.
Med andre sjansen for at det skal skje er minimalt, allikevel en av mine største frykter.
Jeg hadde fødebagen stående klar fra uke 30 og trodde grunnen det kunne skje NÅR SOM HELST den dagen jeg bikket uke 37.
Statistikken derimot, tilsier at jeg som førstegangs skulle gå overtid.
At jeg skulle føde var både ubegripelig og uendelig virkelig.
Jeg skulle få oppleve livets under, bringe et liv til verden.
Jeg skulle føde… JEG!!?
Jeg leste flere bøker jeg hadde gjort i mitt korte liv til nå.
21 år ung, alikevell følte jeg meg veldig klar for å bli mamma.
Vi følte oss klare til å bli foreldre.
Jeg leste om faser, pusteteknikker og fødselstegn.
Om slimpropp, tang og klyster.
Bøker som forklarte pressetrang, stjernekikkere og at det er normalt å bæsje på seg.
Men ingen fortalte meg  hvordan det er å føde?
Hvordan er det egentlig å føde?
Utrykket “praksis og teori er to forskjellige ting” har du kanskje hørt?
Jeg tenker at det stammer fra en jordmor 😉
For til tross for at jeg hadde lest meg opp og ned på alle fasene på en fødsel, hadde jeg ingen peiling på hva som ventet meg.

Fødsel, det burde egentlig vært det mest normale å snakke om.
Og da mener jeg ORDENTLIG om.
Vi er nesten der, vi snakker mer om fødsler enn noen gang.
Bøker, Instagram, fødselshistorier på blogger, forum osv. T
v program hvor vi følger gravide par gjennom innspurt i svangerskap og fødsel.
Vi er der.. neste..
Vi mangler fortsatt litt.. jeg mener..
Har du noen gang sett en morkake bli født på tv?

Jeg er for at vi skal snakke enda mer.
Enda mer om det øyeblikket som gjør at livene våre endres, på godt eller vondt.
Ja kanskje til og med begge dele, for det er overveldende. Man ramler inn i en fødsel som seg selv og kommer ut igjen som en mamma.
Måten en fødsel oppleves og bearbeides på i etterkant er med på å forme barseltiden og hvordan man selv har det i etterkant.
Enten man vil eller ikke så er fødsel med på å forandre livet ditt ganske så mye.
Så lurer du kanskje på, hvordan det er å føde.
Og godt ned i innlegget kan jeg fortelle deg at det er umulig å fortelle deg.
En ting er smertene, men sannheten er at smerter kun er en liten del av det å føde.
For den største delen av en fødsel handler om følelser.
Og ingen, selv ikke du vet hva du vil føle når fødselen er i gang.
Jeg har lært på min reise som fembarnsmor, at det er uendelig viktig hvordan du har det når det nærmer seg termin.
Mitt beste fødselsforberedende tips er å ta ekstra godt vare på seg selv både psykisk og fysisk.

Fyll på med ting man liker å gjøre, som gjør godt, som gir deg gode følelser.
Søk hjelp om du sliter med negative tanker.
Vi er blitt flinkere til å snakke, dele.
Men vi holder fortsatt igjen.
Det er ikke bare morkaken, men også tankene og følelsene under en fødsel.
Jeg har selv født fem ganger, og har en hel regnbue av fødselserfaringer å vise til.
Jeg har vært sterkt preget av fødselsangst og jeg har følt meg som Superwoman.
Jeg har vært livredd og uendelig lykkelig.
jeg har følt avsky og jeg har vært hodestups forelsket.
Jeg har vært ut av meg selv og helt tilstede.
Jeg kan ikke fortelle deg hvordan det vil være å føde for akkurat deg.
Det jeg derimot kan fortelle deg..er at uansett hva.
Så vil det å føde være noe av det råeste, skumleste, tøffeste og etter en tid kanskje noe av det vakreste du har gjort.
Jeg lover.

Følg oss gjerne på vår Snapchat: Idebankmamma

3 kommentarer
    1. Ja den jævla morkaken ingen snakker om. Det var tilfeldig at det plutselig ble nevnt ordet etterbyrde, å føde etterbyrden – da jeg kviknet til. Hva faen betyr det? Skal jeg føde to ganger? Kommer det mer ennbabyen vår?! Enda godt jeg fikk vite om det da, og tenker at skolen virkelig har feilet! Hvorfor har ingen nevnt dette? Og hvorfor har ikke det vært en del av pensum på skolen?
      Heldigvis var denne etterbyrden ikke særlig til bry! ???

    2. Personlig skulle jeg ønske at det ble fokusert mindre på at det er vanlig å gå over tiden og at fødsel ofte tar laaang tid for førstegangsfødende. Når vannet gikk 17 dager før termin og lillemor var ute halvannen time etter at riene satte i gang, skjønte jeg i grunn ikke hva som skjedde før det var over. Overhodet ikke traumatiserende, men en spesiell “ut-av-meg-sjæl-opplevelse”. Neste gang var jeg mentalt forberedt lenge før og var så mye mer med på hele fødselen, selv om det gikk enda raskere med nummer to.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg