Om 3 dager skal huset fylles med mennesker vi er glade i, og vi skal feire våre to minste i familien.
Dobbel navnefest står på planen.
Og akkurat nå kan jeg ikke fatte og begripe hvordan vi skal få dette i havn.
Akkurat nå sitter jeg midt i en stue dekket av et salig kaos, eneste som skinner er vinduene som min svigermor har vært så vidunderlig å vasket for meg.
Lyset skinner inn på mitt kjøkken og stue som det aldri har gjort før, det er så deilig..men samtidig viser det meg at
det er i grunnen det eneste som er vasket.
Jeg burde jo lære meg nå, etter noen år sammenhengende som småbarnsmor at ting sjeldent går på skinner.
Men det er jo lov å håpe..at man innimellom skal ha flaks?
Vel…. her sitter jeg da. Godt plantet i sofaen og alt jeg tenker på er å sove, for er det noe jeg ikke har gjort i det siste er det nettopp å sove.
Minstemann i familien er syk på dag 13 og akkurat i det vi trodde han var i ferd med å bli bedre snudde alt og feberen skøyt i været, brystet ble tett og formen slapp. Den blide lille sprellemannen ble bleik, slapp og pjusk. Stakkars lille.
Natten vi hadde til i dag, var langt ifra fylt med søvn, det var byssing, rugging, trøsting, mating og jevnt påfyll av Paracet for å prøve å lindre litt.
Og oppi alt har det skjedd enormt mye på jobb, i familien og med barna.
Navnefesten har vært noe jeg både har sett frem til og gruet meg til..på mange måter.
Mye har skjedd siden vi hadde navnefest sist, og mange som jeg hadde tilstede da, vil ikke være tilstede denne gangen.
Det er både vondt og trist, når det blir slik.
Men etter å ha fått tømt tanker og følelser litt med dere på snap fikk jeg ristet det av meg og til tross for alt, begynner jeg å glede meg litt.
Det skal bli enormt stas å gjøre litt stas på de to minste i familien, bare Daniel blir bedre i formen og nå så blir dette her bra.
I morgen er det en ukalkulert hellidag, det betyr tre barn hjemme..
og to do listen er eviglang 🤣
Måtte bare denne natten bli full av søvn.. det er jo lov å håpe?
Nei, jeg får prøve å tenke slik, det som blir gjort er en bonus, og det vi ikke får gjort, vel mest sannsynlig er det ingen krise.
Det bare kjennes slik ut 😉
Min mann har en fin plan på lange to-do-lister som virker uoverkommelige. 😘
Skriv alle gjøremål ned på et ark.
Se over dem, og kjenn på hvilken du gruer deg mest til!
DENNE begynner du med!!!!!
Da er plutselig det verste gjort! 👍👍👍
Så gjør du unna alle tingene som er gjort på et minutt eller tre, og VIPPS så er lista plutselig mye mer overkommelig å ha med å gjøre!!!