Du er så fin, vet du det…
Skikkelig fin er du.
Hva han forstår der han ligger å gløtter opp mot meg med store klare øyne er jeg usikker på.
Men jeg sier det likevel hver eneste dag.
Denne stunden er vår lille stund, meg og han.
Kveldstunden er noe jeg ser frem til, rolig, varm og trygg.
I et mørkt rom, med rolig musikk, familiens kveldsstøy i bakgrunnen, men i rommet er det bare oss to.
Og straks, sover du.

Det er noe helt unikt med disse små, så ekte, så tvers igjennom gode.
De har aldri tenkt en vond tanke de, hverken om andre eller seg selv.
Det er rart å tenke på, at hun var der hvor han er for 12 år siden hun også.
Hun som fyller 13 år i morgen.
For 12 år siden, var hun knappe ett, bekymringsløs og med enkle tanker.
Tiden forandrer seg fort.
Alt for fort.

Jeg har frydet meg over fremstegene til mine små, samtidig som jeg har tviholdt litt på tiden, for jeg skal være ærlig, jeg gruer meg til det som venter meg og den vesle store jenta mi nå.
På mange måter er både bleieutslett, våkenetter og såre pupper easypeasy i forhold til hva som venter oss nå.
13 år og verden for dine føtter, jeg liker å si det til alle mine barn, du kan bli akkurat hva du vil, bare du prøver hardt nok.
Det har jeg selv erfart.
Men jeg vet, inderlig godt, når jeg sier det.
At de vil møtc utfordringer, motstand, til og med hindre.
Mennesker og annet vil påvirke de, enten de vil eller ikke.
Og for all del, jeg sier ikke at all påvirkning er negativ.
Men en del av de krever at de står temmelig rakrygget og sterk uten å bli knekt.
Og midt oppi alt dette, skal de finne ut hvem de egentlig er.
Jeg husker så godt, du var tre år.
Hadde akkurat fylt, og vi hadde for første gang sammen vært å handlet kjole.
Du hadde fått bestemme og var stolt som få.
Vi stod på badet, du nydusjet og nygredd foran speilet.
Jeg kneppet igjen kjolen bak mens du stod å tittet i speilet.
jeg gløtter opp og ser du smiler lurt.
Hva smiler du av spurte jeg.
Jeg smiler fordi jeg er vakker, sa du og smilte enda bredere.
Jeg håper og tror du kan smile til speilet i dag også av samme grunn, for det er du.
Inderlig vakker, både utenpå og inni og akkurat det vet jeg at jeg ikke kan fortelle deg mange nok ganger.
Jeg vet så inderlig godt at det venter mye rundt neste sving som vil få deg til å tvile.
Jeg kommer til å gjøre alt i min makt, for at du stadig skal bli påminnet hvor fantastisk du er,
fordi du er akkurat den du er.
At du er unik, og god nok.
Akkurat slik du er.

Jeg vil at du skal vite, at så lenge du er snill mot andre og deg selv, kommer det til å gå deg vel.
Det er helt sant. Jeg lover.
Selv om jeg det er en stund siden, husker jeg det godt.
Hvor vanskelig, men samtidig ufattelig spennende det var å være 13 år.
Det skjer så mye i tiden fremover, det har det jo for all del gjort frem til nå også, men forskjellen er at man er seg selv bevisst.
Man merker så inderlig godt at man både tenker, føler og ser annerledes ut enn hva man gjorde før.
Alt er i endring, kroppen, meningene, oppfatningene av verden og seg selv.
Er ikke rart man også da er ekstra sårbar.
Sårbar for andres meninger og ikke minst påvirkningskraft.
og i 2020 er det MYE påvirkning å ta imot.
Mye mer enn hva noen annen 13 åring i tidligere generasjoner har måttet stå i.
Og akkurat nå, gjør vi voksne ingen god jobb for å skjerme og støtte dere gjennom den tøffe
tiden dere nå skal gjennom skal jeg være ærlig.
Men heldigvis, kan man lære, selv om man er voksen.
heldigvis kan vi lære av våre handlinger, bare vi vil og tørr.
For det er det det handler om.
Som voksen har man også dessverre utviklet en ufattelig god evne til å lukke øynene og overse hvor det brenner.
Så lenge det går, helt til det lukter svidd og det brenner i nesa.
Jeg tror om sagt ingen generasjoner før deg, har opplevd en så tøff tid som du har i vente nå, press og påvirkning tatt i betrakning. Og det aller værste er at jeg på mange måter ikke kan følge deg gjennom det. For det er så mye du ser, som ikke jeg ser.
De er over alt nå, mennesker og bedrifter som ønsker å fortelle deg det ene eller andre. Og nå snakker jeg ikke om de fysiske, men de som ligger i lomma og bare venter på at du skal ta en ørliten gløtt på skjermen jeg som mamma sjelden har tilgang til.
Og innimellom, sniker de seg på som sleipe åler, uten at du merker det får de deg til å tvile.
Jeg kan ikke følge med alt, du har både rett til privatliv, og ikke minst gjøre ting uten at jeg er med på alt.
Det er mange råd jeg kan gi deg,
men er det ett jeg virkelig vil du skal huske så er det følgende:
Husk at DU bestemmer hvem som skal få påvirke deg.

Å bli påvirket er ikke bare negativt. Påvirkning kan også sees på som inspirasjon.
Til å tørre, tro og ville.
Og det er bra, veldig bra.
Om man derimot kjenner på tvil og usikkerhet, ja kanskje til og med utilstrekkelighet, er det på tide å ta grep.
Jeg tror dessverre vi aldri blir kvitt de, til tross for at vi har noen fantastiske mennesker der ute som kjemper kampen.
Jeg heier på de, stoler på de og beundrer de. Men vet også godt at jeg har en jobb å gjøre som forelder. De kan ikke kjempe denne kampen alene. Og om vi ikke får bukt på disse menneskene som tenker penger før mennesker, har vi jammen meg en jobb med å gjøre dere til noen skikkelige mennesker som tåler en støyt.
Og ikke minst, har du en jobb du må gjøre, enten du vil eller ikke.
Du må kjempe en kamp hver eneste dag, med å stole på deg selv.
Du skal vite at jeg stoler på deg, heier på deg, og støtter deg.
Og jeg er her ALLTID for deg.
Uansett.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske