Hvor mange ganger må man gjøre noe før man blir vant med det, eller føler man mestrer det?
Jeg tror ikke det finnes noen fasit, enkelte ting kan man gjøre igjen og igjen og igjen og likevel føle det er første gang.
Andre ting, kan man kjenne at man mestrer mer og mer etterhvert.
Enkelte ting blir man knallgod på, andre ting skulle man så inderlig ønske man iallfall kunne føle på en ørliten mestringsfølelse når man prøver og prøver og prøver.
Livet, er generelt fult av prøvelser i større og mindre grad.
Noen ting blir lett som en plett, som å knyte skoene feks.
Husker du hvor vanskelig det var? Når du klønet med to ører og rundt i ring og ut?
Tenker du i det hele tatt på hva du engang gjør nå?
Kanskje du til og med gjør det mens du ser på noe annet?
Men så har du andre ting, du bare ikke fikser, til tross for at du har prøvd flere ganger.
Kanskje er det noe praktisk? Noe fysisk? eller noe psykisk?
Henge et bilde rett, jogge, eller sorg?
Uansett hvilken ramme du velger, sko du har på eller mennesker du mister er det like ille hver gang.
Jeg har det slik, med fødsel.
Jeg har født mer enn de fleste, over dobbelt, faktisk trippelt så mye som gjennomsnittet.
Jeg måtte dra opp kalkulatoren, matte er forøvrig også på lista.
Og det er nesten 5 ganger så mye som den gjennomsnittlige befolkning.
Det til tross,
Fødsel er noe jeg mestrer svært dårlig.
Altså for all del, jeg har født, vaginalt, alle seks gangene.
men jeg har det langt ifra godt.
Psyken mister kontroll, angsten tar over og jeg blir spist opp.
Sakte men sikkert i dagene, ukene mot fødsel mister jeg en liten bit av meg selv.
Det jeg derimot har lært meg, og mestrer godt, er å be om hjelp.
Be om støtte, omsorg og en trygg sirkel rundt meg.
Det tok sin tid det også, vi vet jo alle at det krever sin kvinne, å be om hjelp.
Det fine er at det er så inderlig verdt det.
Og når man har gjort det mange ganger, blir terskelen lavere og lavere, folk stod nærmest beredt nå, som vi ble overrasket med den som kommer nå, til syvende og sist.
Jeg måtte knapt be om det. De stod klare, de jeg trengte. For å støtte meg og oss gjennom denne siste kampen.
Hun hadde endelig fått badekaret for seg selv, og et meget etterlengtet bad var et faktum.
Jeg satt tålmodig badevakt på toalettlokket ved siden av, prøvde å koble litt av mens hun turnet rundt der å nøt stillheten, egentiden, og et deilig skumbad.
Jeg benytter tiden til å skrolle, hadde akkurat svart jordmor som beklagelig måtte meddele at hun ikke kunne ha oppfølgingstime med meg som vanlig pga situasjonen. Hun beklaget, snill og god som hun er og ba hun meg ta kontakt med legekontoret for videre oppfølging mot fødsel.
At det er en klar og tydelig grunn til at jeg går til henne og ikke legekontoret for oppfølging trenger jeg kanskje ikke å si.
Men selvfølgelig, når man ikke har noe annet valg, så er legekontoret helt greit.
Utfordringen nå er bare det at hele legekontoret mitt er i karantene i minst to uker pga en ansatt er påvist smitte
Jeg klarer å holde meg samlet, dette må jo bare løse seg, på et vis.
Så sprakk det, tårene bare trillet uten kontroll.
Gråter du mamma?
Hun i badekaret var tydelig litt tilstede i min verden også.
Ja det gjør jeg, sier jeg og tørker tårene bort mens jeg smiler tappert.
Ja jeg gråter vennen min.
Hun ser på meg en stund, rynker nesa mot meg og prøver å sjarmere meg med et smil.
Hun klarer det.
Jeg må le av henne, sprute litt vann for å få henne å gi seg.
For akkurat nå, kjenner jeg at tårene bare må få trille litt.
Det er fortsatt 3 uker igjen, til fødsel, om jeg er heldig.
Og for all del, mye kan skje frem til da.
Men skal man forholde seg til realiteten, er det mye som tilsier at ikke mye vil være annerledes innen den tid.
Og jeg, fatter ikke hvordan jeg skal få det til.
Frykten for viruset er borte, det er situasjonen jeg er redd.
Hele, forbanna situasjonen.
For all del, jeg vet det går.
Men jeg må ærlig innrømme at jeg vil så inderlig inderlig gjøre dette, den siste gangen til en så god opplevelse som mulig.
Jeg vet hva som skal til, og nå mister jeg brikke etter brikke.
Den tette oppfølgingen mot mållinjen er borte, og nå må jeg pinadø mestre siste runde selv og.
Det skal gå, det må det bare.
Jeg vet bare ikke hvordan.
❤❤❤❤❤ sender varme tanker vestover. ❤❤❤❤❤
Jeg fødte for ett år siden, og kan ikke forestille meg hvordan det hadde vært om det var nå jeg skulle føde! Men er det noen som jeg trur kan takle denne utfordringen bra så er det deg! ❤️ Tårer er tegn på styrke❤️ Håper virkelig situasjonen er rolig og at du får en perfekt siste fødsel som du fortjener 🙌🏼
Gode tanker og varme klemmer sendes til deg ❤❤
Tenker på deg❤️
Situasjonen generelt kan være tøff for alle og enhver og da skjønner man at det er ekstra tøft å være gravid og skulle føde snart midt oppe i dette.
Kjære, gode, vidunderlige du ❤
Tenk hvilken følelse av mestring du vil sitte igjen med etter dette…..
At du, den aller siste gangen du skal føde, klarer det på egen hånd. Forberedelsene i forkant, dine egne følelser, din egen angst. Du klarte det helt selv. Kun du… Hvis ikke det er en verdig avslutning på all føding- så vet ikke jeg ❤
U got this 🤘
Dette klare du♥️men sender deg varme tanker
Jeg heier på deg Nina! Du er tøff, det vil gå bra! Har fulgt deg siden Matilde ble født, nå gleder jeg meg til å “hilse på” lille Tobias. ❤ Store klemmer til deg og dine. 😊
I hvertfall siden Jonatan ble født…😅
Det kommer til å gå kjempebra med deg og fødsels og alt 😊. Ikke vær redd. Dette går bra. Det er mange utfordringer for deg nå men pust godt snik deg inn på soverommet eller badet i ni mellom og pust rolig og lukk øynene og se for deg hvordan du ønsker det skal være om tre måneder. Se for deg gleden og kjærligheten. ❤️. Det kommer til å gå bra 🤗
Varme tanker til deg❤️ Tenk på hvilket mirakel du nok en gang har laget, og prøv å glede deg til å mestre og overvinne det maratonløpet en fødsel er. Du er supertøff! Dette klarer du💪😘❤️
Masse lykke til dette klarer du❤️❤️
Varme tanker til deg. Dette går nok veldig bra skal du se 😊 Er gravid selv, så er ikke noe kult med dette viruset nei. Håpe det forsvinner snart. Ønsker deg masse lykke til. ❤ Du er tøff ❤
Stå på Nina !!!Unødvendig kommentar for det er akkurat det du gjør .
Står på for deg selv og dine små soldater som kaller dem for ❤.
Du er sterkere en det du tror Ja ,det har du vist gang på gang.
Denne gangen har du enda større heiagjeng med deg
Tenk på det når du er i fødestua En heia gjeng som vil deg alt godt.
En heiagjeng som visker deg i øre Dette klarer du Nina Nå er dagen her som mange med deg har ventet på. Familien blir komplett og søsken hjemme kribler det i .Tenk nå skal de snart møte lillebror Tobias.Håper/ Regner med din bedre halvdel står ved din side ved fødselen. ( om ikke vet han hvor tøff du er og at dette klarer du. )
Lykke til Nina . Du er rå. Jeg heier på deg.❤
Termin om 7 dager selv, førstegangsfødende og føler akkurat på det du føler.
Det ble mye å ta hensyn og mye informasjon på bare noen dager. Føles uvirkelig. Som en film? En skikkelig dårlig film.
Styrkeklem sendes fra Vestlandet, vi er flere om det.❤️
❤️
Sender masse varme tanker ❤️❤️❤️❤️ Å klemmer 🌷❤️
Jeg heier på deg Nina🙌🏻🙌🏻🙌🏻
Du er rå❤️
Uffa Nina, tenker mye på deg 😘😘😘
Nå spør jeg kanskje dumt, men er det mulig med hjemmefødsel for dere?
Nå husker jeg ikke hva du har trengt av lystgass eller slikt, men kanskje en jordmor kan komme hjem til dere?
Må da uansett vere mindre fare for smitte med én person inn til dere, enn at du skal på fødestuen?
kanskje du hadde følt deg tryggere da?
Jeg bare spør, for jeg vet ikke hva du trenger ved fødsel 🙂
klem fra ei som digger deg og måten du skriver på og måten du deler hverdagen deres 😘😘😘
Sender gode klemmer. Kjenner meg igjen i det du skriver mtp fødsel, og kan ikke tenke meg hvor ille det må være når det har blitt sånn her på slutten. Tenker på deg ❤️❤️❤️
Sender deg månge gode klemmer ♥️♥️♥️♥️♥️
Lykke til og ikke stress nå til slutt alt blir det bra lover deg
Jeg har termin samtidig som deg, faren er ikke i bildet lenger og dette er min første. Skulle få kjempeoppfølging, ekstra barsel, en til en oppfølging. Istedet er alt av omvisning, oppfølging, jordmortime etc kansellert. Får være max 1-2 dager på sykehuset etter fødsel, og må føde alene. Gruer meg kjempemasse – så jeg skjønner deg kjempegodt. Det er ikke like lett for andre å forstå, og setninger som “det klarer du” kommer som perler på en snor. Og det gjør både du og jeg. Det er liksom ikke det. Det går jo fint. Men var ikke slik det skulle være. Godt at folk bryr seg og sier at det går bra – men det er lov å være litt trist for situasjonen likevel. Skulle ønske det ble annerledes for deg, det fortjener du ❤
Sender gode tanker og klemmer 💜 herlige du 💜💜💜
Gode du! Hadde jeg bodd nærmere, skulle jeg gjerne vært din fødselshjelper, smitte eller ikke!💕
Hilsen ei som har gjennomført 3 gode hjemmefødsler. 😊
Åååh fine gode Nina! Har tänkt så på dere. Du är ikke alene om å hate dette viruset! Önskar virkelig det fantes NOEN ord som kunde hjälpa dig å slippa litt på angsten og redslen du känner på, men ord blir fattiga. Önskar så att jag kunde överfört mina tankar om födsel til dig! Eller ännu heller, tagit den for deg! Du är råtuff! Sender en meeegaklem og gode tanker til dig. Dere er en flott gjeng! 💜
Kjære deg, jeg gråter med deg ❤️ Jeg har termin i midten av august med min første og jeg ble helt satt ut da jeg så den artikkelen. Jeg tok meg selv i å håpe at ting har gått tilbake til normalen innen da (selv om det er lite sannsynlig), men gråt likevel, og da jeg begynte å tenke på alle som har termin i disse dager gråt jeg bare enda mer 😭 Det er klart at både du og jeg og alle andre fødenede klarer det, for en klarer det en må, men det vil bli en skikkelig tøff utfordring. Sender en skikkelig god digital klem til deg og andre gravide som syns dette var en tøff beskjed å få ❤️
Kanskje du kan få oppføling per telefon? Min fantatiske jordmor som fulgte med opp for.. ja, snart 3 år siden som etter det har gåtr av med pensjon, lar meg alltid ringe når begret renner over og hjelper meg takle den værste angsten.
Kjenner selv på ekstrem angst ved tanke på fødsel, unner ingen, INGEN å kjenne på det! Krysser alt jeg kan for deg, og håper du og magen kommer som aller best ut av dette 🥰 prater gjerne litt med deg om det kunne vært til hjelp 🤩
Kjære dæ! Takk for at du sett ord på den følelsesmessige tida det e å være høygravid. E sjøl 38+5 i dag, mitt første svangerskap. I går begynte æ å gråte når æ så oppslaget VG skrev om at «gravide risikere å måtte føde alene». Overskrifta tar selvsagt ikke hensyn til kor følsom gravide kan være, og æ måtte klikke mæ inn for å lese for å faktisk få forståelse for ka som egentlig menes. Ringte også fødeavdelinga æ skal til, og dem kan avkrefte det VG skriv om, her handles det ulikt fra sykehus til sykehus. Fikk også avlyst min planlagte «ammesamtale» i mårra pga restriksjona på kor lang tid jordmor kan bruke på hver konsultasjon. Det gir en underlig følelse av å bli «levna til sæ sjøl» å få en sånn avvisning, selv om æ har forståelse for koffer i disse tider. Vil bare si at æ har forståelse for tåran dine, 6 barn eller nr 1. Hold ut, vi e flere i samme båt!
Det er en fortvilende situasjonen. Jeg er ikke redd for viruset lenger, jeg er redd for fødselen min som er en god mnd unna. Jeg redd for å være aleine, for at far ikke skal få oppleve vår og min første fødsel sammen.
Jeg har hatt et lite bekymringsfullt svangerskap, men nå kjenner jeg bekymring og angst for fødselen og tiden etter komme.
Det å skulle føde aleine første gang, er noe jeg ikke skjønner staten skal kunne bestemme! Men dette viruset herjer og det er ikke noe vi kan gjøre.
Men vi er hvertfall ikke aleine om dette på et vis<3 vi må nesten bare håpe at dette ordener seg
Kjære deg ❤️ Jeg forstår at dette er utfordrende og sårt, jeg har riktignok ikke født før, men har opplevd ulik grad av angst og fortvilelse. Da er det ekstra sårt å være alene i situasjonen. Jeg synes det er fryktelig trist at man i disse dager kan bli nødt til å føde «alene», altså uten noen ved sin side. Det er nok mange som kommer til å kjenne på frykt, ensomhet og fortvilelse, og klarer man å overvinne det og komme seg igjennom, er man virkelig rågod. ❤️ Og jeg heier så inderlig mye på deg! Så vet du ikke helt hvordan du skal klare det enda, men du kommer dit. Du er helt rå! God klem fra meg
Vil sende deg min sterkeste medfølelse. Har selv tre uker igjen og sitter med den samme frykten. Har bedt om en omgjørelse på dette vedtaket, vi er to pasienter under en fødsel, og med mindre man har påvist smitte, burde far få være med! Dette kan ikke sammenlignes med at man etter operasjon ikke kan få besøk på sykehus.