Nei nei nei, man slår ikke!
Mannen får akkurat averget at en lastebil treffer lillesøsters hode.
Midt i middagskaos og fjell med skittentøy står vi og sjonglerer hverdagsysler og leker fredsmeglere.
Sliten er de, men energi til å krangle det har de jammen. Jeg og mannen ser oppgitt på hverandre.
Når vil denne kranglingen ta en ende?
Maamaaaa…maamaaaaa…makkus sloooo meg..
Vesla kommer tassende med de største tårene en 2,5 åring kan klare å lage.
Nehei det gjorde jeg IKKE det! Han stiller seg morskt opp i dørkarmen og krysser arma.
Matilde, det gjorde jeg ikke så! roper han så blodåren på halsen pimper.
Så så Markus vi roper ikke her i huset, jeg teller til tusen inni meg, prøver å beholde den vesle roen jeg har.
Uææææææ, maammaa..makkus roooopa meeeg.
Neeeheeei, roper Markus…
Men kjære dere.. kan dere ikke være litt hyggelig mot hverandre nå?
Eller kanskje dere kan leke litt hver for dere?
Dere krangler jo for alt og ingenting!
Nå ser jeg svetten pipler hos Pappan, stemmen er oppe i fistel og grensen er nådd.
Midt oppi dette kaoset sitter storesøster å prøver å lese.
Mamma kan du høre nå? Nå er tålmodigheten straks i ferd med å gå over hos henne også.
Ja la meg få høre sier jeg og setter meg ned for en pause i tøybretting.
Setter meg i sofaen ved siden av henne.
Men det tar ikke lang tid før minstemor snapper opp at storesøster har mamma alene.
Som en røver på tokt har hun en radar for mamma, og har satt sitt mål.
Med et intenst blikk setter hun kursen mot sofaen.
Mamman min, sier hun bestemt mens hun stamper over stuagulvet.
Neheiiii mamman min ropes det fra gangen mens døra smelles opp.
Før jeg selv klarer å lese situasjonen skjer det en gigantisk kollisjon rett foran bena mine.
Lillesøster fra venstre og mellomstebror fra høyre.
BANG!
Og dermed var vi igang igjen.
Iløpet av 3 sekunder har jeg to hylende barn, 24 krokodilletårer og to Donaldkuler rett foran meg.
Nærmest i kor sier de,
Det var DIN skyld!
Heldigvis har mannen fått pustet litt med magen og har lunte og tålmodighet nok til å ta den ene, mens jeg trøster den andre.
Storesøster som har prøvd å lese en hel ettermiddag ender tilslutt opp med å ha en høytlesning for hele familien og får endelig klappet igjen boket.
Det er de første minuttene med rolig stemning og hygge.
All denne søskenkjærligheten lager jammen meg et kaos.
De sier det så mange, ja jeg har sagt det selv.
Jeg ønsker at barna mine skal ha søsken, har jeg sagt. Fordi de får så mye glede av hverandre.
Vell… Jeg venter fortsatt….
Er det mye søskenkjærlighet
Del gjerne dine råd for å beholde en god tone søsken imellom.
Hehe søskenkjærligheten har jeg inntrykk av at kommer like fort som den går! Beste venner i det ene øyeblikket og værste fiender i det andre!
Nå er minstemann her ikke mer enn 9 mnd, men jaggu har han karakter – og vet å trykke på de rette knappene allerede;) Men storesøsteren i huset på 5 (og et halvt) har en god sans for humor og har en god evne til å se det positive i det meste, så lillebror får lov til det meste av henne:)
Eneste problemet er at de enda ikke har vist at de kan være bestevenner 😉
Her er også eldste uendelig tålmodig og tolerere det meste. Men disse to minste… kort oppsummert… gaaaaah!