for 11 år siden…

Jeg husker det som om det var i går, nesten hvert eneste lille sekund av det hele..
Men sannheten er at det er 11 år siden.
Øyeblikket har brent seg inn i hjernen min, og rett som det er går det på repeat.
Det var ikke i går, det var for 11 år siden.
Det var et øyeblikk jeg hadde ventet over ett år på, til tross min unge alder.
Og der stod jeg altså, for 11 år siden, med to blå i hånden.
For første gang, sjokkert, redd og lykkelig og fryktelig alene.
Jeg hadde lovet mannen å vente med å teste til han kom hjem fra jobb.
Jeg sprakk etter 30 min.
Jeg hadde allerede gått 15 runder opp og ned trappen og sagt herregud herregud herregud.
Så måtte jeg hyle litt, så begynte jeg å gråte.
Jeg gråt av glede, lettelse og frykt.
jeg,…JEG skulle bli mamma.
Jeg følte meg nærmest hudløs, alle følelsene utenpå og et hjerte som gikk løpsk.
Hvorfor venta jeg ikke? Jeg husker jeg måtte dele nyheten med ei venninne jeg hadde på messenger.
Vi jublet litt sammen, jeg visste vel egentlig ikke hva jeg jublet for.
Skulle jeg tro på testen? Det var jo bare en, kanskje den viste feil?
Det var 16. mai og en evighet til jeg kunne kjøpe en ny.
Hele 2 dager.
Jeg googlet.
Positivt var visst positivt.
To tydelig streker kunne bare dukke opp når urinen innehold hcg, og hadde urinen hcg var man gravid.

Jeg
var
GRAVID!
Timene var uendelig lange til han kom hjem, den blivende pappan.
Midnatt ble det nesten i det han trampet inn døra.

Jeg ba han sette seg i sofaen.
Jeg klarte først ikke si noe, bare smilte, så begynte jeg å gråte.
Jeg gikk rett på sak.
Du skal bli pappa.
Han svarte ikke.
Jeg klarte ikke vente sier jeg, og strekker frem testen.
Se to streker, jeg er gravid.
Du skal bli pappa.
Han rister på hode.
Du skulle jo vente?
Så smiler han.
Er det sant?
Jeg vet ikke sier jeg, men testen sier så.
Han smiler mer, jeg ser han tårer opp også.
Også klemmer vi.
lenge.
Så blir vi sittende der, ved siden av hverandre i sofaen.
Klimaksen var der, men vi begge temmelig rolig.
Og helt helt stille.
To skulle bli tre.
For 11 år siden.
Lite visste vi at det hele skulle ende med at to skulle bli til sju..
 
 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg