For fem år siden, akkurat nå… kjente vi hverandre godt du og jeg, selv om vi aldri hadde sett hverandre i øynene.
Jeg kjente stemmen din, bevegelsene dine, latteren din og din gode myke hånd utenpå magehulen.
For fem år siden, på denne kveld, var det like før jeg og du kjempet oss gjennom en heftig kamp med alt vi hadde som innsats.
og resultatet ble en nybakt tobarnsmamma og
meg.
Fem år er kanskje ikke så lenge for deg, men for meg er det lengre enn langt, ja faktisk hele livet mitt.
Fem år, det fyller en hel hånd det.
Det ekke så værst å være meg, fem år gammel og klar for det meste.
Men fem år, det er neimen ikke bare bare heller.
De sier jeg er stor gutt nå, og det er klart jeg er.
men glem for all del ikke at jeg fortsatt er din lille gutt, ditt gode myke fang rommer meg fortsatt.
Jeg vokser for hver dag, og fem år har gjort meg til en stor gutt.
For ikke lenge siden badet jeg i vasken, nå er det bare hendene som har plass.
Vi kjenner hverandre bedre vi nå.
Fem år er et helt år større enn fire.
Jeg er ikke så sta og viljesterk lengre som jeg var da, men jeg vet fortsatt hva jeg vil, men forstår også at vi noen ganger må ta hensyn til andre.
Jeg er glad i å være ute, den friske luften og den store plassen gjør at jeg føler meg fri.
Ute kan jeg klatre, løpe, rulle og tulle uten at jeg risikrer å ødelegge noe som helst.
Å røre meg er det BESTE jeg vet, og nettopp derfor er det også så innmari vanskelig å sitte stille.
For jeg gjør så godt jeg kan mamma, men innimellom hjelper det å se på TV opp-ned når loppene i blodet tar helt av.
Jeg har ører, selv om de ikke alltid virker.
Jeg har nemlig funnet ut at jeg lett kan bestemme når jeg skal høre og ikke.
Det er ikke alt du sier jeg vil høre.
Konsekvenser lærer jeg av, men noen ganger kan det ta litt tid.
Jeg er tøff, noen ganger tøffere enn jeg burde. Blåmerker på albuer og legger, skrubbsår på knær.
Noen ganger holder det å børste det vekk, andre ganger må jeg både ha kos, et fang og en blås av din magiske pust.
Selv om jeg bare er fem har jeg kjent på det meste, smerte, glede, sinne, frykt, spenning og lykke.
Jeg viser det tydelig når jeg føler, men hva jeg føler er ikke alltid like lett å forstå.
Noen ganger, føles alt så sterkt at kroppen virker for liten.
Jeg kan bli så sint så sint, når noe føles urettferdig, kan jeg bli så sint at jeg neste sprekker.
Men hjelper du meg å forstå, går det som regel bra.
Jeg lærer, hver dag.
Jeg kan å telle til 29, og vet at etter der kommer tjueti…
Fargene har jeg stålkontroll på
Dagene kan jeg på rams, jeg vet til og med at jeg har bursdag på en onsdag!
Selv om jeg ikke er helt sikker på om i går var i morgen eller i morgen er i dag.
Og som dreven storebror vet jeg at at babyer kommer ut av tissen.
Ja for lære gjør jeg mye, hver eneste dag lærer jeg noe nytt.
Hjernen min er ikke stor men rommer mange tanker og ideer.
De dukker opp på de utroligste steder, så når du finner doruller som har tatt et bad i vasken, sokker som henger i lampen eller at skoene dine er fulle av vann, så hadde jeg en plan. Jeg LOVER.
Jeg er stor nå, men jeg skal bli enda større.
Så stor at fanget ditt blir for lite,
så stor at du må stå på tå for å gi meg en klem
Så stor at jeg innimellom blir for stor for en klem.
Men i morgen, blir jeg fem år.
Fem år stor og fem år liten.
En hel hånd med år har vi fylt sammen du og jeg.
Kjære mamman min.
