Har du fått det med deg? Swooosj så var 2017 over og vi tumler inn i ett nytt år.
Jeg er jo like optimistisk hver år, setter meg mål og drømmer.
De har fleste forblir nettopp det, men noen er jeg så heldig å klare å oppnå.
Året 2017 kunne jeg oppsummert på mange mulige måter.
Året gjorde både godt og vondt.
Gjorde meg rikere og fattigere.
Store og små øyeblikk om har gjort året til et år jeg vil huske som spesielt.
Så kommer 2018.
Som en startstrek nærmest for min del.
For fra i år.. kommer alt til å forandre seg.
2018 blir året hvor jeg forlater babytiden,
for aller siste gang.
Hun minner meg på det, daglig. Den lille fine frøkna vår.
Å bare nyte litt ekstra.
Hver gang jeg løfter den lubne kroppen opp og danser med henne på stuegulvet.
Hver gang jeg graver nesen ned i halsgropen hennes så babylatteren triller.
Hver kveld hvor jeg ammer henne i søvn mens jeg stryker over hennes små myke dun på hennes lille hode.
Selv om det stikker, kjennes det riktig denne gangen,
hun er den siste.
Fem friske barn har jeg fått æren og berikelsen av å bære frem. Så mange at mange vil se på det som en overdrivelse, galskap.
FEM!!? med gapende haker møtes vi ofte når vi forteller hvor mange vi har.
Jeg kan å telle, og fem er tallet 😉
Jeg må klype meg i armen regelmessig.
FEM!
Jeg har lært mye etter jeg ble mor, både om meg og menneskene rundt meg.
Forandret meg har jeg også.
Som førstegangsmamma slet jeg med å takle rollen og babytidens utfordring.
Å godta at en liten sjel på 50 cm plutselig skulle bli min sjef var vanskelig å svelge.
I tillegg ble jeg syk, veldig syk. Tøffe stunder gjorde meg sår, men også sterkere.
I dag med fem forstår jeg at våken netter og såre bleiestumper er bare smårusk iforhold til utfordringene som venter.
Jeg synes det er skummelt.
Babymamma i 11 år.
Hva nå?
11 år med en liten bylt som har samlet familien på sin unike måte.
Et midtpunkt.
Hvem skal holde oss sammen nå?
Hvem skal være midtpunkt?
En skrekkblandet fryd har fylt meg.
Spent er jeg, men mest redd.
Nyt dagene, nyt tiden.
Det er disse dagene du kommer til å savne.
Disse 11 årene har vært en reise jeg er uendelig takknemlig for å få være med på.
Hvor den har ført meg hadde jeg aldri drømt om.
Her jeg sitter som mamma til fem.
Og nå, tar jeg siste steg ut.
Flokken er komplett..
Nå venter resten…av livet…
Følg gjerne året med oss på snapchat: idebankmamma
2018 blir et spesielt år.
6 kommentarer
Vakkert skrevet! Jeg venter nr. 2 og kjenner allerede at jeg overhodet ikke ønsker å stoppe… ?? Men fem blir det nok ikke, rekker ikke det ? Heldig er du??
Så godt sagt. Kom ei tåre her no. For vesla mi er og den siste, og eg prøver å nyte det kvart minutt. To herlege storesøsken på snart 6 og snart 10, som dullar og steller med frøkena. 6 månadar, og har en herleg personlighet, ler og pludrar og sjarmerar heile familien. Som 6-åringen seier: Tenk, eg har en baby, og hon er heilt på ekte ❤
Du er så flink å sette ord på dine tanker ??
Du får meg nesten til å ønske meg en baby til her jeg sitter med nummer 3 på 4 måneder ???
Midt i småbarntiden lurer jeg på hva som kan være hardere en 3-4 timers søvn hver natt i 18 mnd ? men realiteten er joballtid nå! Mor sier at du vil alltid lengte tilbake til den tiden der du kunne pakke dyna rundt dem å holde dem trygge! Time will tell ??
Jeg har to, og det blir neppe flere pga helsa.
Mine to var tette med 1,5år i mellom, ikke hadde jeg eldste i barnehagen heller. For min del er det derfor knyttet sorg til det å ikke skulle ha flere, for jeg fikk ikke nyte babytiden.
Jeg hadde ikke den roen og hadde ikke muligheten til å nyte babyen på samme vis som med min første, da nettopp førstemann krevde så mye samtidig som babyen. Da lengtet jeg til minste skulle bli litt større, så dagene skulle bli litt lettere.
Heldigvis fikk jeg en opplevelse med siste baby som jeg ikke hadde med første, ammingen fungerte så bra! Jeg og minste samsov i 1,5år. Disse stundene på natten med bare meg og henne, er hellige minner ??
Hjertet mitt er ikke klart for å sette sluttstreken, men all fornuft sier jeg må. ?
Dere er så innmari heldige og så utrolig rike! ?? Ikke bry dere om de som gaper over fem barn. Vi er veldig rik med ei jente på 3år. Skulle veldig gjerne hatt ett barn til, men det blir vanskelig når begge foreldre er uenige om det. Det er til tider tungt for meg. Men jeg prøver å huske på hvor heldig jeg er som har ei ??? Med ønsker om et fint 2018 ?