//annonse

Noe av det mest magiske jeg husker fra barndommen er den første snøen.
Hvordan det kriblet i kroppen i det de hvite fnuggene dalte ned for første gang og forvandlet alt det som hadde blitt så grått og trist til et magisk vinterlandskap.
Som barn, ELSKET jeg vinteren. (Jobber hardt med å finne den gleden som voksen også 😉 ) Uteområde ble en gigantisk lekeplass med uante muligheter.
Man kunne ake og skli, lage huler og hytter og base rundt i den myke kalde herlige snøen.

I dag er jeg som tidligere nevnt kanskje ikke så glad i snøen slik jeg var som barn, men jobber hardt med å late som så også mine barn finner gleden av å være ute det lange vinterhalvåret. For snø ER jo moro når den skal lekes i og ikke måkes vekk.
Det er mye jeg kan gjøre for å opprettholde utegleden hos barna mine, men det aller viktigste jeg gjør er å investere i godt utstyr til barna.
Og da mener jeg ikke ski og de dyreste akebrett, men klær og sko.
Snøen er moro, men det er også tyngre og vanskeligere å bevege seg ute for en liten kropp når snøen når en opp til knærne.
Dette krever selvsagt en god dose tålmodighet men også et godt grep på de små bena.
Vintersko er og blir et lite gnagsår (tok du den 😉 ) hvert eneste år.
Ikke bare for oss men maaange andre foreldre som skal på jakt etter sko til sine aktive krabater.
Både små og litt større ben skal få en behagelig vinter.

Alle ben er forskjellige, også barneben. Men visse ting har de til felles. De liker seg aller best varme og tørre og med godt grep
Og er det noe som produserer små grinete soldater, er det kalde og våte ben som sklir over alt.
Mange spør oss om råd og jeg har forsåvidt gjort meg mange erfaringer.
Og tenkte jeg skulle dele mine 3 beste tips til dere. Prøve å velge tre iallfall.
1.  Det ER verdt det.
Jeg velger å begynne med dette rådet, for ofte får jeg meldinger fra foreldre som lurer på om det er verdt å spytte i litt ekstra i vintersko eller om de rimelige er lik så gode. Vell vi har testet MANGE sko, og når det kommer til sko generelt, og da snakker jeg om barnesko er det virkelig verdt å investere i et par skikkelige sko.
Min erfaring er at pengene man sparer ved å kjøpe et rimeligere par sko, må brukes senere fordi skoene ikke har holdt sesongen gjennom.
Jeg mener, har du tenkt på hvor mye juling et par barnesko skal gjennom løpet av en vinter?

Vi har lagt vår elsk på ECCO skoene og har de i år også. Dette er forholdsvis kostbare sko, men når jeg kan klare meg med ett par gjennom hele vinteren er det i mine øyne økonomiske og miljøbevisste sko. De er vanntette, og vi vet godt begge to at snøen smelter minst en gang løpet av vinteren. Ikke en gang de siste årene har vi hatt behov for støvler løpet av vinteren da ECCO skoene har holdt tett. Årets vintersko er 100% vanntette (Goretex), hvem trenger cherrox da?
En ekstra bonus er det at de har et godt grep, er lette, sitter tett og godt på foten og regulerer seg godt etter temperaturen. De er fine de kaldeste høstdagene og holder ut på de kaldeste vinterdagene.
2. Ikke stol på venninna di
Ingen ben er like, så om du får en god anbefaling ikke stol blindt på den. Prøv skoen først på.
På den måten sørger du også for at skoen er stor nok, barna skal ha 1-1,5 cm å gå på når du kjøper vintersko
Noen ben er smale, andre vide, noen med høy rist andre med lave, det sier seg selv at ikke alle sko passer perfekt til alle.

I tillegg har vi miljø og aktivitet å ta hensyn til også. Noen barn er like mye på alle fire som på to.
Andre bor på steder hvor det er lite snø, slik at vinterskoene bør tåle slitasje av grus og asfalt.
ECCO Snow Mountain har i tillegg til en såle med godt grep, en ekstra slitesterk overflate og
skotupp i skinn som tåler både krabbing og grus.
3.  Unngå knyting.
Selv om barnet kan å knyte skoene sine selv er min erfaring at det lønner seg å unngå knyting når det gjelder vinterskoene.
Heldigvis finnes det mange andre muligheter.
På skoene til Oda er det borrelås og fleksibelt strikk,
på skoene til de større er det et BOA system som er en “vaier” og en enkel klikk og vri lås som enkelt løsner og strammer skoen.

Men hvorfor unngå knyting lurer du kanskje på? Det er rett og slett 2 årsaker.
Nr en, det er vanskelig å justere en sko godt med vanlig snøring når den er høy, og det bør en god vintersko være.
Nr to, skolissene har en magisk evne til å samle til seg våt snø og vil løpet av noen timer basing samle seg på lissene og gjøre skoene tunge og våte.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Det er mye som er tungt med å bære frem barn, men energien er den største utfordringen.
Det er kanskje det aller tyngste med å være gravid, skal jeg være helt ærlig.
For meg, virker det er fysisk umulig å styre energibruken.
For selv om jeg setter meg ned, hviler med hele meg, jobber fortsatt nesten alle kroppens celler hardt og intensivt med å lage en ny verdensborger.
Kroppen gjør jo en ufattelig jobb der inne.
Jeg merker at magen vokser, at den lille kroppen der inne krever mer og mer plass for hver dag.
Men også at det krever mer og mer av kroppen.

Det er nærmest håpløst å porsjonere energien når man aldri vet når den andre kroppen trenger litt.
Energien er ikke det eneste som er på bærtur.
Av og til føler jeg rett og slett at det er JEG som låner noen andres kropp.
Den er rett og slett ikke til å kjenne igjen.

Puppa er giga (og mannen puber), magen er stor, rompa har vokst, lårene er fyldig(ere)
Bekkene slarker og tempoet ligner en dame på 80.
For ikke snakke om pusten.
Hvor i huleste ble den av?
Eller rettere sagt når ble lungene mine på størrelse med en fingerbøl?
Pust og pes, svette som renner og en kropp som har vokst ut av det meste av tøy.
Det er jo ikke rart det er vanskelig å venne seg til.
Og når man slenger på et reaksjonsmønster som overhode ikke er på plass innafor normalen.
Ja, DA begynner du å nærme deg meg, slik jeg er, akkurat nå.
Ikke ellers, men akkurat nå.
Og det er jammen ikke bare bare.
Her om dagen, gråt jeg en skvett, fordi det viste seg at mannen hadde kjøpt en ny pakke smør.
Og jeg som trodde vi var tomme. Jeg mener FOR en mann jeg har.
 
Selvfølgelig, en gravids form er veldig variabel. Noen hopper og spretter rundt som en duracellkanin, andre henger over doskåla mens andre føler både på overgangsalder og hormonella slik som meg.

Uansett hjelper det mye, om man bare innser, at slik er det nå.
Min erfaring er at akkurat det, hjelper veldig veldig mye.
For selv om det er tungt, seigt og klamt.
Er det også magisk.
Inni den store stramme magekulen, vokser det seg frem en liten kar som skal snu hverdagen vår på hodet.
Og det er jammen meg verdt både tungpustet og overgangsalder.