I går kom den første snøen, og du var nesten raskere enn de små til å løpe ut for å benytte deg av de første fnuggene på bakken fra kong vinter.
Barnelatter, gledeshvin og brede glis.
Ned bakken akte dere i alle tenkelige formasjoner.

Du under, alle oppå deg, du som dekte hele matta, mens 7 åringen løpte desperat etter.
du og 9 åringen på samme matte, krøllet sammen som to baller mens 9 åringen lo så latteren trillet helt inn.
Og i det du reiste deg, stod køen klar med små soldater på toppen som gjerne ville ha pappa med, på en ake tur.
Det lyste av de, når de fikk deg med.
Den kuleste pappan de vet om, helt i sitt liv.
Helten i mitt

Jeg kunne stått å sett på dere i evigheter, de små øyeblikkene jeg ser dere flyte forbi i nysnøen sier så mye om deg og hvem du er, for meg og de.
Du sjonglerer 4 små i bakken, sjekker regelmessig hun som ligger å sover i vognen ute mens jeg vokter minstemann i magehulen og han som sover inne.
Du retter på luer, tørker tålmodig snørr og tårer, ler med de, jubler med de, fryder deg med de.
Alle de små og store tingene som betyr så mye.
Du gjør mange av de, og jeg vil du skal vite at jeg ser de.

De små tingene for meg, og de små tingene for de.
Som at du finner frem kjolen som glitrer og har Elsa på til minstemor en mandagskveld, fordi hun skal få ha den på i barnehagen en helt vanlig tirsdag.
Og at du plukker med deg søpla under vasken, i det du tusler på trening. Eller når du fyrer i ovnen, og henter ved slik at jeg og minstemann har varme nok hele dagen til du kommer hjem. Og når du står opp, så stille som du kan selv om du er så trøtt at øya knapt gir deg sikt, bare fordi du vet at natten min har vært humpete og jeg så inderlig skulle hatt mer søvn.
Og ikke minst, hvor inderlig inderlig hardt du jobber i bedriften vår, slik at vi begge har en jobb og kan forsørge vår familie.
Jeg ser det, alt sammen, og er så heldig å få oppleve de små men store tingene hver eneste dag sammen med flokken vår.
Jeg håper og tror, at våre små, lærer store ting av dine små og store handlinger.

At man kan komme langt i livet med å være snill og vise respekt.
For det er akkurat det du viser de, når du skyver alt annet til side, bare for å bygge togbane rundt kjøkkenøya,
eller omsorgsfult blåser på et skrubbsår eller fem fra en som akkurat har lært seg å sykle, så vidt.
Når du tar 7 åringens krise på alvor  og hjelper henne å redde bien ifra plaskebassenget.
Jeg håper og tror at også våre små vil vokse opp å bli snille, respektfulle voksne.

At du tar deg tid til å leke, selv om verden står på hodet.
Du sa det her om dagen, om jeg hadde hatt mulighet, hadde jeg jobbet døgnet rundt.
Du har mer enn nok å gjøre, både på jobb og ellers i huset.
Likevel tar du deg alltid tid til å leke.
Du tuller, fjaser, spiller, leker, tøyser og er proppfull av fantasi.
Jeg håper og tror at dette vil vise våre små, at man må alltid ha tid til lek og moro, selv hvor voksen man er.

Men selv om du gjør dagen fargerik og fantasifull med din lek og dine sprell.
Viser du de også at livet kan by på utfordringer. Og at man må stå støtt når verden prøver seg.
Du trøster, gir omsorg, men dytter de også litt i riktig retning når du ser de er klare.
Motiverer de til å stå støtt i seg selv, når noen rundt stiller spørsmål på om de er gode nok.
Du motiverer og inspirer, både de og meg.

Jeg kaller deg min klippe, og det er du, bokstavelig talt.
Og for hver eneste ser jeg at våre små også erfarer det samme.
Det er så klisje og si at jeg ikke vet hva jeg skulle gjort uten deg, men det er sannheten.
Jeg har delt 17 år med deg, snart 13 av de som foreldre, med alle de utfordringene som følger med.
Vi har kjørt berg og dalbane gjennom livet, og til tider har jeg virkelig hatt behov for å klamre meg fast i deg.
Det forundrer meg, hvor støtt du står. Når jeg trenger det som mest.
Jeg håper og tror dette viser barna at de kan komme til deg, alltid.

Du trenger ingen farsdag for at jeg skal fortelle deg alt dette.
Men likevel er det en fin dag å minne deg på det.
DU gjør en fantastisk jobb, for våre barn og meg.
DU er et fantastisk forbilde for våre barn og meg.
Og vi er alle sammen, uendelig takknemlig for at
akkurat du er pappan vår.

Det er ganske lenge siden vi innførte rampenisse som en førjulstradisjon.
Jeg prøver å regne på det faktisk går vi inn i 5. året med den vesle fine karen på besøk i desember.

I fem år har han altså vært usedvanlig kreativ og funnet på sprell i desember.

At det har vært moro er det ingen tvil om, men jammen har de vært arbeidsomt også.
For det er neimen ikke bare bare, når man er sliten etter en lang dag, å være kreativ og flittig etter leggetid.
For som du sikkert skjønner, jobber slike små arbeidsnisser etter leggetid 😉
Jeg har på mange måter tenkt at jeg ikke orker å videreføre tradisjonen, følt at den har krevd litt for mye og det har vært vanskelig å balansere det hele slik at det ikke tar helt av. For det har jeg sett, at en rampenisse fort kan gjøre. Og ikke minst har bransjen sett muligheten, og om du vil, kan du rett og slett ende opp med å bruke opp en liten lommebok på stæsj og accesories man kan tenke at husnissen kan ha nytte av.
Derfor får vår kjære Adventus som vi kaller han, en liten makeover dette året.
Og jeg må innrømme jeg er både spent og gleder meg.
Adventus har blitt tatt godt imot hos oss, og er det noe som gjør meg ekstra julemør i hjerte så er det å se den omsorgen og omtanken barna gir den vesle karen med det lure blikket. De inkluderer han ved å la han få sitte i armkroken og se barnetv, de skriver hyggelig brev og lapper til han.
De tenker på han med en gang de våkner og siste tanke før de legger seg.
Og på den måten har vår vesle ramp gitt barna våre en av de viktigste verdiene for meg i julen, nemlig omtanke og empati.
Altså, forstå meg rett, men på mange måter føler jeg vi trenger julen, bare som en real påminner på at vi også har tid, og mulighet til å bry oss.
At det er tanken som teller, og at selv om man kan tenke at julegaver er hysteri og galskap, så ligger det også mye omtanke og kjærlighet inni de glitrende pakkene med store sløyfer.
Julen for meg, handler om å ta seg tid til å glede andre, og kjenne hvor mye glede det gir en selv.
Og dette ønsker jeg selvsagt også at barna mine skal kjenne på.
Derfor, har Adventus fått et nytt oppdrag, nemlig å minne oss på alt det gode vi har i oss.
Så hver dag i desember skal vår kjære lure husnisse gi oss gode utfordringer.
Som forhåpentligvis vil varme andres hjerter og våre. I tillegg til noen hyss når nissen har lyst, fantasi og overskudd til det 😉

Som vil vise oss at å glede andre, vil gi oss glede.
24 utfordringer, til å utføre gode gjerninger gjennom dagene vi teller ned til jul.
De aller fleste små, lavterskel utfordringer som vi håper og tror alle kan utføre.
Derfor, har vi også lyst til å utfordre nettopp dere til å slenge dere på 🙂
Jeg legger med de gode utfordringene HER (trykkbar link) og du kan enten printe de ut eller bare la de inspirere av de.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Tar dere og eventuelt husnissen deres utfordringen ?
Pssst man må ikke ha en husnisse for å ta disse utfordringene.