Vi nærmer oss 17 fullførte år sammen.
Jeg og den fineste mannen jeg vet om.
Jeg møtte han når jeg var 17 år ung.
Sammen har vi lagt mange opp og nedturer bak oss.
Lært oss å takle sorger, frydet oss over gleder, blitt gode på å se de små, gode tingene i hverdagen.
Lært av hverandre, og andre.
Kommet hverandre nærmere, og reist langt, sammen.
Vi startet som to, nå er vi åtte.
Et hektisk liv, men herremin som vi trives.
Oppi alt, av arbeidsoppgaver og daglig syssler.
Fotballtreninger, danseturninger og kor.
leksehjelp, foreldremøter og ikke minst jobb.
Er det viktig å pleie parforhold også,
Og akkurat nå står vi uten tvil i kanskje den tøffeste fasen i forholdet vi noen sinne vil stå i.
Ekstremt lite tid til hverandre, lite søvn, og vanvittig mye å gjøre på de arbeidsplassene vi selv har skapt og tre små under tre år, og tre store med masse som skjer.
Uhei, merker jeg blir svett bare av å skrive det.
Men, sammen står vi altså støtt i stormen, altså forstå meg rett.
Det herjer godt i mellom oss også, og rett som det er går det ei kule varmt, men vi har det fortsatt veldig godt sammen.
Og det synes tydeligvis, fordi mange spør meg, på snap og instagram, hva vi gjør for å ta vare på forholdet.
En lengre dialog med ei som følger meg på snap inspirerte meg til å skrive dette innlegget.
For det er uten tvil mange der ute som kjenner på at det er ekstra vanskelig å ta vare på forholdet mens man passer på små soldater.
Så hva er vår hemmelighet da?
Kommunikasjon er det korte svaret.
Vi snakker med hverandre. Jeg forventer ikke at han skal være tolk for noe som er usagt.
Jeg forventer ikke at han bare skal forstå. Jeg forteller og snakker.
Men i tillegg har vi enkelte ting vi er ekstra bevisste på,
og jeg tenkte å dele fem gode råd:
- Oss før meg.
Min erfaring er at tid er knapp med små barn. Man får kun små smutthull her og der med begge armene fri.
Og for å få nok tid sammen, bare dere to, kan det for en periode være riktig å prioritere å være sammen den tiden versus ego tid.
Jeg sier ikke at du absolut ikke skal dyrke deg selv, men la det komme som nr 2. Slik at det ikke blir motsatt og dermed risikere ingen tid sammen.
Dette er for noen et vanskelig punkt, for andre ikke. Jeg trenger tid for meg selv, så absolutt, men ser og at vi, jeg og han trenger egentid sammen. - Benytte de små muligetene.
Finn dere smutthull sammen til å se hverandre litt ekstra. Om dere føler de ikke eksisterer, let litt ekstra eller lag de.
Her i huset har vi bestemt oss for at det at vi velger å prioritere oss og vårt kommer barna til gode, derfor lager vi oss små smutthull med god samvittighet. Hvilke smutthull lurer du kanskje på? La meg gi deg noen eksempel.
Vi legger de tre minste barna tidlig, også i helgene. (de tre minste er i seng innen 19) Rett som det er arrangerer vi kino nede i kjelleren for å bli “kvitt” de tre eldste også og vips har vi stuen for oss selv. Vi lar barna se på tv etter frokost i helgene og vips vi har 10 min ved bordet alene med varm kaffe. - Ikke glem de små tingene.
Ehh, hvordan var det igjen, mange bekker små, kan fort bli en stor å?… Å??
Hmm, ja du skjønner kanskje poenget. De små tingene i hverdagen som gjør det lille ekstra.
Som en kaffekopp til han som sitter ved bordet og hjelper til med lekser, en liten fotmassasje mens man ser gullrekka, tilfeldige blomster en helt vanlig tirsdag, en iskald øl i kjøleskapet til fotballkampen, et klaps på rompa når man lager middag, gode ord når man minst venter det.
Små ting som er usannsynlig viktige. - Nærhet.
Min mann er ikke bare min bestevenn, han er også min partner, min andre halvdel. Og det som skiller han fra en god venn er blant annet nærheten.
Og da tenker jeg ikke nødvendigvis bare på sex, men også armkroken i sofaen, kysset før han reiser på jobb på morningen, klemmen jeg får etter å ha bysset og bært på minstemann en hel dag. For uansett om man vil eller ikke, blir ikke sexlivet det samme etter man har fått barn. Man er i en annen situasjon, har ikke det samme friheten, og spør du meg blir jeg på merkelig vis mettet på nærheten via mine barn som kan gjøre det vanskelig og finne behov for å kose enda litt til. Men nærhet og initimtet er viktig i et parforhold. Og om du har hørt uttrykket søvn avler søvn? Vel det gjelder også sex.
Og er det slik at du sliter med å finne lyst til å være nær, glem for all del ikke å snakke om det. - This to shall pass.
Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har minnet meg på det. Når man føler man vasser opp til knærne i basselusker, har såre skuldre fordi man har bysset og bært, kranglet utallige ganger med 3 åringen og fått grå hår av 12 åringen. This to shall pass!
Ingenting varer evig, og den tøffe småbarnsperioden går også gradvis over.
Men det handler ikke om å bite tenna sammen å holde ut. Det handler om å rette blikket opp, se lyset i tunnelen og gjøre så godt man kan på veien ut.
Snakk sammen, se hverandre, hør hverandre og prioriter hverandre.Hva gjør dere for å bevare forholdet i småbarnstiden?
Når vi hadde 5 tenåringer hjemme, og de til en viss grad styrte sin egen leggetid, innførte vi ungdomsfri stue og kjøkken etter kl 22. Da fikk vi en time alene før vi skulle legge oss hvor vi kunne prate sammen som par, bare nyte stillheten eller diskutere tema som ungene ikke trengte å forholde seg til, f.eks. fam.økonomi. Gull verdt i en hektisk hverdag!
Tusen takk for at du deler ❤ Du gjør de sårbare tingene i hverdagen mer “normale” så man ikke føler seg så alene. Takk ❤
Tusen takk for gode og jordnære råd som det er mulig å teste ut! De små gulløyeblikkene mellom klesvask, bleieskift og middagslaging – det er de som teller – og det som er det fineste av alt. ❤Takk for råd til romantikk det går an å praktisere hver uke.❤❤