//annonse
For noen dager siden snappet jeg matboksene til barna etter skoledagen.
Jeg åpnet og viste løsninger, men responsen jeg fikk tilbake handlet ikke om fancy matbokser med smarte rom inndelinger.
Mange av dere var fascinert over at matboksene var tomme.
Helt tomme.
Alle sammen.
Og det viser seg at mange av dere sliter med å få matpakker som nærmest er urørt tilbake.
I september og oktober har vi et samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønt og etplussfor.no med fokus på mere frukt og grønt i matpakken.
Men hva hjelper vel det, om matpakken ikke blir spist?
Her i huset kommer ikke alltid matpakken. hjem helt tomme, såpass ærlig skal jeg være, matlysten svinger jo, både på de små og store. Men som regel er matpakkene som kommer i retur tomme eller meget godt forsynt av, så en kode har vi knekt.
Og 5 gode tips for å kanskje hjelpe deg å knekke koden vil jeg selvsagt dele.
- Velg noe barna liker.
Å forvente at barnet skal smake på nye smaker og også spise det opp er optimistisk i en matpakkesituasjon.
Dersom barnet er ensformig og bare vil ha ost og skinke på skiva, så la mini få ost og skinke på skiva.
Det samme gjelder frukt og grønnsaker. Velg ingredienser barna liker.
Matilde for eksempel, elsker tomater og hun har tomat i matboksen nesten hver eneste dag.
Markus derimot, hadde ikke blitt like begeistret for de små røde og får dermed noe annet.
Ikke vær redd for at det blir lite variasjon, det er så mange andre måltider løpet av døgnet du kan variere.
- Kuttet går lettere ned.
Det har jeg på mange måter alltid lurt litt på, hvorfor, men merker jo selv at jeg spiser mere frukt og grønnsaker dersom det faktisk er kuttet.
Og samme effekt ser jeg i matpakka. Et godt tips er å kutte litt ekstra gulrot når du først er i gang til middag, oppbevar de i en god boks i kjøleskapet og vips kan du enkelt tilføye litt kuttet grønt i matboksen. - Ikke for mange valg.
Det enkle er ofte det beste sies det, og det stemmer. Jeg tror vi har en tendens til å overdrive utvalget i boksene til barna slik at valgene og ikke minst smakene blir for mange. 2-3 ulike retter ligger vi som regel på. feks brødskive, noen knaskegulrøtter og blåbær. feks. - La barna være med å bestemme.
Har du spurt barna, hva vil du ha i matboksen? Det er fort gjort å anta.
På etplussfor.no kan du sammen med barna faktisk lage en form for ukesmeny sammen med barna slik at de enkelt kan komme med innspill hva de ønsker å ha i matboksen.
- Ikke alle liker brød.
Hun på sju brukte jeg uhorvelig lang tid på å knekke koden på, hver eneste dag kom matboksen hjem tilsynelatende urørt. Eller det vil si, snacks og tilbehør var spist, men brødskiva lå der like intakt. Jeg varierte pålegg og brød men sjeldent ble det spist av.
Så gikk det opp for meg, at hun svært sjeldent spiste brød hjemme, at hun ofte valgte bare egg, istedenfor egg på brød osv.
Så her måtte jeg tenke utafor boksen, rettere sagt brødboksen. Og nå som matpakken ikke så ofte inneholder brødskiver, kommer den også tom hjem.
Hva får hun? Middagsrester i mattermos, lomper med pålegg, omelett fra dagen før, eller grove vafler er noen eksempler.
Kort oppsummert handler det egentlig mye om kommunikasjon og ikke gjøre det for vanskelig.
Man må ikke lage fancy brødskiver formet som fisker eller kutte agurken opp i stjerner for at barna skal spise.
Men, litt moro må man da kunne ha det.
