//annonse
Felles måltider er noe vi velger å prioritere som familie.
En tid hvor vi alle er samlet, ser hverandre og gjør noe felles.
Det er jo ingen tvil om at det ER travelt i hverdagen.
Og vi driver gjerne med hver vårt. Noen her er, andre der.
Og alle har vi gjort vårt i løpet av dagen også.
Å samles rundt bordet for å fylle på er viktig for oss. I løpet av et måltid fyller vi ikke bare magen, men også hjertene og hjernene. Lærer å lytte, bry oss om hverandre og ikke minst engasjere oss i hverandres hverdag.
Et viktig sted for å knytte bånd med hverandre.
Men hvordan i huleste skaper man god stemning rundt matbordet?
Hvordan unngå totalt kaos og apekatter ved middagsbordet? Og hvordan finner man matgleden til de små?
Hvordan skaper man matro?
Det finnes mange metoder å oppnå matro tror jeg.
Og ikke minst finnes det ulike oppfatninger om hva matro er.
For meg er det matro så lenge det er god stemning og et levelig støynivå og det klarer vi (som regel) å oppnå hver eneste dag. Men hvordan gjør vi det?
Her er fem gode tips ifra oss, for å oppnå matro.
- Senk forventingene.
Jeg velger å begynne med den som kanskje er vondest å svelge.
Tenk deg godt om, sist det var dårlig stemning rundt matbordet, hva gjorde du for å finne tilbake til den. Om jeg skal tillate meg å være ordentlig reflektert ser jeg at jeg ofte står solid bak et kaos med unødvendig beskjeder og kommentarer. Repeterende kommandoer som jeg ønsker barna skal følge. Og jeg skal være den første til å innrømme at jeg innimellom kan glemme at barna er 3 og forvente en helt annen matro en de ofte er i stand til å tilby.
Noen ganger er lunta kortere og dermed også forventningene høyere.
Dersom man klarer å sette seg til bords med litt lavere forventninger er ofte også stemningen bedre. Litt lavere skuldre og mere rom for litt moro. Å skulle det være en vanskelig kneik å komme over kan Matro kortene fra Mills være en fin Ice-breaker.
Det finnes både som kortversjon som vi har testet tidligere og nå også digitalt.
- Ha tydelige regler.
Til tross for at man skal ha forståelse for at barn er barn betyr ikke det at de ikke trenger regler å forholde seg til. Det viktigste er å sette regler som er oppnåelige for barna.
Våre regler er enkel, ved matbordet venter man på tur.
Både når det gjelder å få mat, og ikke minst det å snakke. Så fort vi har fått forståelse for at man må vente på å få maten og ikke minst ta seg tid til å lytte etter når det er sin tur har stemningen rundt bordet vårt blitt en helt annen. - Ingen er flinke til å spise.
Å ha matglede er viktig. Men hva er egentlig matglede?
Som småbarnsmor på 12. året har jeg erfart at man IKKE kan forvente at barna setter seg ved matbordet med iver og lyst til å tømme tallerkenen hver eneste dag. For i likhet med oss voksne har de også preferanser på hva de liker og ikke. For meg handler matglede om nysgjerrighet og hvordan vi pirrer den kommer i neste punkt. Men det aller viktigste punktet for å bevare matglede hos oss er det ingen som er flinke til å spise. De kan få skryt og ros om de smaker, men ikke om de spiser. - På en skala fra 1 til 3
Dette tipset skulle jeg ønske noen fortalte meg før, vi har brukt det nå i noen år og har god effekt på alle barna. Vår utfordring var når det dukket opp mat på bordet de ikke hadde sett før. Dette var typisk måltider jeg hadde brukt litt ekstra tid og kjærlighet rundt. Og skuffelsen ble stor hos meg når bordet var omringet av barn med rynker på nesa og pirkende gaffel. Og med en skuffet mamma ved bordet har vi ikke akkurat det beste grunnlaget for god matro.
Så begynte vi med 1-2-3. Og plutselig var det en smule enklere å motivere barna til å smake på ny og ukjent mat. For vi må jo finne ut om det er en 1-2 eller 3. Og for å finne ut det må vi smake.
1 er ikke liker, 2 er akkurat passe og 3 er super godt.På den måten er det også lettere å skille å ikke like, og ikke synes det er så godt for barna. Dermed motivere til å smake enda litt til om det er en 2. - Gå vekk!
Dette kan kanskje høres iskaldt ut, men er noe vi har innført som kanskje har gitt oss størst effekt og best matro. Med så mange rundt bordet sier det seg selv at vi blir ferdige til ulikt tidspunkt. Hos oss må man ikke vente til alle er ferdige, det bidrar også til forstyrrelser. Men man kan ikke løpe fra bordet heller. En uskreven regel er at når praten roer seg er det også rom for å gå ifra. Men så kommer trylleformelen, når man går fra bordet må han også holde seg unna bordet. Å ha barn som sirkulerer rundt bordet forstyrrer de som sitter igjen og bråker
Om man går ifra må man også gå vekk. Helt til flere går ifra.
Lykke til
