Så er det kanskje et sterkt ord å bruke, hater altså, iallfall om du bruker mamma og hater i samme setning.
Det kan vel knapt kalles lovlig.
Jeg kunne kanskje brukt misliker, eller ikke liker, men sannheten er, at det finnes faktisk ting jeg virkelig ikke liker,
og til og med ja hater ved verdens beste rolle.
Hovedpoenget her er at det er fem ting jeg virkelig ikke liker med å være mamma.
Og jeg velger å bryte barrieren, si de høyt, og jammen tenker jeg at du skal få sjansen også.
Som mamma har man ulike roller oppgaver, og noen passer meg bedre enn andre, sånn er det bare.
Og om du tenker deg godt om, er det mest sannsynlig slik hos deg og?
Men selv om jeg hater de, så betyr det ikke at jeg ikke gjennomfører de når jeg først må.
At jeg synes det er allrigth derimot, DET kan diskuteres. Men jeg gjør de av kjærlighet og omsorg.
5 ting jeg hater med å være mamma.
- Den siste duppen.
Å kjære vene, jeg tørr ikke tenke på hvor mange timer jeg har rugget, vugget og bysset mine seks små for den siste men akk så viktige duppen. Du vet, den perioden de har tre dupper på dagen og den siste som skal klemmes inn mellom middag og aktiviteter og gjøremål. Den de EGENTLIG ikke trenger, men som lager et lite lurveleven ved legging om den ikke er gjennomført. Daniel er nede i 1 dupp nå, og jeg kjenner jeg allerede gruer meg til den kneika med den i magen.
Den siste duppen gnaaaaager virkelig på min tålmodighet.
- Omgangssyken.
Uff vet ikke engang om jeg tørr skrive ordet, og det går troll i ord her.
Vi er i februar og MIDT i høysesong for den forbaska sykdommen som kan ta knekken på en voksen mann iløpet av et par timer. Det å vaske, tørke og ta imot spy er rett og slett ikke min greie og om du putter på angsten på å bli smittet også, vel da har du en god blanding av mye ubehag.
Med seks små i familien kan sykdommen ta seg en svingom i evigheter og vi riskerer en evig runddans. Jeg krysser fingrene for at vi kommer lett unna hver år, uansett utfall vet jeg at vi overlever.
Men lukta, akk den lukta.
- Søppelbøttestempelet.
Her mamma, rett som det er skulle man tro jeg hadde et søppelbøttestempel i panna.
Ispinner, busemenn, dropspapir, papirlapper, på tur eller hjemme, det spiller ingen rolle.
Det som er helt naturlig å kaste i søpla, havner i hendene mine.
Ser jeg ut som en søppelbøtte tro? Det har jeg lurt på veldig mange ganger.Det er så fascinerende at alle mine små har gjort dette.Og tro du meg, jeg har utallige ganger informert de om hvordan en ordentlig søppelbøtte ser ut, og ikke minst hvor den står.
- Morgenstund.
Ja så hater jeg kanskje ikke morgenstund, faktisk så er det det beste tiden på dagen om jeg tenker meg om. Ungene er ofte uthvilt og blide, men fortsatt halvdøsne nok til å ha litt roligere tempo. På helgene tar vi oss tid til å lage oss ekstra god frokost, tenne lys, ha barnetv på i bakgrunnen osv. Men det jeg hater, er å ikke bestemme når jeg vil begynne morgenstund. At en liten krabat med hengebleie og sovesveis skal bestemme når natten er over og dagen skal starte.
Jeg liker virkelig ikke å bli vekt, og det har jeg blitt nesten hver eneste dag i 13 år. Jeg har gitt opp håpet på at jeg noen gang skal venne meg til å like det.
- Feeeeeeeerdig.
Dette er kanskje dette punktet jeg kjenner mest på å innrømme at jeg ikke synes no særlig om.
Men jeg har en grense for alt, og det må da være lov å innrømme at ikke alt er like kult.
Bleier gjør meg ingenting, jeg har ikke telling på hvor mange jeg har skiftet (konstant bleieskifter i 13 år)
MEN når de er ferdig med bleia, og skal begynne med dotrening sliter jeg.
Feeeeeerdig ropes det og du vet hva du har å gjøre.
Det er noe med at de blir så store, både lukt og opplevelsen av det hele forandrer seg ekstremt for meg og mer trenger jeg vel strengt tatt ikke å gå inn på det 😉 Jeg er stolt og glad på deres vegne, bleia er av, ny epoke er i gang.
Men den rompetørke tiden på do… sukk.
HVA HATER DU MED Å VÆRE MAMMA?
1. Omgangssyken sier jeg meg enig i! Det slår aldri feil at jeg blir smittet, mens mannen unngår det.
2. At ungene bare hører med et halvt øre på det de får beskjed om, og jeg blir nødt til å gjenta meg selv gang på gang..
3. Bleieslutt er en periode vi heldigvis er ferdig med for lengst, men du verden for et styr det er..!
4. At barna tisser seg ut. Etter bleieslutt er det ikke alltid så lett å rekke doen i tide, og det må da vaskes gulv, unge og klær titt og ofte..!
5. At barna bestandig vekker bare meg. Nå er denne spesiell hos oss, for mannen kan sikkert sove gjennom et jordskjelv, og våkner da naturligvis ikke når barna kommer om morgenen.. Men aaav og til skulle jeg ønske jeg kunne fått sove mer og at han tok seg av barna.
Herlig 😂🙈
1. Omgangsyke står på topp 1 her også! Slipper heldigvis ofte unna *bank i bordet*.
2. Amme er noe jeg misliker, men ammer fortsatt lillemann (13 mnd) 2 ganger daglig..
3. At de ikke hører (har 3 gutter) når jeg snakker til dem..
Jeg er ikke mamma enda, men venter min første i juni. Men kjenner allerede at jeg gruer meg aller mest til tiden med omgangssyke (siden jeg ikke tåler at folk brekker seg en gang eller den svake lukta som er der en stund etterpå *grøss*), for jeg kaster opp selv med en gang noen andre gjør det.. Så er det slikt action på tvn må lyden av og jeg se enn annen vei…
Og det med å bli vekt, for her i huset sover mannen igjennom ALT, jeg kan stå å skrike til han når han sover på det tyngste og absolutt INGEN reaksjon, så her ender vi nok med at det er jeg som blir mest påvirket på den (hoho) Og bleieslutt.. Noe vi alle vet hva betyr, hehe.
1. At unga roper fra der de er og mener dette er en helt grei form for kommunikasjon, i stedet for å komme og spørre om noe og prate som normale folk… Jeg hater virkelig å rope!
2. “Mammaaaaa?” (tenk dere at tonen går opp mot slutten). Veldig fan av at unger spør og lurer altså, men når man passerer glatt 200 mamma-spørsmål og “kan du hjelpe meg” hver dag, og unga går pent forbi pappa som slapper av i sofaen for å spørre meg som lager middag, da kjenner jeg at jeg tenner litt på måten det blir sagt mamma på. For all del, ikke ordet mamma, men måten det sagt på 🙈😉
3. Og omgangssyken er jo alltids et hat. I say no more 🙈
Jeg HATER de periodene da de ikke sovner ved leggetid… At det kan ta flere timer. DET er slitsomt.
Også HATER jeg når de ikke hører etter når jeg(vi) gir beskjeder, og må gjenta ting heele tiden.
1: Nå kidsa bruker en evighet på å sovne om kvelden….spesielt i helgene når man har gjort noe heeele tiden og meklet mellom søskenkrangling. 2: Når man konstant springer til og fra do og må hjelpe å tørke, ALLTID når middagen er satt på bordet. 3: Roping og skriking og spør om hjelp heeele tiden. 4: Søskenkrangling …..all day long. 5: At jeg alltid må finne klær/utstyr osv fordi mannen ikke har peiling. 🌟🙈👍❤😁
1. Legging!! Om det er dupp på dagen eller om det er til kvelds har ingenting å si, jeg har en jente på 1,5 år som ALDRI har skjønt poenget med å sove, det er jo tross alt når man et våken alt skjer 😉
2. Sette ungen i bilsete og kjøre bil med barnet. For det første så blir hun stiv som en stokk i det hun skal settes ned og marerittet begynner allerede der. Hun gråter fra bilturen starter til vi er fremme.
3. At “mamma” er den eneste som fungerer til alt. Mamma må legge, mamma må stå opp om morgningen, mamma må bli med på alt og pappa? Ja, han kan sitte å slappe av, haha. (Misforstå meg rett, jeg elsker å bli med på 95% av tingene, men noen ganger så hadde jeg trengt litt mer hvile)
4. Trass.. i en alder av 1,5 år så er hun verdens mest bestemte unge og vekker gjerne hele nabolaget om det er det som må til.
5. Når vi er ute for å lufte oss og gå tur og barnet absolutt ikke vil gå den veien som vi egentlig skal. Eller bare hjemturen fra barnehagen kan fort ta opp til en time når det egentlig bare er en 5-7 minutters gåtur. Sukk! Vogn har hun aldri vært interessert i og blir illsint bare vi forsøker å sette hun ned!
Nå er min bare 9mnd men det er ting jeg hater her også fordeom😅
For det første så hater jeg virkelig å bli vekket. Om morgenen er det umulig å klistre på et smil. Jeg prøver men klarer det bare ikke🥴
Å det andre jeg hater er å gi mat. Det er en kamp å få inn skjeen med mat når armene vifter overalt og fokuset er på alt annet som er rundt i leiligheten😭.
Bleier er heller ikke greit syntes jeg. De lukter vondt og mini vil ta seg på tissen og leke med bleia. Ukult😩 Jeg elsker å være mamma og jeg elsker barnet mitt mer enn alt men når en er helt alene om hele ansvaret så skal jeg ikke legge skjul på at det blir mye!
Omgangssyken er mitt værste mareritt også! Største på 1,5 år fikk det samme dag som jeg fødte nr 2. Og helt ærlig var jeg glad det skjedde når hun var hos mormoren sin. Jeg er LIVREDD for å kaste opp og nesten jeg kvier meg for å kose med egne barn under den syka😭
Hater også omgangssyke ! Sitter nå i skrivende stund med minste på 1,5 år som har fått runde nr to🙈 satser nå på at vi ikke får hele runden igjen her mitt i ferien🤪😏 mange ting som dukket opp i hode når man tenker på ting man «hater» som mamma😆 jeg er «allergisk» mot;
1. Masing, får helt mark av masete unger
2. Klissete hender som røsker i håret mitt
3. Å bli vekket mitt om natta for små bagateller
4. Når man sitter på kafé og skal bare amme babyen på 8 mnd som heller slenger hue rundt for å se på alt rundt seg, mens du febrilsk prøver å stoppe melka eller stresser med å få ungen til å drikke. Svett.
5. Ordet «feeeeerdig» når du endelig har satt deg ned for å spise.
Amen til nr.5!! Er det mulig liksom… Ungene kan hyle seg grønne, mens far ligger og snorker som om ingenting skjer ..
Nå er lille bare 5 1/2 mnd og mitt første barn, og selvom jeg elsker å tilbringe dagene som mamma er det ikke alt jeg gjør med like stor iver 😅
1. Omgangssyke må nesten settes opp som nr 1. Nå har vi ikke vært gjennom det enda, men jeg har helt angst for oppkast og gruer meg allerede til den dagen man står i det. Det er faktisk så ille at jeg vurderte å bare droppe å få barn 😂
2. Amming. Man skal visst ikke si sånt høyt – spesielt ikke når man overhodet ikke har hatt noe problemer med det. Jeg bare synes ikke det er så koselig som alle skal ha det til. Lille kunne amme timesvis i strekk den første tiden. Og ville bare ligge på armen. Ikke ammes liggende i senga eller noe. Så da satt man der. Rett opp og ned i senga. Hver natt i mange timer. Nå er det bare styr. Vrir seg unna og skal følge med på alt. Selvfølgelig med puppen i munnen 🥴
3. Sutring. Jeg blir helt gal 🤯 Blid som en sol det ene sekunder for å så sutre det neste. Og sånn er det hele dagen.
Hater når leggingen tar timesvis, og alt du vil er bare å få å slappe av litt før du selv blir nødt å legge deg!
Hater å hele tiden måtte gjenta meg selv, også hater jeg at alt skal…. gå…. så…. tregt… hele forbanna tiden!
Fatter ikke at det skal være så vanskelig å ta imot en beskjed, også bare gjøre det uten å mukke, og tulle og dra ut tiden.
1. Unger som har 30 000 unnskyldninger for å ikke begynne med leksene, og som bruker 1 time på å komme i gang, i stedet for å bare starte og være ferdig i løpet av 10 minutter.
2. Å lage middag til unger (og voksne) som plutselig ikke liker.
Og det er nok mange andre ting som jeg syntes er ganske kjipe.
Hater å levere i barnehagen, vet aldri om det blir gråt eller om det går fint. Vet det går over så snart jeg er borte.
Elsker å hente 😍
Må nevne noe som ikke er nevnt. Og det er:
PAKKING OG RIGG
Alt utstyr som skal pakkes og bleier og skift. Inn og ut og opp og ned med vogn og bilstol. Pakke ut og inn av stelleveska og bære med seg tusen ting når en skal avgårde.
Det er ikke en nødvendighet eller et savn å lese om hva andre hater med morsrollen. Det er ikke en barriere eller et tabu eller noe som MÅ snakkes om. Det er ikke banebrytende, inspirerende eller oppmuntrende, det er bare…unødvendig? Ja, det er helt klart ting som er dritt med morsrollen, som med alle andre roller i livet. Hat er vel et sterkt ord for de fleste i denne sammenheng, men med et ønske om å være litt vågal og banebrytende føltes det vel rett å bruke det ordet. Jeg kan helt ærlig si med hånden på hjertet at det er ingenting jeg hater med morsrollen. Og det tror jeg mange mange mødre er enig i. Ja, det er trått noen dager, mens andre dager går alt som en lek.
Jo faktisk, vil jeg påstå at over 90% av småbarnsmødre vil synes det er VELDIG godt og digg og skulderlettende å lese hva andre mødre misliker/hater i sin rolle. Det handler ikke om en nødvendighet med å si slikt, men å vise at man ikke er alene om å føle og tenke slike ting! Å si at det er unødvendig er litt som å tråkke på Nina sine tær føler jeg. Hvorfor er det unødvendig? Fordi du fremstiller din egen mammarolle som idyllisk og nærmest ukomplisert? Det er godt at noen har tilnærmet “elsk” i alt som innebærer mammarollen, men man må da ha aksept og respekt for at andre ikke har det hele tiden.
Om ingen hadde sagt slikt høyt hadde vi vært tilbake i gamle dager hvor ingen sa noe omkring følelser og hvor de som sa ifra var ‘utenforstående, rare og klagete’.
Glad det ikke er slik lenger!
Heia deg Nina! ❤
Det som for DEG ikke er et savn eller en nødvendighet – er jo kanskje litt interessant for andre å lese? Nå er jeg ny mor til en gutt på 2,5 mnd, og jeg kjenner meg ikke igjen i noe av det folk hater på. Men så har jeg (foreløpig) en snill baby som gråter ekstremt lite og som er lett å få i seng. Alt i alt er jeg veldig heldig der. Man har jo alle sine dager, og jeg syns det skal være lov å skrive om frustrasjonene sine i hverdagen – selv om det ikke passer for ALLE mødre å lese om det 🙂
Enig med ammingen! Det var et slit i den perioden hvor han var opptatt av alt utenom spisingen. Vi gikk over til erstatning og pumpet melk ved ca 6mnd. Da fikk vi bedre netter og blidere mamma!
Jeg synted det er kjipt at sovetid i helgene alltid kræsjer med å skulle finne på noe. Føler helgene går mye til å vente på at han skal stå opp. Den tingen jeg hater er piping. Den som ikke er gråting, sutring eller trass. Bare piiiiiiiiiiiping! Den går rett i hjernebarken!!
Jeg syntes det var skikkelig ekkelt når han var yngre og hadde venner på besøk som sat å ropte feeerdig og trengte hjelp 😣
Skjenne igjen omgang syken det er det verste. Har hatt det i hus for ca 4 uker sia helt grusomt. Takler ikke spya 🙄😐 spyr nesten selv 🤢
Skjenne igjen omgang syken det er det verste. Har hatt det i hus for ca 4 uker sia helt grusomt. Takler ikke spya 🙄😐 spyr nesten selv 🤢
Lisa, jeg er helt enig med deg. Hater blir et altfor sterkt ord, og etter min mening feil å bruke i denne sammenhengen. Frustrasjon, irritasjon og ubehag er bedre ord å bruke som beskrivelse av gjeldende punkter.
For min egen del føler jeg mest takknemlighet for å få oppleve alt dette, jeg føler meg så ubeskrivelig heldig som har fått lov til å oppleve å bli mamma. Og da blir alt annet uvesentlig og småligheter. Vi har vært heldige med et barn som er balansert, som sover lenge, spiser godt og er sjeldent syk. Å amme er noe av det beste jeg vet og jeg gruer meg til å slutte en gang. Jeg ser hver eneste dag som magisk uansett så lenge jeg er mamma, det er alt som betyr noe.
Det er mange utfordringer med å ha barn, men ofte kommer jeg frem til at det er meg selv som skaper mange av disse ved å ikke alltid klare tenke positivt, eller tenke utenfor boksen for å møte barnet der barnet er eller klare være tålmodig nok. Sinnet som ligger der fra fortiden gjør at lunta er kort, men det er jo bare mitt eget problem som jeg må ta tak i. Jeg synes det er vanskelig å måtte møte meg selv, gå inn i meg selv for å bli et bedre menneske for henne. Jeg kan overreagere, må gjentatte ganger ta meg selv i å tenke at jeg vil jo ikke at hun skal bli sånn. Hun kopierer meg jo allerede på så mye. Disse tingene kjenner jeg på som mye mer ubehagelige enn punktene nevnt ovenfor.
Så reflektert og godt skrevet, P. Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Dette er viktige og gode ting å snakke om. Det handler ikke om det tullete hatet til bæsj og omgangssyke, som blir så unødvendig å skrive om, men de trøblete følelsene i møte med det nye og skremmende; ansvaret for et lite barn og de uante følelsene som dukker opp i kjølevannet. Selvgranskingen og den kontinuerlige endringen i streben etter å bli en best mulig mamma. Flukten fra sine dårlige vaner, endring av seg selv i voksen alder og den kontinuerlige jobben med selvbeherskelse, tålmodighet og frustrasjon. Godt å lese og viktig for enhver. Når hat for å tørke bæsj, stå i sykdomsperioder eller leke rare leker om og om igjen er viktig og godt å snakke om for oss mødre, er det noe i forståelsen av morsrollen som er underutviklet og helt feil.