Å ha fullstendig kontroll, er vanskelig å oppnå.

Fullstendig umulig som forelder.
Oh yes, det er så mange ting man rett og slett ikke kan ha kontroll over som en mamma eller pappa.
Uansett hvor mye man etterstreber det.

Foreldrerollen setter deg på prøve, byr på utfordringer og usannsynlig mye mestring bare man ser det.
Men når ting går skeis, er det fort gjort å sette seg ned å skalle hode i veggen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Bebreide seg selv og kaste bort tid på å lure på hva man gjør galt.

Det kan være vanskelig å kjenne på det å miste kontroll, i et liv hvor man er vant til å ha temmelig kontroll.

Men, saken er. Det er enkelte ting man ikke kan få kontroll på, noen sinne.
Om du ikke aner hva jeg snakker om, vell da kan jeg fortelle deg 6 av de.
Og neste gang det skjer, vell da kan du riste lett på skuldrene og tenke, dette er ikke under min kontroll.

Søvn.
Jeg går rett på sak, på det punktet så mange foreldre strever.
Selvfølgelig finnes det ting og tang man kan gjøre eller kjøpe for å tilrettelegge for mer og bedre søvn.
men, sannheten er like hard og brutal som jakten på søvn.

Vi er født forskjellig.
Noen sover godt og lenge, andre sover kort og lett, noen sover knapt, andre må vekkes for å spise.
Noen treger byssing og rugging, andre trenger fred og ro.
Og det er ikke du som GIR disse barna uvaner, de er født med de.

Så om du sitter å rugger hver kveld, eller synger, eller holder en hånd for at en liten kropp skal sove, så er det ikke din feil.
Det er du som møter den lilles behov, det er du som er en trygg forsørger.

Og om storebror sov bedre, eller naboens barn sover lengre. Så er det ikke du som gjør noe galt, det er vi som er ulike og unike.

De første skritt.

Jeg har allerede sagt det et par ganger i teksten men sier det igjen.
Husk ditt barn er unikt. Ingen andre er det likt. Å sammenligne barnet ditt med andre gjør ingen godt.

Men det er så fort gjort, og det skjer gjerne før man er klar over det.
Plutselig sitter man i en barselgruppe med en på 4 mnd, alle andre ruller, men ikke din.
Eller 1 års samling, hvor du stolt setter ned en liten en som akkurat har lært seg å sitte mens andre løper rundt.

Ditt barn krysser sine milepæler når det er klart, ikke når andre mener det er på tide.
Vakkert og frustrerende på en og samme tid.

Men lukk øynene for verden rundt, fryd deg over milepælene som krysses når ditt barn er klar for det.

Jeg liker ikke.

Dette er det punktet som kanskje tar fra meg mest motivasjon og pågangsmot om dagen.
Uansett hva jeg setter på middagsbordet er det en eller annen som ikke liker.
Og det får jeg ikke kontrollert eller styrt. barn som spiser alt, kan plutselig våkne en dag å knapt pirke i tallerken.

Her også kan du selvsagt gjøre tiltak, prøve mye og mindre, men til syvende og sist kan du ikke kontrollere
hva og hvordan barnet ditt foretrekker maten.

Meltdown
De vandrer rundt som tikkende bomber. Rundt 2-3 års alder skjer det gjerne noe som er uforklarlig for et helt vanlig menneske.
Eller det kalles vel vilje. En viten om at de kan være sin egen sjef, å ved å ha totalt meltdown, oppstår det både kaos og masse oppmerksomhet. MASSE oppmerksomhet. Og ingenting er så gøy som en helsvett mamma som stresser over en liten en som gjør opprør.

Men her er greia, du kan legge tilrette så mye som mulig, gjøre alt silkeglatt og klar for en perfekt dag. Likevel så kan alt gå skeis, absolutt alt, Og det er takket være at din lille soldat har blitt sin egen herre.

Sykdom.

I flere år bebreidet jeg meg selv for at barna ble syke, feber, omgangssyke, forkjølelse dukket opp på rams.
Hadde på seg for lite? Vasket vi ikke hendene godt nok?

Men nok en gang, her har vi ikke kontroll. Vi kan ikke det. Feber kan komme uten årsak. Og forskere sier faktisk at man ikke kan bli forkjølet av kulde men at viruset må ligge latent først.

Også må det sies, det er ikke din skyld at barnet ditt er sykt, selv om du ikke ammer.

Andres tanker og meninger.

Før man får barn blir man gjerne kjent med begrepet mammapoliti, men man har ingen aning hva det innebærer før man får erfare det. Foreldrerollen gjør deg usikker og bekymret, og tro du meg, da hjelper det svært lite å få pekefingre og velmenende råd fra utsiden fra mennesker som knapt kjenner deg og din situasjon.

Som forelder vil du nok merke at andres tanker og meninger om hva du gjør vil treffe deg på en helt annen måte enn før.
Det å følge magefølelsen blir en kunst og veldig viktig, ditt barn er som ingen andres. Du er unik og det samme er barnet ditt.

La de snakke, er mitt motto. Du får ikke gjort noe med det uansett.