Ok, motivasjonen for dette innlegget er nok ikke så hyggelig som overskriften høres ut.
Fakta er at jeg er sliten og lei, 3. trimester har banket på døren og det merkes.
I går, la jeg meg tidlig.
Så tidlig at det knapt kan kalles kvelden.
Og i det hode traff puta, begynte tårene å trille.
Følelsene bak er blandet, og det er vel kanskje det som gjør situasjonen så slitsom å forvirrende også.
I magen har jeg jo verdens flotteste premie, livets under, et nytt familiemedlem, en babygutt.
Samtidig krever denne huleboeren alt av meg, ikke bare “litt” rom i magen. Han setter meg helt ut av spill.
Gjør meg slapp, gir meg smerter, humørsvingninger, trøtthet, hodepine og gjør meg til en mamma jeg overhode ikke liker for mine tre andre barn og la oss ikke glemme kone til min mann.
Listen over hva jeg IKKE kommer til å savne fra svangerskapet er ytterst på tungespissen, men de tillatter jeg meg ikke å skrive.
De er jeg så klekkelig klar over, de tenker jeg og kjenner på oftere enn jeg burde.
Men innerst inne, vet jeg… den dagen jeg kan se ned på en sprell levende liten tass som utvikler seg for hver dag og de tre andre som nærmest løper fra meg i utvikling…
Da vet jeg, at jeg kommer til å savne denne reisen.
For den ER jo magisk.
Jeg bygger et menneske, ved hjelp av et lite bidrag fra mannen blir magen som ellers kun rommer tarmer og strekkmerker en trygg, varm og god hule for et helt nytt menneske.
Så for å gjøre noe med hodet, fokus og motivasjon,
velger jeg å skrive ned 6 ting jeg kommer til å savne fra svangerskapet.
1. Sparkene..
Ja selv de med skikkelig trøkk og som gjør vondt vet jeg at jeg kommer til å savne.
Det er helt spesielt å bli kjent med et menneske på denne måten.
Alle fire har det vært forskjellige i magen,vist forskjellige styrke og grad i aktivitet.
Denne karen viser seg å ha svært aktive perioder for å så sove en god stund, måtte det bli slik utenpå også 😉
2. Ultralyder.
Jeg synes det er så spennende! I alle svangerskap har jeg hatt litt ekstra oppføling og dermed også flere ultralyder.
Å få se inn i magen, konturen av et lite vesen som min egen kropp bygger, det er det ingenting som kan måle seg med.
3. Redebygging.
Siden jeg har dilla på barneutstyr er denne perioden gull for meg.
Jeg kan jakte på de små skattene, duppedingsene og utstyret som vi trenger (og muligens ikke trenger) til lillebror.
(veeeldig synd at vi hadde kvittet oss med alt 😉 )
4. kulemage = vakkert.
Det er bare som gravid det er helt ut med holdinn.
Hvor jeg kan gå i trange kjoler og topper uten å tenke på at magen er bulkete og stor.
For nå SKAL den være stor.
5. Barnas tanker og nysgjerrighet.
Er det noe som gjør denne reisen ekstra spesiell så er det å ha en liten søkenflokk utenfor magehulen som venter spent med oss.
En er 3, en er 5 og en er 8.
Og måten de tenker, undrer og gleder seg er helt unik. Forståelsen for det hele er det selvfølgelig stor forskjell på.
3 åringen er mest opptatt om lillebror er sulten og om han synes det jeg spiser smaker godt, mellomste forteller meg daglig at han er verdens beste lillebror selv om han sparker
og eldste har full kontroll på hvor mange uker han er, hva han kan nå og er veldig spent på fødsel og første gang hun for se den.
6. Spenningen.
Dette punktet er godt og vondt på en gang.
Det er ingenting som kan måle seg med denne spenningen som når man venter på et nytt familiemedlem.
Hvem er han, hvordan ser han ut og ikke minst når kommer han.
For barna er tankene rundt lillebrors ankomst helt annerledes enn oss små stressa foreldre.
Og de hjelper oss å glede oss, på skikkelig 🙂
Ja, jeg hadde rett… det føles litt bedre..
Sånn helt til jeg må ut av senga nå for å tisse iallefall 😉
Hva kommer du til å savne fra svangerskapet?
Eller hva savner du?
