5???
fem??
FEM???
F-E-M?
Reaksjonen er som regel den samme, når jeg forteller om hvor mange barn vi er så heldige å ha.
Fem små fyller huset vårt.
Hakeslepp og utropstegn som danser ut av munnen på de som spør er resultatet.
Ja, vi har fem.
Oppfølgingspørsmålet kommer hos de fleste,
Hvordan greier dere egentlig det?
Jeg har mer enn nok med mine 2.
Eller, vi har “bare” tre og har mer enn nok.
Men hvordan greier vi det egentlig.
Hvordan får vi endene til å møtes når vi sjonglerer så mange små i hverdagen vår.
Sannheten er, at jeg ikke helt ser problemet eller utfordringen.
For fem små er jo min normal. Eller begynner å bli min normal om jeg skal være ærlig, minstemor har jo knapt vært her i 8 mnd.
Når dere referer til deres 2 eller bare tre er sannheten at jeg ikke engang husker hvordan det var.
For i dag, er tre nesten som barnefri for vår del.

Det er ikke noe jeg sier for å være ovenpå men det er
slik som du med to sikkert opplever når dere bare har en 😉
Å ha fem barn er ikke innafor normalen, den ser jeg også. Vi er fullstendig klar over at vi ikke er en A4 familie.
Det merker vi i grunnen godt overalt. Nesten hver eneste dag.
Våre annerledes utfordringer ligger ikke å ha fem barn og hverdagen vår, utfordringene våre ligger i nettopp det at vi ikke er A4.
det gjelder alt vi skal gjøre, alt fra ferie til å spise ute kan være en utfordring.
Ikke fordi vi har så mange å holde styr på, men at hverken bord eller hotellrom er tilpasset en så stor gruppe som vi er.
Den største utfordringen er derimot at vi er annerledes. Det å være annerledes krever baller.
Noen ser på oss med forundring og interesse,  de fleste med skepsis og negative holdninger
Undres over hvilken sekt vi er med i, eller om noen av oss i det hele tatt var tilstede under seksualundervisningen på skolen.
At vi har valgt annerledes enn gjennomsnittet trenger ikke gjøre MEG så mye mer annerledes enn deg.
Valgene jeg har gjort, har selvsagt ført meg hit jeg er nå.
Men jeg, jeg er fortsatt Nina.

 
Det er kun antall som er annerledes er min mammahverdag i forhold til din.
Jeg sjonglerer fem, du 2 eller kanskje 3?
Eller du riktig så gal å sjonglerer 4 kanskje.
Meninger om oss som foreldre og familie er ofte dobbelt så mange fordi vi er dobbelt så mange.
Noen mener det er godt for barna, de fleste forstår ikke hvordan vi kan rekke over.
Ukentlig svarer vi på kritiske spørsmål rundt våre valg.
Hva jeg tenkte på i det jeg valgte å bringe fem barn til en allerede overfolket verden.
Livet kan ikke planlegges, og alle valg har en historie..
Husk det neste gang du står å rynker på nesen mens du teller barn som kommer ut av samme bil..