Hun stiller opp på hver eneste trening.
Uansett vær eller vind er hun der.
Gjerne 10 minutter før.
Alle sier hun er god, et av lagets beste sier de.
En favoritt som alltid blir plukket.
Hun er ikke så sikker på det.
Men takknemlig for å få delta.
Det er gøy, klart det er.
Spesielt når de vinner.
Selv om det å tape er helt greit…
Bare hun får spille.
Hun er en del av laget, og laget trenger henne.
Det føles veldig godt.
Å være en del av alle.
Når hun er 1 av 10 ellers.
I dag er det tirsdag, hun hater tirsdager.
I allefall etter kl sju.
Treneren rufser til de våte håret hennes i det de passerer hverandre mens hun plukker opp noen kjegler.
Jeg kan ta dette jeg, sier han.
Skynd deg hjem du nå.
Det er det siste hun vil.
Hjem.
Det går fint ,sier hun og snegler seg mot neste kjegle.
Det går fint.
Det går fint, så lenge hun slipper hjem, spesielt på tirsdager.
Det er det i dag, tirsdag. grusomme tirsdag.
Hun vet, det slår aldri feil.
Pappa jobber sent, mamma er alene.
Lukten slår mot henne nesten i det hun tar tak i håndtaket.
Rødvin.
Forrige tirsdag var den værste så langt.
Hun fant mamma i badekaret.
Vannet var rødt.
Hun fikk panikk.
Trodde vannet var blandet med blod.
Det var vin.
Selvsagt var det vin.
Det har blitt værre og værre,
Det startet med helgene.
Nå var det hele uka.
Flasker over alt.
I klesskapet, skittentøyet, bak sofaen, i søppelskapet.
Noen tomme, andre fulle.
Luktet gjorde det, over alt.
Ingen venner fikk komme.
Ingen visste, ingen skulle få vite.
Selv om hun alt hun ønsket at noen skulle visst.
Dette er den siste!
Han roper fra andre enden av banen.
Kjeglene samlet, regnet stoppet og klokka var sju.
Han gir henne en klapp på skuldra og sender henne hjem.
De ni andre har reist, hun er den siste.
En av 10.
En av 10 som reiser hjem til en full mamma.
Meld inn din klubb i se og bli sett HER.
Dette er ikke et betalt samarbeid, men et ønske om å bidra å spre budskapet til AV-OG-TIL om åpenhet og ikke minst gjøre en bevisst.
Det handler om å tørre å bry seg.
Det handler om å se, tørre å se.
Alle, også de som er 1 av 10.
Huff, denne traff godt.. Nå gjelder det ikke min egen oppvekst, men mitt søskenbarn.. Vedkommende bodde hos oss eller våre besteforeldre pga en alkoholisert mor.. Hun sliter enda og vil ikke ta i mot hjelp.. Søskenbarnet mitt er voksent nå, hater henne og de har ikke snakket sammen på flere år, til tross for at de bor veldig nært.. Ingen barn skal ha det sånn ??