Alt ligger i forventningene.

Dette gikk da kjempe bra sier jeg til mannen i det vi begge setter oss i bilen.

Bra nei?
Jeg er helt ferdig jeg. Noe av det værste jeg har vært med på.

Værste du har vært med på? Jeg kan ikke skjønne hva han snakker om.
Det var jo fullstendig kaos, tror ikke jeg fikk spist no i det hele tatt jeg, sier mannen mens han oppgitt starter bilen.

Spist no? Du klarte jo knapt å bære tallerken i det du satte deg jo.

Nei da tror jeg jammen du har sett feil.
Vi satt jo knapt ved bordet før unga var ferdig og vi skulle gå igjen.

Satt knapt? Se på klokka da sier jeg mens jeg strekker telefonen fram.
Den er jo snart halv åtte, vi satt jo nesten 40 minutter.

Ja nettopp sier mannen.

Det er ikke ofte vi drister oss på resturant besøk, jeg ser på det som risikosport skal jeg være ærlig.
Det er kaotisk nok å spise hjemme til tider. Ikke det at vi bråker så innmarri, men når du har tre som vil snakke, HELE tiden og det i kor ja da er det tider.

Men nå var mannen sugen på ferdig middag.
Vi dristet oss på julebord under vårt opphold på Savalen.

Lista var lagt høyt, vi var alle pyntet, jentene i røde julekjoler og gutta i bukse med press og blazere.
Det føltes høytidelig ut der vi skred inn i en sal med levende pianomusikk og levende lys.

For meg oppførte ungene seg eksemplariske, iallefall i forhold til mine forventninger.
Alle spiste, ingen glass i gulvet, ingen unge på bordet, ikke noe snørr eller gørr.

Ja faktisk hadde vi flere sekunder sammenlagt hvor alle bare nøt musikken og ikke skravlet i kor.

Jeg fikk spist en god middag, uten å ha stått over grytene selv.

I noen minutter der kunne jeg streife blikket rundt det runde bordet vi satt å ha en god følelse av Idyll.

Mannen deriomt, har hatt tidenes værste resturantbesøk.

Han som stod bak initiativet og ideen bak det hele. Det var han som hadde bygget opp forventninger, drømmer om sitte ved bordet i et par timer, smake på all den gode maten, nyte freden og roen fordi han hverken måtte lage maten, dekke på eller rydde opp.

Men kjære deg hva forventet du da?

o-DINNER-WITH-KIDS-570

Matro! sier han kort mens han parkerer bilen ved siden av hytten.

Da får du se til å ha noen fornuftige forventninger neste gang da kjære mannen min, så skal du se du får en helt annen opplevelse av det hele. Barna var kjempe flinke. Rett og slett kjempeflinke!

Vi tusler inn i  bekkmørket, nå må vi finne ut hvor vi skal sove.
Det er jammen godt å komme seg litt bort innimellom kjenner jeg.

Senga miii, nei senga miiiiii…

Nei, du sover her, og Matilde sover her.
De to minste trenger fredsmekling. Sengevalg er visst ikke enkelt.

Nei skal vi bare putte de i seng? sier jeg og ser bort på en meget skuffa mann.

Ja klokka er jo såpass..

Jeg løper etter mellomste opp trappen, huker tak i han idet han er på vei opp i vår seng.
Fører han inn på badet, kjører avkledningskampen.

Huker tak i han igjen i det han er på nytt på vei inn på vårt rom og i vår seng.

Tilbake igjen på badet,

Tar hyl og skrik kampen for tannpuss.

Føler jeg er på stuck på steg 50 i 100 steg til en vellykket legging.

Inn på rommet, ny kamp for å forklare hvilken seng han skal ligge i.

Den vante sangen før legging.

Men at han sovner som normalt, det kan jeg jo bare glemme.

opp og ned trappen i evigheter.

Føler jeg ser dobbelt den siste gangen jeg kommer ned, blir det ALDRI fred å få?

2014-04-02 20.09.17

Mannen sitter i sofaen å leser programmet for aktivitetene.

Ser på klokka.

Jøss…

Jøøsss?? sier jeg…

Ja, stille alt, sier han og ser en gang til på klokken.

Stille alt? Jeg har jo drevet i EVIGHETER her.

Evigheter nei, klokka er bare halv ni.

Ja, nettopp en evighet.
Hjemme sovner han jo med en gang.

Men kjære deg sier mannen og legger programmet bestemt ned på bordet.
Han ser oppgitt på meg og sier med en ekkel og kvalmende poengterende tone

Hva forventet du egentlig da?

 

 

 

//Trykk like om du også mener alt ligger i forventningene.

1 kommentar

    1. Kjenner meg igjen ja, vel skrevet 🙂 Med to små og svært oppfinnsomme gutter har vi måttet lære oss å fire litt på forventningene og ta ting som det kommer 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg