Det er kanskje det styggeste jeg ser og hører…

Et nydelig lite barn…som åpner munnen og sier

F#@N med et smil om munnen..

Og synet av den “stolte” småbarnforeldre ved siden av er kanskje ikke bedre heller.
Det er jo ingen tvil om hvor de har hørt og lært dette…. det både tenker og vet de fleste.

Det er ikke lett, å kontrolere orda som kommer ut av munnen
(snakker av erfaring…trønder som jeg er…(noe må en da få skylde på) )

Det er lett at det kommer en frase ut i det man dunker tåa borti bordbenet.

I det man mister den ferdigsmurte matpakken i gulvet…med feil ende ned…
I det man glemmer det man absolutt burde hatt med seg og må snu.
I det man søler kaffekoppen som var så inderlig nødvendig akkurat da..I det man… ja… det er vel lett uansett 😉

Men jeg har skjerpet meg, det er jo ikke pent å banne..

Og jeg vil ikke ha en søt liten treåring som raskt synker noen hakk i søthetsskalaen fordi han lirer fra seg noen saftige gloser lært av mamma..

Jeg har begynt med alternativ banning…såkalt “Barnevennlig banning”…

jeg sier ikke FAEN… jeg sier FAAArgeblyanter.. eller FAAAAntastisk..
eller FAAAderullan..

Jeg sier ikke HELVETE, men HEEEEELsesøster

Jeg fullfører med SVARTE banan….

Eller så blir det mye bokstavlyder..åååå FFFFFFFytti HHHHHHHHHH