Hikker hun nå?
Hun spør mellom en gaffel full av laks og potet og en slurp vann.
Hikker?
Ja? Lillesøster vel sier hun med den største selvfølge.
Nei ikke akkurat nå sier jeg og tar en gaffel selv.
Hun tar et jafs til, retter seg opp i stolen og ser på meg.
Hva gjør hun da?
Jeg tror hun sover, sier jeg og klapper litt på magen.
Den kommende storesøsteren rynker på nesa, neeeei det gjør hun ikke mamma.
Jo da lille venn, akkurat nå tror jeg hun sover.
Men mamma, det er jo midt på dagen jo sier hun mens hun kaster hodet bakover og ler.
Det er mye å forstå, for en frøken på fem.
Hun skal bli storesøster for andre gang, men interessen hun har rundt babyen i magen nå er annerledes enn sist. Hun er mer nysgjerrig, undrer seg mer og er tydelig spent.
Ikke bare hun, men også hennes to eldre søsken.
Den kommende storebror undrer seg på hvem sitt ansikt lillesøster kommer til å få og den eldste storefrøken kan knapt vente med å få holde henne, hun husker godt kosen fra lillebror når han var baby.
De nusser, koser, klemmer og snakker med magen.
Involverer henne i alle fremtidige familieplaner og tenker på henne i hver eneste lille situasjon.
Fy søren så heldig hun er <3
Men det viktigste er at barnas spenning undring og nysgjerrigheten gir meg mye.
Med mindre god historie etter meg både når det kommer til svangerskapene og barseltiden er det godt å kjenne på at de rundt meg oppriktig gleder seg.
At de knapt kan vente med å hilse på gjør meg også nysgjerrig.
Barna minner meg på hvor uendelig heldige vi er, som nok en gang får oppleve dette.
Bringe et nytt, ferskt vesen i hus. Bli kjent med noen man skal dele resten av livet med.
Et nytt familiemedlem.
Barna gjør at jeg gleder meg, av og til veldig.
Så mye at jeg lar meg selv glemme alt jeg vet vil være både krevende og slitsomt.
For det vet jeg jo det vil bli.
Men jeg vet og de viser meg at jeg så langt ifra er alene om å fullføre dette.
Barna heier på meg, heier på oss.
Dette skal vi gjøre sammen.
Jeg er uendelig takknemlig for de spørsmålene fra barna som kommer rundt lille O i magen, de gir meg noe nytt å undre på. For hvem sitt ansikt vil hun egentlig få? Hvem blir hun mest lik? Og vil han få mørkt hår, lyst hår eller ingenting.
Vil hun gråte høyt eller lavt, vil hun bli født med malasi slik de to siste ble eller vil hun være helt frisk?
Det ble ny sjekk på sykehuset i dag, kraftige menssmerter og ny blødning gjorde at vi måtte sjekke ståa.
Ingen videre modning og fødsel fortsatt et godt stykke unna.
PUH, lettet kunne vi reise igjen.
Alikevell, kjente jeg for første gang dette svangerskapet at jeg begynner å bli litt utålmodig.
Barna har gjort spenningen stor, og nå merker jeg at jeg er ordentlig nysgjerrig på hvem jeg har i magen.
Vi er langt ifra klare, hverken hus eller hjem eller mamman.
Men en smule klar, kjenner jeg at jeg er i ferd med å bli.
Og det… er jeg jammen glad for. <3
