Vi har egentlig aldri hatt noen avanserte regler når det kommer til skjermtid og ungeflokken vår.
Regelen har vært enkel, skal du spille/trykke på nettbrettet, må du spørre først.
Og vi har da svart ja eller nei alt ettersom hva vi har følt for.
Med seks små i hus, har jeg aldri stålkontroll, det sier seg kanskje selv.
Og noen ganger, trenger jeg at de sitter litt i skjermkoma for å få gjort mitt.
Såpass ærlig skal jeg være.

Av våre seks små, er det tre som har tilgang til egen skjerm.
12 åringen har telefon, 9 og 7 åringen har hver sin Ipad til disposisjon.
3,5 åringen og 2 åringen har ikke noen interesse for denne typen skjerm enda, men ser gjerne litt på TV.
I hverdagen sier det seg selv at det ikke er så mye tid tilgjengelig løpet av dagen til å spille.
Det er skole, gjøremål i huset, fritidsaktiviteter og venner som går først.
Likevel finner de som regel ørlitt tid her og der hvor de spør.
Og som regel sier jeg ja.
Så kom årets sommerferie, en litt annerledes en på mange måter.
Første ferie med seks små, første ferie på lenge uten spesielle planer eller reisemål og første ferie hvor vi også har hatt en butikk å passe på.
Med andre ord, flere anledninger enn vanlig å sitte med skjermen.
De forholdte seg til reglene, spurte pent, og vi svarte slik vi følte.
Jeg merket etterhvert som ukene gikk at spørsmålet dukket oftere og oftere opp.
Jeg kunne nesten merke det før de spurte.
De begynte nærmest å trave rundt, spesielt han på 9.
Som små avhengig zombier gikk de rundt en stund uten mål og mening før det eneste riktige var å sitte å trykke på skjerm.
Jeg bestemte meg en helt vanlig tirsdag for å si mere nei enn normalt.
Og reaksjonene, de nærmest skremte meg.
Uten å overdrive følte jeg meg som en dealer, og nettbrettet var heroinen.
Nærmeste desperate prøvde de ulike metoder for å få meg til å endre mening.
En periode er jeg sikker på at de kranglet med vilje, bare for å få viljen sin.
og for ikke snakke om stemningen når det var på tide å samle inn brettene for å gjøre noe annet, makan til surpomper.

Begge barna har Ipad, og på denne, i likhet med iPhone, finnes det en oversikt over hvor mye skjermtid man har hatt de siste dagene. Og svarene slo meg helt ærlig litt i bakken.
Følelsen jeg hadde stemte, det hadde blitt mye skjermtid, men at han på 9 år hadde hatt i snitt 5 timer skjerm daglig den siste uken var vesentlig høyere enn jeg hadde forestilt meg.
altså 5 timer?? Det er jo en hel skoledag og vel så det.
Hver dag, i en ukeJ
jeg visste det hadde blitt mye den siste uken, men virkelig ikke så mye.
Vi har som sagt ingen bestemte regler, men vi har likevel vært bevisste vil jeg si.
Det hadde jo ikke vært fri flyt.. men fem timer, er neimen ikke langt unna.
Jeg mener, og det oppriktig at det er mye bra man kan få ut av nettbrettene.
Det finnes utallige lærerike apper der ute. Som både kan bidra til å knekke lesekoden, bedre matteferdigheter og bygge oppunder det kreative.
Men, det er et problem.
Til tross for å gi god hjernetrim, gir det lite fysisk utfoldelse, og da tenker jeg ikke på sykling og løping og kaste ball, for dette gjør barna våre, masse, selv om de sitter fem timer på nettbrett, tro det eller ei.
Men å la hendene ta på fysiske ting. Bruke en blyant, malekost, forme leire osv dette får ikke brettet gitt de.
Den fysiske kreativiteten, om det i det heletatt er noe som heter det, blir på mange måter borte.
Og selv om de også er ute å sykler, spiller ball og bader, så ser jo jeg også at de kunne gjort dette mye mer dersom det ikke var fem timer som ble unnagjort med en skjerm i fanget.
Jeg fikk vondt i magen, fem timer er alt for mye foran en skjerm.
Iallfall daglig.
så vi måtte ta grep.
Å ta fra de skjermen, er uaktuelt i dette huset.
På mange måter mener jeg det er viktig at de bruker det.
For om vi liker det eller ei, så er skjerm kommet for å bli.
Og de trenger å kunne det både for å henge med på skole, som bruker det mye i timene sine og ikke minst arbeidslivet.
Men de trenger ikke øve i fem timer.
Det er ikke første gang vi setter noen regler på skjerm.
På mange måter føler jeg at jeg må nevne det, skjermtid er på mange måter et sårbart tema å diskutere.
Selv om “alle” bruker det, er det likevel tabu å si at man bruker skjerm regelmessig på ulike måter.
For vår del er skjerm både lærerikt og sosialt på sitt vis, vi engasjerer oss i hva barna gjør, ser og spiller sammen, og vi har en finger med i spillet (bokstavelig talt) på alt som lastes ned.
Når barna fikk brettet var en ting helt klinkende klart.
Vi skulle forholde oss til veilende aldersgrenser.
Og tro du meg, det har vært stor fortvilelse opptil flere ganger over at venner på samme alder har fått tilgang til spill som oftest er særs populære til tross for at de er yngre.
Men, vi har stått støtt i hver en storm, aldersgrensene skulle holdes.

Ett unntak ble det tilslutt, da eldstejenta fikk tilgang til en sosial media,
men årsaken var rett og slett at hun nærmest ble fryst ut(!!) fordi hun ikke var tilstede i plattformen og mye av dialog osv foregikk her. Og som helt ny i en klasse, var det viktig. Men det er igrunnen en helt annen diskusjon.
Men nå har vi altså kommet dit at et nytt grep må taes.
Og etter et lite foreldreråd uten små soldater tilstede ble det innført en maks grense på nettbrettet på 3 timer daglig.
Fortsatt mye tenker du kanskje?
Ja mulig for deg, men for oss er det nok helt innafor, iallfall på slike dager som vi har nå.
Ungene jublet ikke, så ærlig skal jeg være.
Men var enig i at å sitte en hel skoledag på nettbrettet hver eneste dag var litt vel mye.
De har hatt det slik noen dager, og allerede merker vi at barna kjeder seg ørlitt mer og dermed blir de tvunget til å finne på noe.
De ser på hverandre mer, de er med hverandre mer og ikke minst, de finner på mer fandenskap sammen 😉
Akkurat slik det skal være.
Det har vært mange av dere som har ønsket at jeg skulle ha skrevet om skjermtid og barna.
Men hele veien har jeg unngått det.
årsaken er at jeg føler dette er like stort bol å tråkke i som feks søvn og soverutiner.
utallinge meninger, utellelige fasiter og ikke minst så kaster man seg selv inn i bålet og bare venter på at noen skal blåse på glørene. Men så har jeg tenkt litt, de siste dagene… etter jeg fikk mitt femtimers sjokk.
At pokker heller, dette må vi jo snakke om.
Vi er jo generasjon prøvekanin på dette. Ingen andre foreldregenerasjoner har hatt denne utfordringen som vi sitter i.
Og ingen foreldre har kanskje ikke brukt like mye tid foran en skjerm selv som vi gjør heller.
Vi må tørre å dele erfaringer, dele råd, tips, triks og ikke minst få lufte oss litt når vi ikke finner en løsning.
For skjerm er kommet for å bli, sånn er de bare.
HVILKE REGLER HAR DERE FOR BARNA I HUSET OG SKJERM?
OG IKKE MINST, FUNGERER DET FOR DERE SYNES DU?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå