Som de aller fleste som følger meg vet, så er det sjeldent jeg uttaler meg på denne bloggen med sterke meninger om ting som foregår i den store verden.
Det betyr ikke at jeg har meninger, snarere tvert i mot, jeg mener ganske mye om meget, men noe av det som har vært viktig for meg med denne bloggen er å ikke gi leseren min følelsen av en viftende pekefinger.
Men rett som det er kommer det inn ønsker ifra dere om at jeg skal uttale meg, si hva jeg mener, tenker og føler og rett som det er tar jeg avstand i å uttale meg.
Men denne gangen klarer jeg rett og slett ikke sitte på fingrene lengre.
Jeg snakker om barn i sosiale medier.
Et tema det er fantastisk vi tar opp, mener jeg. Det har jo ligget å ulmet en stund, men etter en kronikk i aftenposten har den blomstret litt.
Veldig bra.
Årsaken til at jeg velger å blande meg, om du vil kalle det, er fordi jeg føler diskusjonen har en ekstrem tendens til pekefingervifting, mye. tror jeg fordi de fleste som har uttalt seg er på samme side , men også fordi jeg føler vi velger å diskutere to tema i ett.
Spør du meg, er ikke barn i kommersielt innhold og barn sosiale medier den samme debatten i det heletatt.
Jeg kan forklare.

I kronikken i aftenposten ble det etterspurt en vær varsom plakat til foreldre som omfatter bilder av barn på sosiale medier.
Noe jeg så absolutt tenker vi kunne hatt godt av å lese gjennom alle som en før vi lar våre stolte søte små havne ut på det o store internett.
Vi trenger alle noen gode punkt og retningslinjer som veileder oss på  hva vi bør tenke på når vi skal dele bildene.
Og ikke minst noe som gjør oss klar over de eventuelle konsekvensene som kan være til stede.
Om du tar deg en titt på min blogg, min instagram eller følger meg på snap har du nok sett at jeg deler mine barn.
På alle kanaler. Et valg jeg (og min mann)har tatt selv. Ikke mine barn.
Det sier seg selv at jeg ikke kan spørre Jonatan på 3 om det er greit at jeg deler et bilde av han og forvente at han skal forstå hva det innebærer.
Men mitt ansvar ligger på at jeg deler bilder som jeg tenker er akseptabelt å dele.
Bilder som hadde vært innafor om en vær varsomplakat eksisterte for oss foreldre.
 

 
Å dele bilder av barna på nett er ikke bare noe jeg som influenser gjør, men også andre foreldre.
De  fleste av oss har profiler på sosiale medier, åpne eller lukket. Noen av oss deler og andre ikke. Det er opp til hver enkelt.
Og det er klart, vi må tenke oss om, i samme grad som når vi deler bilder av oss selv, når vi også skal dele bilde av barna.
Men vi må ikke glemme at i denne diskusjonen så diskutere vi om eventuelle konsekvenser.
dvs teorier om hva vi tenker og tror kanskje kan være resultatet for våre barn når de vokser opp og finner bilder av seg selv på nett.
For sannheten er jo at vi ikke VET hva konsekvensene vil være og dermed finnes det heller ingen fasit, ikke noe rett eller galt.
Jeg er helt enig i det, at jeg deler bilder av mine barn for mitt eget beste, om man skal si det slik.
Altså, det jeg mener er at Daniel på 3 mnd får svært lite ut av at jeg deler et bilde av han på min facebookprofil, mens jeg derimot kanskje både kan høste noen gode ord og kompliment over resultatet jeg har ruget på i 9 mnd i egen kropp. Lykken er jo dobbelt så stor når den deles sant?

Men spørsmålet er, vil det få noen negative konsekvenser for han da?
Å dele et bilde av en lubben baby som gurgler fornøyd i vogna, eller en litt rufsete 2 åring som sitter fornøyd i sandkassa?
Mye mulig tenker du kanskje?
Jeg tenker at det går helt fint og velger derfor å dele.
Og jeg tenker, at begge dele er helt ok. Jeg respekterer ditt valg, burde ikke du da respektere mitt?
Jeg tenker og tror at våre barn er første generasjon født inn i sosiale medier, for de vil ikke dette være noe som plutselig kom, men som alltid har vært der.
For de tror jeg det vil være helt “vanlig” å finne spor av seg selv på nett, på samme måte som vi drar frem fotoalbumet fra når vi var små.
Jeg tror at så lenge vi velger å følge en vær varsomplakat og fornuft, vil det gå fint.
Men selvfølgelig respekterer og forstår jeg om du velger å ikke dele bilder av ditt barn,  eller begrenser det til bare av og til fordi du tenker at litt er bedre enn mye, eller lukket gruppe for å begrense publikum. Det er jo ditt valg, er det ikke?
Men hva med alle gærningene der ute da? Tenk om, en hvis.
Ja er det en ting jeg personlig smertefullt har erfart så er det at det finnes gærninger der ute, men jeg kan også dessverre derfor fortelle deg at de ikke bare er på internett,  og de jakter ikke kun etter bilder. Og de er heller ikke bare fremmede. Jeg mener, hva vet du, om din fetter, eller kanskje tante som har tilgang til din lukket facebookside har interesser du ikke er klar over? Eller hvem som lusker i buskene mens mini tar seg et bad med bar stump på stranda?
Her kjenner jeg helt ærlig på at jeg ikke kan de la vinne, Gærningene altså. Her er det jo de som er problemet og ikke eventuelle bilder som blir lagt ut.
For la meg si det enkelt. OM de virkelig vil misbruke et bilde av ditt eller dine barn, må det hverken være avkledd eller i en sårbar situasjon.
Mye kan gjøres med et bilde av et barn som spiser is feks. Grusomt, absolutt, men jeg kan ikke la de ta makten over hva jeg velger å dele.
Debatten herjer, og det er flott, forhåpentligvis er resultatet at vi alle blir mer beviste. For fakta er, enkelte bilder bør ikke deles av barna.
Og ikke alle som har tilgang til internett tenker over hva de deler, så. der har vi en jobb å gjøre. Uten tvil.
Men å vifte med pekefingeren til andre foreldre fordi de har valgt et annet valg enn deg synes jeg er forkastelig.
Vi burde heller bruke energi på å diskutere hvilke bilder som er akseptabelt og kanskje til og med forme en form for veiledning til nybakte og etablerte foreldre der ute.For dette gjelder oss alle med små og litt større soldater.
Men så er det et fåtall av oss da, som ikke bare deler bilder med kjente og kjære men til et helt publikum. Som har det som yrke å dele og inspirere.
Influencere, slik jeg selv er. Hva med deling av bilder av barna da?
Og det er nettopp her jeg mener vi har blandet to diskusjoner i en.
Det eneste jeg mener disse to tematikkene har til felles, er at uansett hvem og hvor det deles bilder bør man følge vær varsom plakaten.
Barna skal uansett budskap ikke avbildes i en sårbar,  utleverende eller privat situasjon.
Og dette er valg vi ALLE må ta, ikke bare jeg som influenser.

Men, i motsetning til den vanlige mann på gaten, må jeg ta stilling til om barna mine skal bli en del av min jobb,
bli en del av det jeg driver med, som er blant annet markedsføring.
Et valg som er mitt, og konsekvensene må jeg selv ta.
For det er nettopp det som er så fint med valg, når de er tilstede så kan vi velge, og valgene vi tar må vi selv stå for.
Men til tross for hva vi velger betyr det ikke at vi har rett til å dømme noen som velger annerledes, spør du meg.
Jeg har mange argumenter og tanker rundt hvorfor jeg velger å inkludere mine barn i min jobb.
Hvorfor jeg velger å avbilde mine barn på bloggen, og hvorfor det er flere bilder av de mindre enn de større.
Noen vil du kanskje forstå andre ikke, men at du respekterer mine valg, forventer jeg uansett.
Jeg har mange tanker rundt  hvorfor jeg lar grensen min gå akkurat der den går.
For selv om jeg har inkludert mine barn i enkelte innlegg med annonsering, betyr det ikke at jeg ikke har noen grense.
Jeg i likhet med andre har takket nei til kampanjer og aktører som ønsker å inkludere barna på en annen måte enn hva jeg tenker er riktig.
Valgene er basert på hva jeg tenker, mener og føler rundt hva barnet mitt vil synes er ok når det vokser opp.
Det er mitt/vårt valg og konsekvensene av det må vi også eventuelt ta om de skulle oppstå.
Slik man må, rundt alle valg man tar i livet.
Jeg er ikke ute etter å bagatelisere denne debatten, kanskje kan det virke slik for deg som tar helt avstand fra å dele.
Jeg er ute etter å balansere.
Det er viktig å huske på hva denne debatten egentlig handler om.
Og det er ikke om det er ok eller ei å dele barn på nett, men hvilket innhold som er ok eller ikke.
Og om du velger å dele eller ei, er opp til deg.
Ikke meg 🙂