Fire runder med oppkast, 3 runder feber, 2 kraftige forkjølelser, en infeksjon, 1 antibiotikakur, 1 fødsel og 643 timer med amming.
FOR en måned vi har lagt bak oss.
En ting er sikkert, jeg vil ikke glemme den første måneden med lillebror i hus.
Fødselen er en evighet siden, samtidig som det føltes ut som i går jeg satt på barsel og bare ville hjem.
Det er akkurat som om tiden har stått stille rundt oss mens resten av  verden har rast forbi utenfor.
Daniel er i dag en måned liten.
Og det er utrolig hvor mye som skjer på 30 små dager.
Dette sier babyverden om babyer 1 mnd:

Vekt og lengde fødsel: 3930 gr og 51 cm lang.
Vakreste lillebror, som kom i racerfart 2 uker før termin er altså rundet første måned.
De 30 første dagene av de 100 tøffe (som jeg kaller det) er unnagjort og vi er midt i tjukkeste babybobla.
Daniel fikk en ørliten tøff start, med vektnedgang og sakte vektøkning ble hovedfokuset de første ukene på å sørge for at den vesle kroppen fikk i seg nok mat.
Så jeg synes han fortsatt er usedvanlig liten, da vi er vant med småttiser som FYKER opp i vekt og størrelse før vi rekker å blunde.
Denne karen bruker faktisk fortsatt 56 i størrelse, noe jeg knapt har vært innom tidligere.

Han er en våken kar, som liker å følge med på det som skjer og har flere perioder på dagen hvor han er veldig våken og tilstede.
Smile har han også vist oss at han kan, men veldig sparsommelig på de sjarmerende smilene med smilehull på ene siden.
Sove kan du gjøre når du blir gammel?
Han er som de andre små en våken baby i forhold til alder, og sover så absolutt ikke de 20 timene i døgnet som de fleste bøkene skriver.
Det er mye slumring gjennom dagen hvor han sover noen powernapper på skuldra, noen minutter på puppen osv.
Men natten er han heldigvis i et annet modus og våkner bare for mat (alt mellom 2 og 348 ganger iløpet av natten)
En av mange..
Jeg må innrømme at jeg er like spent hver gang vi tilføyer et nytt medlem i familien. man vet aldri hvordan disse nybakte søskene reagerer (i likhet med nybakte foreldre) Vi har alltids noen grep vi gjør, men at de fungerer det er ikke garantert.
Men det viser seg at vi nok en gang er veldig heldige. Alle i flokken har tatt imot han med åpne armer og de fleste småkrangler litt om å få holde han.
Det er vel kanskje den største utfordringen siden mamman også tviholder på det hun er temmelig sikker på er den siste babykosen før det blir barnebarn.. eller tantebarn 😉

Selv vår minste frøken på 1,5 har blitt mo i knærne og mild i stemmen av det nye familiemedlemmet.
Han er den første hun spør etter om morningen, når hun kommer hjem fra barnehagen og den viktigste å gi nattakos til.
Det er så fascinerende å se, hvordan hun endrer fremtoning og er forsiktig og lys i stemmen så fort hun ser han.
Og hvordan går det med mamman da?
WOW, jeg er seksbarnsmor.
Det var først når jeg fikk se bilde av hele flokken det gikk opp for meg.. fy søren vi er mange 🤣

Det beste med å være seksbarnsmor er at barseltiden ikke slår deg like hardt i tryne.
Jeg er fullstendig klar over at den krever sitt, at jeg sitter litt overrasket over at ammingen tar like lang tid denne gangen også er ingen hemmelighet.
men jeg VET at den krever mye. Det er kanskje ikke barseltiden som er enklere, men det er enklere å la alt annet ligge.
La det flyte litt, både her og der. Godta enkle middager, eller kanskje ikke middag i det heletatt og juble litt over de stundene som glir smooth.
Min største utfordring er nok å tørre å takle de tre minste alene. For helt ærlig synes jeg det blir for mye å håndtere på egenhånd da jeg sitter mye stuck med han minste og amming. Og en på 1 mnd, ei på 1,5 og en på 3 blir i overkant mye for meg.
Så de gangene vi deler oss opp, må vi fordele så det blir håndterbart for oss begge. Ikke for mange små på en voksen 😉

Jeg er sliten, ingen tvil. Etter starten vi hadde følte jeg at jeg kom ut av en vakumboble. Så jeg ligger på en måte en uke bak meg selv.
At vi slumrer oss gjennom enkelte netter setter også sine spor. Derfor er det godt å bare tusle rundt i hula vår og la verden gå videre utenfor.
Nå har jeg vært seksbarnsmor i en måned, og er i ferd med å lande.

De siste dagene nå har dratt meg litt tilbake igjen da minstemann har blitt syk med feber og tett pust.
Nå krysser vi fingrene for at han blir raskt frisk og at våren kommer raskt.