// reklame for egen bok
Det er ingenting som kan måle seg med den følelsen.
Rett etterpå.
Det begynte for ni måneder siden, men det er nå den virkelig er i gang. Reisen som skal vare livet ut. Selve livet.
Jeg har vært gjennom et hav av følelser, nye erfaringer og ikke minst smerter.
Alt er nytt, fra nå av. Ingenting blir som før.
Jeg er sliten, men nysgjerrig. Har overskudd og energi nok til å granske, studere og nyte.
Hun er fersk og nybakt.
Jeg ligger der å gisper etter luft, for første gang, som mamma.
Når alt har blitt stille, jeg kan puste ordentlig igjen, ja faktisk helt ned i magen.
Den som for få sekunder siden var fylt med en baby.
Og nå ligger vi der, og ser hverandre rett i øynene for første gang.
Hun klissete og varm. Lyserosa og fersk, lager sine første lyder.
Med store mørke øyne titter den lille kroppen rundt i rommet, rynker nesa og pannen mens tungen titter så vidt ut av munnen.
Sprikende fingre som strekker seg ut på mammas brystkasse.
Begge hviler godt ut, etter noe som kan måle seg med en maraton, både fysisk og psykisk.
Jeg, sliten, lettet og kanskje litt redd. Men fremst av alt, en nybakt mamma.
Det er dette øyeblikket jeg har brukt som motivasjon mot fødselsangst og frykt.
Det er dette øyeblikket jeg har brukt som gulrot når jeg følte frykten er større enn gleden og spenningen ikke var fylt med fryd men med angst.
Å føde er noe av det skumleste, fineste, tøffeste, vondste, råeste, vakreste og fineste jeg har gjort.
Det er skummelt før, vondt, tøft og rått når den står på, og den fineste øyeblikket i det fødselen er over.
En nyfødt sjel og jeg, en nyfødt mamma.
En ny familie, i samme rom, puster samme luft for første gang.
Jeg føler meg som superwoman, proppfull av adrenalin og høy på meg selv.
Jeg har gjennomført det råeste vi mennesker kan gjøre, jeg har gitt liv.
Et nytt liv ligger på brystet mitt og det er jeg som har båret det frem. En perfekt skapning med våkent blikk.
Nyforelsket i den lille kroppen som ligger der? Igrunnen ikke.
Jeg er ikke sånn, som faller pladask. men jeg vet det kommer.
Men letta, herregud så letta jeg er.
Endelig er fødselen bak meg.
Fødslene jeg har lagt bak meg har ført meg til den jeg er i dag.
jeg har lært mye om meg selv gjennom de, på godt og vondt.
Ved første svangerskap så jeg på fødselen som finalen. I dag vet jeg godt at fødselen er startskuddet.
Det er ved fødselen alt begynner.
Det er da en mamma blir født.
Og det er nettopp det som har blitt tittelen til boka mi som jeg har jobbet så iherdig med.
Det er mine følelser rundt fødsel som har motivert meg til å skrive boken jeg stolt viser frem til deg nå.
Følelser som har overrasket meg, lumpet over meg og skremt meg.
Følelser jeg har følt meg alene om.
Men sannheten er jo at disse følesene, tankene vi sitter med, står ikke skrevet i fagbøker, De er gjemt i hjertene til mammaene som har født.
Hver eneste dag er det damer som overvinner frykt og angst og føder et barn.
Hver eneste dag går det gravide å GLEDER seg til fødsel.
Hver eneste dag går det gravide å GRUER seg til fødsel.
Mødre får barn på brystet, noen gråter andre ikke.
Gråter fordi de er lykkelige, lettet eller forelsket?
Når en mamma blir født handler selvfølgelig om mine fødsler.
Min reise fra å være bare Nina, til å bli mamma for første gang og nå mamma til fem.
Men boken er mest verdifull fordi jeg sammen med mine historier fått æren av å samle fødselshistorier fra andre sterke kvinner som har født på sin måte.
Uten de hadde ikke denne boken vært like verdifull. De bryter tabuer og stillheter, snakker ærlig og åpent.
Forteller om sine tanker og følelser, akkurat slik de var.
Når en mamma blir født er en bok om nettopp fødsel, men ingen medisinsk bok med fokus på faser og stadier. Boken er en bok med fokus på følelser og erfaringer. En bok laget for å styrke, ikke for å skremme. En bok som forteller at du ikke er alene , en bok hvor mammaer åpner de innerste dører, forteller om sine erfaringer og følelser rundt fødsel. Hvordan de opplevde noe av det største som skjer en her i livet.
Nemlig når en mamma blir født.
Psst boken kan du forhåndsbestille hos meg Her, med personlig hilsen selvfølgelig 🙂
Den forventes klar i begynnelsen av februar 🙂
Den tegningen, den ga meg mye ? Jeg nærmer meg fødsel av min nummer fire. To raske og fine fødsler, så en skremmende. Kan ikke si annet enn at frykten er godt til stede denne gangen. For alt som kan skje, alt som skjedde forje gang.
Men jeg har de to første fine, jeg vet jeg kan! Og det øyeblikket som tegningen viser- det er mitt store mål! Følelsen når hun endelig ligger der, utenfor magen. Første møtet ? Jeg skal huske denne tegningen når frykten kommer snikende… Tusen takk!
Og lykke til med boksalget ?
Jeg får frysninger av å lese, noe så viktig, fint og litt sårt å lese om. Fordi det bringer meg også tilbake til den første tiden, til kaoset som oppstod og til starten på det å være mamma. Takk for at du deler, jeg gleder meg til å lese den❤️
❤