Der står du, med to streker i hånden, enten i et kryss eller ved siden av hverandre.

Aldri har to små streker betydd så mye for deg.

Er du redd? Lykkelig? Ulykkelig? Overrasket?

Eller kanskje du rett og slett er helt tom?

Selv om man har ønsket å stå i dette øyeblikket uendelig lenge, kan resulatet komme som kastet over deg.
Har dere prøvd lenge, er det mest sannsynligvis ikke første testen du tar heller.

Plutselig var det der, krysset, eller den ekstra streken du hadde ventet så lenge på.

Hjertet hamrer, man vet ikke om man skal le eller gråte, kanskje gjør man begge dele.
Eller kanskje bare står man der, og ser ned i hånden mens man prøver å huske å puste.

Noen har ventet lenge, andre så det ikke komme.

Kanskje kommer krysset før du hadde tenkt, eller uten at du hadde tenkt det skal komme i det heletatt.

Kanskje ikke krysset i hånden gir deg sommerfugler i magen og gledestårer, men en klump som fyller magen helt opp til halsen og klamme hender som kommer av sjokk og frykt.

Var det ikke dette du hadde planlagt?

Jeg har opplevd begge.
Jeg husker aller best første gangen, jeg hadde kjøpt test og lovet min mann å vente til morgenen med å teste. Viljestyrken forsvant ut døren sammen med mannen som hadde kveldsvakt og kort tid etter han hadde startet bilen og kjørt av sted satt jeg nede på badet og tisset på en pinne.

Jeg la den fra meg, unngikk å se på den mens jeg vasket henda også…

Helt tydelig lå det der, et blått perfekt kryss.

Tiden stod stille, pulsen økte kraftig og det begynte å suse i ørene.

Å herregud var alt jeg klarte å si.
Jeg gikk opp og ned trappen et par ganger mens jeg holdt meg for munnen.

Hva i all verden har vi gjort nå?
Er vi klare for dette? Er det dette vi ønsker?
Hva om det går galt?

Er det virkelig sant?

Jeg følte alt, absolutt alt på en gang.

Jeg har opplevd både det å vente lenge på det vakre krysset og å få servert et kryss jeg overhode ikke så komme.

Våre to minste er tette og jeg gikk rundt å bar en baby på armen når jeg tuslet på apoteket for å kjøpe en test.

Tårene trillet den dagen på badet, da jeg stod der, for tredje gang med et kryss i hånden.
Igrunnen ikke fordi jeg var lei meg, men fordi jeg var redd.

Fjerde gang, stod jeg med 40 i feber og tårene bare trillet.
Hva hadde vi i vente nå?

Kjære du som står der med to streker i hånden.

Uansett hva du føler eller ikke føler, du har en berg og dalbane av følelser foran deg.
Glede, frykt, bekymringer, spenning, forventinger.

Sørg for å del de med noen.
Ikke kjenn på alt alene.

Det er lov å føle alt akkurat nå, absolutt alt

Du står ved et veiskille, avhengig av valget du tar.
Passer ikke dette nå, skal du gjennom en prosess, trenger en hånd å holde i, noen å snakke med, noen som støtter deg.

Skal du beholde har du en av livets mest fantastiske reiser foran deg, den må selvfølgelig deles med noen.
Mye kan skje, på godt og vondt og slikt trenger man å dele med noen.

Kjære du som står der med to streker i hånden.

Det finnes en løsning, det finnes et valg.
og det valget du tar, det respekterer jeg.

Lykke til… og dersom du vil…

Gratulerer.