Hver eneste uke får jeg spørsmål ifra dere på min Snapchat.
Hva sofaen vår heter, hvor gamle barna er eller hvor mye penger vi bruker på mat.
men vet du hva som er det spørsmålet jeg får hyppigst er?
Hvor tidlig fortalte du venner og familie om graviditeten?
Gjerne i selskap med et bilde av en positiv test, bilde av et sliten og kvalmt mamma ansikt eller en voksende kul på magen.
Alle har de en ting til felles.
De har et ønske og ikke minst lyst og iver til å dele.
Kanskje til og med et behov.
Å dele nyheten om et svangerskap er ofte den største nyheten vi deler.
Å bli foreldre er jo det største som kan skje oss, det må vi alle være enige i.
Mange opplever en overveldende kvalme, andre må håndtere overveldende tanker og følelser.
kanskje var barnet uplanlagt?
Eller svært etterlengtet?
Så sitter det igjen, en gammel regel som sier, at et svangerskap skal ikke deles med verden rundt før 12 uker er passert.
Som regel oppdager man et svangerskap i uke 4 eller 5 da menstruasjonen ikke dukker opp som den skal.
De følgende ukene er overveldende både fysisk og psykisk.
Mye skjer med kroppen, med følelsene og parforholdet (om det er tilstedet) de første ukene.
En real omveltning begynner allerede her.
Noe nytt skal skje, et nytt liv kommer til.
En helt ny situasjon.
Hvorfor i all verden skal vi vente med å fortelle?
Regelen om 12 uker henger igjen fra 1950.
Hvor det å miste et barn i spontanabort nærmest var en synd.
En skam og ofte tolket til å være mors skyld.
En hendelse som ikke ble snakket om.
Skal vi virkelig bidra til å holde den tabudøren lukket i 2018 også?
Hver eneste uke får jeg spørsmål, og alle lurer de på om vi ventet til 12 uker hadde passert.
For meg, eksisterer det ingen 12 ukers regel, har aldri gjort.
Mitt råd til alle de stolte, slitne, kvalme, redde og lykkelige mødrene er enkelt.
Fortell om graviditeten til dine nærmeste når du og dere er klare for det.
For fakta er jo, at selv om risikoen for spontanabort avtar kraftig fra 12 uker (faktisk allerede ved uke 7)
Betyr det ikke at man går resten av svangerskapet i møte risikofritt.
Noe kan skje, alltid.
Sånn er livet, dessverre.
Men ville det ikke da også være godt, å ha mennesker rundt som som kan slå ring rundt, som kan forstå.
Som kan lytte, trøste og løfte opp?
Å dele nyheten om et svangerskap er høytidelig og flott.
Og ikke minst innmari godt.
Et lite blått kryss som gjør at alt du tenker på handler om et lite frø imagen.
Uansett om det er gode eller redde tanker.
Finn en venn, en nær og del når du er klar.
Det er mitt råd.
Derfor er det lurt å fortelle om graviditeten før uke 12.
7 kommentarer
Ganske raskt alle 3 gangene og er glad vi gjorde det. For det gikk galt alle gangene. Godt at folk kunne forstå hvordan vi hadde det. Godt å ha noen å prate med. Godt å se hvor mange som da ærlig fortalte at de også hadde mistet, men aldri hadde snakket om det fordi det var «tabu». Var ikke bare oss!
Godt å slippe maset om «når skal dere få barn», fordi alle viste at det ikke var bare bare for oss.
Så enig med deg!!!❤❤❤ Skulle jeg blitt gravid flere ganger – ville jeg ikke holdt tilbake.
Vi fortalte ikke før i uke 14/16.. mistet i uke 19 bare 6 mnd før, og vi ville være sikker på at vi tørte å dele med venner og familie. Delte ikke babynyheten før i uke 32. Viktig å ta ting akkurat som det passer for seg ☺️
Helt enig!det er tåpelig å hokde gammeldagse regler ved like når man brenner etter å fortelle straks testen er tatt.jeg har selv behov å fortelle med en gang uansett utfall av graviditeten.kvinner må selv gjøre det de føler for og som passer dem ettersom situasjonen passer til det.ikke pga en dum regel fra fordums tid.og vil man ikke snakke så mye om abort så gjør man ikke det,har 4 barn og 3 sa bak meg hittil,noen ganger fortalte jeg det tidlig,andre ganger sent,noen ganger snakket jeg om aborten,andre ganger passet det best å holde munn for å klare komme seg videre.hver situasjon er ulik.klem til alle flotte og modige mødre der ute!
Helt enig!det er tåpelig å holde gammeldagse regler ved like når man brenner etter å fortelle straks testen er tatt.jeg har selv behov å fortelle med en gang uansett utfall av graviditeten.kvinner må selv gjøre det de føler for og som passer dem ettersom situasjonen passer til det.ikke pga en dum regel fra fordums tid.og vil man ikke snakke så mye om abort så gjør man ikke det,har 4 barn og 3 sa bak meg hittil,noen ganger fortalte jeg det tidlig,andre ganger sent,noen ganger snakket jeg om aborten,andre ganger passet det best å holde munn for å klare komme seg videre.hver situasjon er ulik.klem til alle flotte og modige mødre der ute!
Ja så absolutt. Jeg tror nok at jeg ville hatt noen nære rundt meg om vi skulle være så uheldig å miste.
En god klem til dere <3