Det er som en dans.

Jeg har kjent på det skikkelig i dag, etter et par timer var jeg helt svimmel og susete i hodet uten kontroll.

Det er lenge siden jeg har følt på at flokken min gir meg kaos i hodet.
Men i dag, har alt vært kaos.

Hvor er Daniel? hvem ser etter Oda? kan du holde Tobias så jeg får skiftet bleie på Daniel? Hvor er Markus, er Jonatan inne?

Matilde da?

Jeg kan ikke huske sist jeg var så lenge konstant svett.

Om jeg var alene med alle sju barna?
Absolutt ikke,

Faktisk hadde jeg et sett ekstra med voksenhender i forhold til hva jeg er vant med.

Både bestefar og super tante var til stede, og tro du meg de gjorde så godt de kunne.
og enda litt til. Tømte energien såpass at i det jeg i ren desperasjon satte på film i to tiden sovnet de begge to.
Mens jeg satt å telte unger og benyttet muligheten til å puste litt ned i magen mens minstemann fikk litt påfyll.

Men dette, det vi driver med, det er som en godt innøvd dans.
Og når du skal bytte partner, ja da krever det tydelig innkjøring.

Og i dag, har jeg hatt to dansepartnere på opplæring i tillegg til å første gang være alene om føringen av ungeflokken på sju.

Det er i dag jeg har blitt minnet på hvor usannsynlig samstemte vi er.  Jeg og han jeg er så heldig å ha ved min side.
Hvordan vi danser oss gjennom en dag med det fine flokken vår.

Han ser meg, jeg ser han, og sammen ser vi alle.

Om vi alltid har stålkontroll?

Absolutt ikke,

Men jeg vet hvor jeg har han, og han vet hvor jeg er.

Vi ser hverandre, møter hverandres behov.
For innimellom all mating, trøsting, stelling, bæring, byssing, rugging.
Så er det også et behov for en liten pust i bakken for alle, eller i det minste en dotur.

Vi har hatt en fantastisk dag, barna storkoser seg med all oppmerksomhet og det er nok kun jeg som merker kaoset.

På mange måter må jeg innrømme at det er litt godt å kjenne på.
For jeg skal være helt ærlig å si at det er solid tilstede at jeg ikke tenker over det.

Samarbeidet er blitt en vane, noe vi knapt tenker over.

Men jammen fungerer det.

Sabla bra.

2 kommentarer
    1. Kjenner meg så mye igjen i det du skriver. Selv om storfamilien her har barn fra 5 til 27 år, 8 barn. Men samarbeid, er teamwork, og ting går av seg selv, men innimellom kjenner jeg meg som ei hodeløs høne. Men utrolig hva vi kan 😍😍😍 stooor styrkeklæm 😍😍😍

    2. Kjenner meg så mye igjen i det du skriver. Selv om storfamilien her har barn fra 5 til 27 år, 8 barn. Men samarbeid, er teamwork, og ting går av seg selv, men innimellom kjenner jeg meg som ei hodeløs høne. Men utrolig hva vi kan 😍😍😍 stooor styrkeklæm 😍😍😍

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg