Det er stort, det du ikke vet

Vi sitter på gulvet du og jeg.

Du klapper iherdig i det bilen fullfører spiralen og triller ned på lekematten.
Oooooj sier du og kaster deg over bilen for å gjøre det igjen og igjen og igjen.

Ferden går videre til lekekassen.
Det er på tide med dagens første utplukk, første av temmelig mange.

Det er ganske utrolig å tenke på at for ca 400 dager siden lå du fortsatt inni meg. Fylte magehulen helt og jeg trippet på utsiden og ventet. Utålmodig spent og redd.

Du kom ut, hel fin og fersk. Hjelpesløs og liten, 400 dager senere er det full fart.
Du har allerede lært mye, og er klar for mer.

Nå er magehulen på nytt fylt opp, denne gang av en lillebror.
Du vet det ikke.

Du vet at sauen sier bæ, at kua sier mø og at den lilla bilen er den som kjører raskest ned spiralen.
Du vet at ved å rynke på nesen ved frokostbordet kan du sjarmere deg til en ekstra ostebit og at storesøster alltid har tid til å lese en bok. Alt du har klart å lære, på bare 400 små dager.

 

Men hvorfor mammas mage er stor, vet du ingenting om.

Han turner på innsiden mens du synger, roper og klapper på utsiden. Han hører deg, føler deg og dine krumspring oppå meg når du nærmest ligger oppå magen når du kravler opp for en liten kos i forbifarten.

Han gir deg noen dult, du enser de ikke, har ikke tid.

 

At du snart skal bli storebror, vet du ikke.
Det føles ut som jeg sitter der med en hemmelighet, nærmest som om jeg holder noe skjult.
Men alle ser, også du, at magen er større enn den var.
Men for deg er det alt annet enn en voksende lillebror. For deg er det en ekstra stor kule å hvile på når du er så heldige å få komme opp i armene mine og vi skviser plass på fanget

Det gjør meg både trist og lykkelig å tenke på, at du er stor nok til å ikke være minst lengre.
Selv om hjerte mitt sier at du alltid vil være mammas lille prins.

Du er liten nok til å krype inn og akkurat fylle armkroken, men stor nok til å prøve å klare det meste selv.
Om ikke lenge står du på egne ben og går dine første skritt.

Og i magen har jeg ei bror som snart tar sine første åndedrag, men du vet det ikke..

Han vil gjøre deg større enn vi visste du var.
Han vil se opp til deg, beundre deg og lære av deg.

Noen ganger vil dere være venner, andre ganger ikke.

Han er liten, mye mindre enn deg, men han vil gjøre deg større enn minst.
Det er stort…. det du ikke vet.

 

 

11 kommentarer
    1. så nydelig skrevet til lille ( store ) bror❤❤❤ du kan det å få frem følelsene hos folk😊❤ Tenke seg det…Daniel er snart storebror🤗

    2. Husker da jeg ventet nr. 3 og hvor trist jeg syns det var for hun på litt over 1 at hun snart ikke var minst. Hadde Såå dårlig samvittighet.. Men det gikk veldig bra da😊❤️. Den fjerde kom da nr. 3 var seks år… Greit å få en attpå 😍.

    3. ❤️ Så fint, tenk så fint, de 2 minste kommer nok til å å få ett unikt vennskap ❤️. Selv om alle barna sikkert er gode venner da ❤️😍. Synes barna dine er heldige som har så mange flotte søsken å leke ( og krangle😉) med.

    4. Hei!
      Har fulgt deg/dere en stund nå og har et lite spørsmål.. Ser at minstemann er 13 mnd men han at ikke kan krype? Er det noe grunn til det? Ser ofte på snapchat/instastorty at han enten ligger i ro eller åler seg frem med armene.

    5. Åh, elsker å følge deg og din herlige gjeng!😍 Er så godt som førstegangsmor å se at alle følelser, tanker, uvaner og alt som følger med, er helt normalt!❤️ Er så sykt digg å følge deg, for alt er så ekte og genuint! Ingenting blir pynta på eller er overfladisk, elsker det! 🥰 man føler seg plutselig ikke så aleine om alt hodet og kroppen får gjennomgå lengre! Du er virkelig et ekte, godt og sunt forbilde med gode verdier og holdninger!

    6. Åh, her setter du ord på noe jeg har følt mye på. Da lille ble storesøster bare 13mnd gammel, og til tvillinger attpåtil. Føler så ofte på at hun ikke fikk nok tid «alene», at oppmerksomheten så raskt skulle deles med flere, og at den siden da har vært mindre enn mamma skulle ønsker siden tvillingsøstrene dine krever ekstremt mye, døgnet rundt – og har gjort det i snart 5 år. Da er det godt, av og til, og krype opp i sengen din, legge meg tett inntil din myke, varme kropp. Holde godt rundt deg å fortelle deg hvor flott du er, hvor herlig du er, at mamma ser deg, at du er verdens beste storesøster og at mamma er uendelig stolt av deg❤️

      Takk Nina, for at du skriver så ærlig og at du viser livet slik det er.❤️❤️

    7. Har jeg også lurt på…Har også fulgt dere en god stund, men har ikke fått med meg at det skal være noe «spesielt» med Daniel. Du deler jo så mye, og jeg skjønner hvis det er sårt å dele noe slikt, men det er da heller ikke så rart at leserne dine lurer på dette…

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg