Det hadde blitt totalt kaos.

Er du våken?

Mannen har sneket seg lydløst inn på soverommet føles det ut som.
Plutselig står han der bare. Over meg, ut av det blå.

jeg ligger i sengen med minstemann koblet på venstre pupp.
Han er i gang med måltid nummer 654839 denne natten føles det ut som.

Jeg skulle gjerne ha sovet litt til, mumler jeg trøtt.

Det er greit, sier han og spretter ut av sengen igjen.
Da spiser vi frokost nå, sier han i det han lukker døra og sender lukten av kaffe og rundstykker inn på soverommet.

Minstemann begynner å gnukke og gni, grynte og knurre.
Lage lyder som forteller at søvnen snart er over.

Vi kommer visst snart roper jeg etter han.

Ok hører jeg tilbake fra gangen.

Minstemann søker litt til, en liten attpåtår før vi står opp.
Jeg benytter muligheten til å scrolle litt.

Og DER husker jeg hvilken dag det er.
Sosiale medier er tapetsert med strigla barn med kjemmet hår og festdrakter, fargerike, instagramvennlige kaker og festbord.
Det ene bildet mer perfekt enn det andre.

Det er jo 17. mai.

Jeg prøver å gni søvnen ut av øynene til ingen nytte.

Pokker er vi der alt.

Minstemann slipper taket og har slumret inn i drømmeland igjen.
Jeg sniker meg ut og får 5 minutter på badet før døren rives opp.

Minstemor er fortsatt i pysjen, stikker innom for å gi en kos før hun løper videre.

Lukten av kaffe og rundstykker lokker meg ut.

Og i det jeg runder hjørnet til kjøkkenet ser jeg de sitte der hele gjengen.

Flokken min.

Ingen i festdrakt eller i striglet hår.
Her snakker vi sovesveis og pysj på høyt nivå.
Frokostbordet ser ut, akkurat slik det var i går.

En helt vanlig søndagsfrokost.

Jeg ser kaffekoppen står klar ved plassen min, fy søren som det skal smake nå.
I det jeg setter rompa ned i sofaen roper minstemann på meg.

Akkurat slik han pleier.

17. mai ble annerledes for de fleste i år.
jeg må innrømme at jeg gruet meg litt til det.

Men på mange måter kjenner jeg at timingen var helt perfekt.

Det er lenge siden jeg har sovet så ufattelig dårlig så mange netter på rad.
Det er lenge siden jeg har kjent på så lite overskudd,
det er lenge siden jeg hadde så lite kontroll på hva som er hvor.
Det er lenge siden jeg har hatt så lite tid for meg selv eller til overs.

En vanlig 17. mai.
Hadde blitt totalt kaos.

Totalt kaos.

Jeg aner ikke hvordan vi skulle ha pyntet 7 barn og oss selv, rekke et tog, tålmodighet nok til kø(er), utholdenhet til tørrprat og ikke minst lommebok tykk nok til all isen og ballongene.

Jeg henter lillemann, tar han med inn til resten av flokken.
Blir sittende å observere.
Nyter å ha han litt i armene, god og varm som han er.
Kaffen får vente.

Det er ekstra god stemning.
Jeg skjønner raskt hvorfor.

Pappa har gjort ekstra stas på dagen, for jammen står det sjokolademelk på bordet.
Firåringen danser nærmest på stolen i det han fyller glasset (litt for) fullt.

Sjokosjoko la-de, sjokosjoko la-de synger han mens smilet går nesten rundt.

Det er jammen ikke mye som skal til for denne gjengen, det skal de ha.
Et glass sjokolademelk og dagen blir bra.

Pålegg sendes på kryss og tvers, samtlige har sjokolademelkbart rundt smilet.
Jeg plasserer minstemann og blir med på kalaset, røsker til meg smøret før det blir sendt på andre enden av bordet.

Jeg løfter kaffekoppen.

Hipp Hipp sier jeg.

HURRAAAA roper de.

Gratulere med dagen fine folk.
Gratulere med dagen.

 

5 kommentarer
    1. Høres ut som en fantastisk 17.mai 😄 vi hadde på bunader og festdrakter i en hel halvtime 😂 kun for å ta noen bilder med oldefar, måtte tross alt ha bilde til ny kalender han skal få i julegave(tidlig ute) 🙈

    2. Du er så god på å skrive, og så ærlig, det er så bra!😊 Heldige den fine gjengen din som fikk mammaen og den ferske broren sin sammen med seg ved frokostbordet. Og herlig med de enkle små gledene som sjokolademelk🥰

    3. Gratulerer så mye med dagen🇧🇻🇧🇻 Høres ut som dere har hatt en fin dag🤗 åsså de små gledene som ett glass med sjokolade melk. Vi voksne må rett å slett senke nivået litt og se hva faktisk barna våre gleder seg over. Mine ble superhappy for en hjemmekiosk. Jeg hadde mas om både det ene og det andre men etter å ha hatt en god samtale med dem om en annerledes 17 mai så slo de seg til ro med det og så ikke at en kiosk hjemme kunne la seg ordne🥰 alt er snudd på hodet og da gjelder det bare å gjøre det beste ut av det på hver sin måte❤

    4. HippHippHurrrraaaa!! 🇧🇻🥰 Perfekt med 17 mai som i år; uten å måtte rekke noe som helst annet enn å kose seg, med lave skuldre, og gjerne med noen av de man liker best! ❤

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg