MIIDDAAAG!
En (alt for lang) planleggingsdag går mot slutten.
sju og snart 9 åringen er høye på hva det nå enn er, 12 åringen er…tja preteen og 2 åringen bærer markant preg av å ikke ha sovet.
Og for ikke snakke om han på 3 som rynker på nesen før han ser hva som er på tallerken.
Overraskende nok kommer de alle sammen.
Men før jeg har rukket å servere alle er kjeklingen allerede i gang (les: kjekling =irriterende småkrangling)
Bare unødvendige småkommentarer, irettesettelser og småpek i fra søsken til en søsken.
Irriterende, slitsom og frustrerende.
Og de gir seg pinadø ikke.
Markus, ikke se på meg.
Jonatan det ekke no morsomt.
SLuttaaaa
Neiiaaaa

Nei nå må dere stoppe!
Jeg slår knyttneven i bordet så både glassene og treåringen hopper.
Hører dere ikke hvor ukoselig dette er?
Jeg ser de gløtter rundt på hverandre, ingen sier noe.
Jeg tar en pause, tar en god gaffel spaghetti og en slurk med vann.
Man blir sliten av å være med dere når dere prater slik til hverandre, og faktisk blir jeg litt lei meg og.
Jeg blir trist av å høre at dere tenker det er greit å snakke slik til hverandre.
Unskyld, mumler 7 åringen.
Trenger ikke si unnskyld til meg, men tenk dere om. Vær så snill.

Bestefaren min var en klok mann, fortsetter jeg.
Og hver gang vi var der, og jeg og mine søsken krangla sa han.
Vess du itj har nå hyggelig å si,
træng itj du å si nå.
Jeg legger om til dialekt, bare for å gi det ekstra tyngde.
Så blir det stille.  Veldig stille.
Kanskje jeg nådde gjennom?
Så sprettertreåringen opp av tripp trappen og skriker ut.
Og bestefaren min er også klok.
Han vifter med gaffelen og har helt tydelig et budskap å komme med han også.
For han sier at man ikke alltid trenger å ta på tissen sin.
-Hilsen stolt gutt på tre som akkurat har sluttet med bleie, vært en uke med bestefar  i sommer
og fått ninjagotruse og opplevde overgangen fra bleie til truse ørlitt luftig 😉