Når du leser dette, er jeg på vei hjem med klump i magen, tårer i øynene og knekk i stoltheten.

I dag er dagen vi aldri hadde tenkt skulle komme.
Dagen vi har jobbet så uendelig hardt for ikke skulle vise seg.
Dagen som vi har blødd, svettet og grått for å unngå.

I dag, er Kos med kidsa konkurs.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg har prøvd å si det høyt, det er grusomt.
Det er så mye i dette som er vondt.

Vi var igang med en avvikling, og planen var selvsagt ikke å ende dette hele sånn.
Vi hadde jo et håp og tro og god formening om at vi skulle ha penger nok til alle innen vi låste dørene og sa takk for oss, men slik ble det altså ikke.

Hva skjedde?

Kort fortalt, Corona, fødsel, dødsfall, sykdom og enda litt til.
Den lange versjonen, holder vi for oss selv.

Det er trist, skikkelig trist.
Altså, Kos med kidsa skulle jo uansett avvikles, men at det skulle ende slik er selvfølgelig vondt å se.
Iallfall når vi snur oss tilbake og ser hvilket eventyr Kos med kidsa har vært.

Et krevende, fantastisk, lærerikt og spennende eventyr.

En konkurs er så hardt, så stygt og så dømmende.
For de utenforstående kan den være vanskelig å forstå.
En konkurs er på mange måter ikke noe du har lyst til å ha i CV.

Men en konkurs kan være så mangt. Det trenger ikke være gjeld oppunder ørene, eller mislykket drift.
En konkurs kan være en liten feil kalkulering fordi man ikke forutså en pandemi, noen som gjør så godt de kan, og som strekker seg så langt de bare kan for å kunne lengst mulig ha en arbeidsplass å tilby for de man har med på laget, selv om man burde gitt seg for lenge siden, fordi alt bare tærer på.

En konkurs kan være noen som prøver så godt de kan, men så skjer det ting man ikke kan se komme.
Fordi ingen av oss er synske, heldigvis.

En avvikling ble satt igang av mange grunner.
Vi avvikler ikke Kos med kidsa fordi det ikke var liv laga i butikken,snarere tvert imot.
Det begynte å gå for hardt utover våre liv. For hardt. Men valget var vanskelig å ta.
De siste månedene har vært fryktelig tøffe, vil gå så langt å kalle de grusomme til tider.

Men nå, er det altså straks over.
Det er nok mye jobb foran oss også, papirarbeid og møter.

En konkurs er ingen happyending.
Men vi har virkelig gjort så godt vi kan ut av situasjonen.
Vi har sørget så godt vi kan for at ingen privatkunder lider nød, send ut så mange ordre som mulig, behandlet kundeservice så langt det har latt seg løse.

Hentet inn de midlene vi kunne her og der, men så sa det tilslutt stopp.
Dessverre.

Det ble for mye, alt for mye.
Vi kan ikke grave oss ned, har ingen planer om det heller.
En konkurs er ikke verdens ende. Og vi vet så inderlig godt vi har gjort det vi kunne for å motarbeide det.
Målet med å drive Kos med kidsa var ikke å få en tykk lommebok, men å skape arbeidsplasser og lære mye.
Skape et eventyr, et fellesskap og noe unikt.
Vi klarte å nå de målene. Men det er klart vi har gjort noen feilvurderinger underveis, hvis ikke hadde vi ikke hatt en slik situasjon vi har nå.

Vi er ingen a4 familie, men det er flere grunner til at vi er temmelig sikre på at en a4 jobb ikke er noe for noen av oss voksne.
Vi har gründer ånden brusende i blodet, og kort oppsummert vil vi nok bli ganske krevende.
Med over snittet kreative hjerner vil våre påfunn være vanskelig å holde styr på, og med ungeflokken vil det være vanskelig å være tilstede i den grad det er ønskelig både for oss og arbeidsgiver.

Vi må med andre ord skape vår egen arbeidsplass, og det er vi klekkelig klare over.
Kos med kidsa har lært oss mye, veldig mye.

Ikke bare om drift av bedrift men også oss selv.

Vi er veldig klare over hvor vi trådde feil, en del av meg har lyst til å være etterpåklok, feilsteget for meg er veldig tydelig nå, men jeg ser også at det var umulig å se da vi bestemte oss for å ta steget.

Men jeg velger å ta det med meg videre, når vi skal igang med nye prosjekter.
Å være gründer koster, men det skal ikke robbe fra deg alt, til en hver tid.
Men for å sørge for det, er det du som må sette grensene.

Nå, skal vi sette igang den siste prosessen og om litt er Kos med kidsa et avsluttet kapitel.
Det blir nok på mange måter godt det også.

Selv om den lille butikken som tilslutt ble temmelig stor, har fått en meget stor plass i mitt hjerte.