Peisen tikker, i stua står juletreet å glitrer.
Ute faller sneen lett.
En deilig lukt av pepperkaker, juletre og røkelse fyller rommet.
Ribbelukten henger igjen fra selveste julekvelden.
Akkurat passelig til å gi den ekstra følelsen av at julen er her.
Alt er lunt, trygt og stille.
Barna leker og jeg sitter ved bordet etter en lang og god frokost og nyter kaffekopp nummer to..
Iallefall for fem minutter, sånn innimellom. Ja ok så overdriver jeg.
Iallefall for 2 minutter, okey okey, 30 sekunder, innimellom.
For er det noe som virkelig skaper kaostilstander her i heimen så er det når vi går ut av de faste rutinene våre, slik som ja, feks, jul.
Sene kvelder, lange frokoster, “late” dager, mere søtsaker, og tid, MYE tid.
Til tider for mye tid.
Det er kanskje min feil, proppet full av forventninger som jeg er.
Har allerede mimret godt ved å se på bildene fra ifjor.
Hvor rolig og hyggelig vi hadde det.
Totalt i fornektelse på hvordan det EGENTLIG var.
Helt glemt at hjernen er programert til å huske det vi vil huske og pakker alt annet inn i hvit, lydisolerende vatt. Hvor mye de kan klare å krangle og ikke minst bråke hadde jeg iallefall glemt.
Og at staheten, egenheten og trassen til femåringen dobler seg for hver fridag som går, det hadde jeg defintivt pakket bort med julepynten.
Jeg hadde og helt glemt hvordan barna finner sekken med juleenergi og åpner den lille julaften.
Eller hvordan de plutselig får et ekstremt lite behov for søvn, slik at sene kvelder betyr enda tidligere morgener.
Uansett hvor sent det blir på kvelden før, kommer det minst ett par barneføtter tassende før noen i det heletatt vil kalle det morgen.
Til og med Fantorangen sover enda når disse her små mener det er morgen.
Og en liten barnekropp under dyna er hyggelig det altså, helt til den kroppen begynner å sprelle som en mark i en sølepytt og tar dobbelt så stor plass som meg og pappaen tilsammen.
Men for et ørlite minutt der, var det jo veldig hyggelig.
Og iløpet av dagen er det ganske mange skikkelige hyggelige øyeblikk, ja til og med på kanten til magiske.
 
 
 
Men det er også kaos, vanvittig kaos, gråt, krangling, brent ribbe, rastløse barn, (for) mye familietid, stress, spenning og unnttakstilstand.
Julen er proppet med unntak og høye forventinger.
Noe som gjør alle disse små kaotiske øyeblikkene større og værre en de er.
Vårt urealistiske ønske om en magisk og perfekt jul lar seg farge av kranglete øyeblikk som setter svarte flekker man ikke blir kvitt.
1000 vis av mammaer deler hverdagen sin med meg på snap, de ser også min.
Og når 1. dag meldte sin ankomst begynte også snappene å tikke inn.
For mange ble ikke julen slik som de hadde håpet eller forventet.
Og etter å ha sett mine snapper lurte de på hva trikset var.. for å skape en magisk jul.
Sannheten var jo, at det var kun snakk om minutter av dagen som bar preg av magi.
Resten var helt som “vanlig” bare legg til en god dose ekstra kaos.
Ribben ble brent, snørr og tårer, krangling og kaos. Alt i en salig og deilig julemørje.
Men i likhet med mange andre, ble ikke det vist på sosiale medier denne dagen.
Kun striglet barn i penklær og julesmil. julestemning og magi.
Hvem er det vi prøver å lure?
Jeg hadde håndsopprekning i går.
Rekk opp hånda om julaften ikke ble helt slik du hadde sett for deg.


Telefonen gikk varm.
Og alle satt vi igjen med følelsen av at vi var de eneste som ikke i seng som ikke hadde lagt bak oss en julaften som var 100% magisk.
Men sannheten er jo, at vi var mange.
Og vi hadde mer til felles enn en liten skuffelse.
I sengene hadde vi sovende barn, sovende lykkelige barn.
Som hadde fått en julaften proppfull av magi, juleønsker, klemmer, overraskelser og det som en gang vil bli barndomsminner.
Så ble kanskje ikke julaften slik vi hadde tenkt.
Men…. er det så farlig da?
Du får en ny og urealistisk sjanse neste år 😉
Del gjerne din kaotiske mammahverdag med meg på snap: idebankmamma
 
 
 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame