Hva er det som var viktig?
Jeg håper det var verdt informasjonen du fikk ut av risikoen du tok.
Ja jeg snakker til deg ja, som trykker på og snakker i telefonen mens du kjører bil.
I dag har jeg kjørt en lang biltur, over to timer har jeg, min mann og et av mine tre barn kjørt bil.
Jeg liker å kjøre bil, vi koser oss sammen i bilen, synger, snakker om tykt og tynt, danser litt, ler og kniser.
Vi gjorde det denne turen også, helt til jeg var så dum å begynte å gjøre meg oppmerksom på hva som skjedde rundt meg.
Vi kjørte på firefelt, vei og føret var IKKE bra, sludd og slaps … Mannen var lei av å ligge bak en bil som kjørte i rykk og napp og veldig vinglete. Det var vanskelig å kjøre bak personen rett og slett… Jeg var litt nysgjerrig der vi kjører forbi.. og jeg må innrømme jeg måpet litt. For sjaføren… satt slik:
i 100 km/t sitter han altså langt inn i facebooknyhetoppdateringen sin.
Såå du det eller?! utbrøt jeg til mannen.
Hva da?
Han satt å surfet på facebook mens han kjørte.. !!
Ja det er da ikke uvanlig sier han, de fleste gjør det i dag.
Tull sier jeg påståelig, folk er da virkelig ikke så dumme.
Men jeg tok feil.
Vi kjørte videre, og jeg bestemte meg for å se inn i andres biler.
Og på turen.. 6 av 10 enten tastet eller snakket i telefonen.
6 av 10!!
Nei folkens, skjerp dere.
JEG har verdifull og dyrebar last i bilen, og DU er også verdifull og dyrebar for noen. Kanskje har du også dyrebar last i bilen?
Du bruker da bilbelte? Sjekker speilene? Bytter dekk etter sesongene?
Ta ansvar, vær voksen, legg ned telefonen.
Det er INGENTING som er så viktig at du MÅ svare telefonen eller sjekke facebook akkurat under kjøreturen.
/// Lik om du også har dyrebar last og synes telefonen kan vente…
Det hørtes lurt ut: kjøre forbi en annen bil som kjører i 100km/t i sludd og slaps og dårlig sikt, fordi man er lei av å kjøre bak, samtidig som man synger, ler og danser litt. Så mye for dyrebar last.
Det var mer trafikkfarlig å ligge bak denne herremannen.. 100 km/t lå han nok ikke i, det var nok en smule overdrevet fra min side 😉 Men fort kjørte han, og skummelt var det å tekste samtidig.
Det hele var en firefeltsvei og vi tok ingen andre sjanser enn å måtte passere han side om side..
2. valget var å la personen bak oss igjen måtte kjøre forbi oss begge to..for det hadde vært neste jo utfall.