En liten innrømmelse…

Jeg har en vanvittig stor utfordring som 6 barnsmor.
Den er personlig, den ligger på meg, og kun på meg.
Men min utfordring er så stor at jeg lar den gå utover de rundt meg på mange vis, men tro du meg jeg gjør så godt jeg kan for å få det beste ut av det.
Jeg merker at det sitter litt inne å si det høyt, liker rett og slett ikke innrømme det..
men saken er.. og la meg forklare før du dømmer meg..
jeg..
Uten å overdrive..
HATER 17. mai.

Ups, der var det ute. Jepp jeg virkelig hater 17. mai. Jeg legger ingenting imellom her, for slik er det altså.
Men hvorfor i alle dager tenker du kanskje? 17. mai som er en glad og feststemt dag?
For all del, det handler ikke om hva som hendte den dagen 1814 iallfall. Nei for all del, det burde vi jo alle være takknemlige for.
Det handler mye om hvordan dagen markeres og kanskje også min situasjon.
17. mai har jeg egentlig aldri syntes så veldig om, selv ikke som barn.
Så det henger nok litt igjen fra ett eller annet, men som voksen byr denne dagen meg imot.
La meg forklare.
Det handler altså ikke om hva vi markerer men at
denne dagen inneholder mye av ting jeg ikke er stort begeistret for.

Stive upraktiske klær til en mamma som må løpe etter 6 unger.
Vonde sko og hektisk timeplan.
Toget her lokalt går på speed, så det har et enormt tempo.
Så mine minner fra lokal 17. mai er å grabbe en unge under hver arm og nærmest løpe etter korpset.
Hvilket bringer meg inn på neste punkt som er korpsmusikk, beklager men det synes jeg kun er bråkete og masete.
Så når man har heseblest seg gjennom tidlig morgen, fiksing av 6 barn og seg selv, kastet i seg frokost og unngått så godt det lar seg gjøre med søling og klin, løpt etter et korps på speed i et tog ingen har vist interesse for å se oss gå i (ingen langs ruta å rope ekstra hurra til) ender toget lokalt i en turistattraksjon du kanskje har besøkt selv. Nemlig Hadeland Glassverk. Og er det noe jeg er glad for å ha som nabo så er det glassverket. Men er det noe ikke glassverket er egnet til er det å ta imot 6500 feststemte mennesker.
Åletrangt, uoversiktlig og fullstendig kaos.
Her tviholder jeg på barna og teller de regelmessig mens vi åler oss mellom folket for å finne en blank plass stor nok til alle.
Resten av dagen er det kø, mas og dagen avslutter med en meget slunken lommebok og et par happy kids med hver sin heliumsballong og en tre åring som gråter fordi  han mistet sin og mamman ikke kan kjøpe en ny.
Nå var jeg kanskje negativ synes du?

Helt enig, og jeg er veldig klar over det.
Jeg har jobbet mye med meg selv, pint meg gjennom utallige 17. mai og gjort så godt jeg kan.
Men en av mine tja, skal vi kalle det gode egenskaper  er at jeg ikke kan fake, Jeg er ærlig på det meste, så går det ikke,  går rett og slett bare ikke.
Og 17 mai er jo tross alt barnas dag, men jeg skal love deg at det blir ikke mye barnas dag når mamma pines.
Når mamma er sur, stressa og mindre happy.
Men jeg har funnet en løsning.
Vi gjør noe helt annet.
Vi pakker koffert, sekk eller hva det måtte være og forlater korps, tog, og kø.
En tradisjon har vært å ta båten over til Danmark og nyte noen dager der.

 
Men i år tar vi en ny vri, vi holder oss faktisk i landet, men oppsøker et sted med svært lite tog, korpsmusikk og full tillatelse til komfortable klær og joggesko.
Årets 17. mai skal tilbringes i DYREPARKEN.
Til min store overraskelse har de oppe denne dagen.
Stille og rolig ja, men helt perfekt for oss.
Dette blir også vår første utflukt som familie på 8 så ekstra spennende.
Vi skal bo i Abrahavn, har bodd der tidligere også og GJETT om vi gleder oss.
Der har de, tro det eller ei, faktisk plass til oss i ett rom.
Jeg gleder meg virkelig til 17. mai i år.
Og jeg er sikker på at vi får fylt dagen med masse is, pølser og jammen tror jeg vi skal få plass til noen hipp hipp hurra også.

26 kommentarer
    1. Du er ikke alene 😉 Jeg elsker det 17.mai feirer og representerer. Jeg kan ikke fordra tog, korps, menneskemengden og maset. For ikke å glemme barnetog i Oslo sentrum med 6 åring i 1 trinn… men vi gjør det beste ut av det, minst mulig prestasjonskrav og lave skuldre. Klærne skal være varme og behagelige, skoene gode.
      Kos dere i Dyreparken. Det er også en frihet verd å feire-å kunne dra dit fremfor tog og korps

    2. Å som jeg misunner deg!
      Kan mildest talt si jeg misliker måten 17 mai markeres på, på det sterkeste.
      Håper dere koser dere glugg

    3. Haha, nå ler jeg 😀😆
      Jeg elsker korps og drillepiker og synes det er stas at hele nasjonen tar en felles smiledugnad. Kan godt hende at ikke alt er så lykkelig, men det er deilig at en dag er vi enig om å være glade. Hurra for 17. Mai!!
      Men ja det er i overkant mye stress for store barnefamilier. Ikke bare for å være kledd og komme av sted i tide, men også pga av alle obligatoriske dugnader som med mange barn kommer jevnlig (hver gang vi har en 4.klassing…).
      I år har vi både baby og 4. klassing (med ansvar for pynt og rydding i skolekafeen) og jeg kjente at din 17. maiplan hlrtes forlokkende ut 😍 God feiring!
      Hilsen 5-barnsmor

    4. Gurimalla, skjønner deg SÅ godt jeg, og jeg har bare to!!!!! Nå er de heldigvis så store (13 og 9) at de faktisk klarer seg selv (nokså) på 17.mai – og jeg slipper å gå i tog selv…. Så det begynner å roe seg litt nå da..
      Dyreparken høres jo helt fantastisk ut!!! Kos dere masse!!!

    5. Ææh, jeg hater også 17.mai!! 😇 alltid gjort. Nå har jeg bare 2 barn, men uansett. Det kan nok tilnærmes den dagen jeg hater mest i året! Bare stress!! Å jeg HATER «forventningen» om å skulle ha bunad på barna, spesielt nå når vi fikk jente. Jeg misliker sterkt klesplagg som «må» kjøpes for bare 1 (!!!!) dag! Å nei da, jeg kan stå i mot press, men ja.. vanskelig å forklare. Noen i familien min er veldig glad i 17.mai, og det er så kjedelig å skuffe.. skulle gjort MYE for å slippe denne dagen og alt stresset rundt den. Begynner allerede å grue meg i februar..

    6. Jeg er såååå enig – selv om jeg “bare” har 4 barn 😂
      Våre beste 17.-mai feiringer har vært når vi enten har reist utenlands eller bare på en fjelltopp rett ved der vi bor.
      Unger som ikke vil det samme, en stressa mamma i ukomfortable klær, alt for mye penger på alt for mye dritt, kaos, mennesker, en gutt med adhd som blir overstimulert og sliten…nei takk, jeg har ingen problemer med å gjøre noe annet denne dagen 😉
      Kos dere i dyreparken. Støtter og Danmark som feriedestinasjon for familier med mange barn. Selv om jeg nok er litt inhabil, da mannen er dansk 😊
      God klem fra en flerbarnsmamma til en annen 😘

    7. Ahhh! Så deilig å lese! Jeg hater store folkemengder og stå og vente og trykke seg sammen for å se det jævla toget! Samboern elsker det og «tvinger» oss ned i tjukkeste sentrum hvert år! Jeg kunne tenkt meg å kun være på den lokale skolen med opplegg. Men neeei. I år blir lille 3 mnd på 17 mai og jeg fullammer, så håper jeg slipper denne gangen..

    8. Så utrolig forfriskende at du er så ærlig! Jeg er helt enig. Panikken tar meg hvert år og jeg puster lettet ut når kvelden kommer og alt er over. I år vurderer jeg å jobbe,selv om det innebærer at mann og barn blir alene. Heldigvis har jeg en mann som synes det er helt greit å både feire 17.mai og overlate kona si til jobb. Så ja…18.mai kommer som en lettelsen dag hvert år.

    9. Så lurt! Jeg er så enig med deg! Jeg er firebarnsmor, og det er to dager i året som er værst, 17. mai og nyttårsaften. Har en merkelig form for tristhet som kommer over meg begge disse dagene om å ikke strekke til osv. Har så stort ønske om at barna skal kose seg og være glad som blir helt urealistisk. Reise bort er rett og slett genialt☺️

    10. Så bra dere tørr å gå egne veier,min ekdste på 15,har stort sett alltid sett på toget,vil ikke gå selv.
      17mai pleier vi å ta på oss pentøy, og se på toget,så drar vi rett hjem og av med pentøy på jenta,og koser oss hjemme med pølser, is og brus. Og noen ganger har vi leker hjemme i hagen,som de har på samleplassene.
      Potetløp,sekkeløp,kast av ball i bøtte ol,og premie utdeling.
      Selv med skolebarn kan man vike fra normalen og hva som er forventet.
      Det går ann å sette på tv,gå i joggedress og bare være hjemme.
      Tørr å gå utenfor normalen,heia dere😊

    11. Forskjell frå plass til plass ditta der. korpset skal jo ikkje springe 🤔 godt toget ikkje går så tidleg hos oss. Super kort er det og😉 må ha noko fordelar med å bu på bygda

    12. Tips: det er fyrverkeri på kvelden i Tresse i Kristiansand sentrum dersom dere skulle finne noe overskudd til å se på det.

    13. Akkurat lik følelse her også. Hater 17. mai med stress og klær ingen vil gå med. Kaos med masse folk. I år har vi russ i russetoget, 10. klassing i flaggborgen, 11 åring og en skolestart er som heldigvis ikke går i barnehagen og slipper å gå i toget. Selv med start kl 0930 blir dette et stress. Eldstemann på 25 skal ha champagnefrokost med venner. Det har jeg aldri opplevd. Vår tradisjon er takeaway fra McDonalds 😉 Kos dere i Dyreparken 🥰

    14. Jeg ser den veldig godt med stress og slitt og telling av unger konstant en som ikke takler storefolkemengder og to som går i korps og 2 som skulle ha sovet midt på dagen som skriker og sutrer for alt men med 2 i korpset så kommer vi ikke utenom 17 mai om vi vil eller ikke men jeg likte 17 mai før barn nr. 2 3 4 5 etter det kom stresset og det var ikke så stas. Men i fjord så vi toget de spiste litt is så reiste vi hjem heiv av oss fin stasen og gikk til bade plassen og koste oss 😊👍

    15. Jeg elsker korps og det dagen står for. Hater jeg maset og styret som 17.mai har blitt. Så vet du hva. Helt genial plan med dyreparken👍

    16. Hva synes barna om løsningen da? Tenker i fht at skolen og barnehagen gjerne snakker om det i forkant og etterkant, andre barn forteller hvor gøy det har vært, hvor mange is de spiste osv. Jeg piner meg gjerne gjennom en slik dag så lenge unga synes det er gøy og får være en del av fellesskapet. Men, så har jeg valgt bare to barn av en grunn da 🙂

    17. Dette handler ingen ting om antall barn, men hvordan dagen markeres. Barna synes det er tipp topp og har like mye å rapportere om som de som har feiret tradisjonelt ❤️

    18. Ååååå tusen takk for at det er flere en meg som rømmer fra 17 mai🌹da barna var små sendte je dom til sin pappa. Gikk itte ut døra den dagen.

    19. Jeg må bare si tusen takk for din 100% ærlighet- uansett hva andre måtte tenke så deler du dine tanket.
      Og takk for en super idé!
      Personlig har jeg ingenting imot korpsmusikken, men ALT det andre stresset som følger med. Is har de i dyreparken også 👌🐒🐯🦁🐮🐏
      Ønsker dere en fin familietur 🇳🇴

    20. Du påpeker jo stadig vekk antall barn du må “grabbe” med deg, så da fremstår det som at antallet har betydning. Det sier seg jo selv, at det blir både mindre jobb og mindre dyrt(som du påpeker som utfordrende) om man har to barn og ikke seks barn. 🙂

    21. For en ufin kommentar. Har du ikke noe fint å si, så kan man la være å si noe. Hva andre gjør eller ikke gjør er ikke din sak. Det er flott at noen snakker om det mange tenker om denne høytidsdagen.

    22. Jeg er helt enig med deg når det kommer til 17.mai. Og jeg kjenner til flere som mener det samme og som gjør andre ting. Nå har jeg riktig nok kun et barn, som jeg er aleneforsørger til, men jeg hater 17.mai og har mange mindreverdige følelser og opplevelser knyttet til denne dagen. Vi har sjeldent noen å være med, det er masse stress og man blir bombadert i sosiale medier om hvor mye andre “koser” seg med familie og venner i store selskaper. Man kjenner veldig godt at man er alene og har lite familie på sånne dager.
      Derfor har vi begynt å finne på andre ting. Fjelltur, fornøyelsesparker, utenlandstur osv.

    23. Nei, her er det ikke antall barn som er utfordringen. Det burde kanskje ikke komme som en overraskelse at jeg er vant med antall barn.. er jo ikke slik at jeg plutselig innser at de er mange hver 17. mai 😉 Men. hvordan 17. mai feires, som nevnt tidligere, jeg har generelt ikke vært spes fan av denne dagen, selv før jeg fikk barn.

    24. Som å lese meg… Alltid vært redd for å si d, men jeg HATER 17 MAI OG KORPS 😂😂 Det var deilig å si 😂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg