Mitt navn er Elin og jeg er en ny skribent her på smabarnsforeldre.no. Jeg har en baby i magen med termin 07. juli. Bare noen få uker igjen til en ny tilværelse og hverdag starter. Jeg er glad i å skrive, være kreativ og lage ting med hendene. Som en introduksjon av meg her på bloggen tenkte jeg å skrive litt om mine forventninger til mammarollen og tanker om tiden etter fødsel.
Som førstegangs gravid er det mange nye opplevelser jeg har måtte bli kjent med de siste 7-8 månedene. Den første tiden handlet mest om å komme seg igjennom hverdagen med oppkast og kvalme. Så startet jeg i arbeid igjen og var fryktelig sliten en periode, hadde ikke energi til noe. Mens den siste delen av svangerskapet har energien kommet tilbake, gleden over det å skulle bli mor for første gang har bare blitt sterkere og sterkere. Det som tidligere i svangerskapet kanskje var bekymringer for alle forandringene jeg følte og kjente på har nå blitt til uvisse forventninger til noe helt nytt, en ny start og en ny hverdag.
Jeg merker at jeg nå har et litt roligere og åpent sinn til det som måtte møte meg. Alt er nytt og oppgaven vi har valgt å ta på oss er stor. De hverdagslige tingene som mat, stell og kjærlighet settes i fokus, men det finnes sikkert mange veier og løsninger for å oppnå det man ønsker for sitt barn.
Vi/jeg har en tanke om at det er viktig at alt det praktiske er på plass til babyen kommer. Da tenker jeg på seng, stellebord, de første klærne, vogn og bilstol. Dette gjør meg roligere fordi jeg veit jeg har det jeg trenger, ihvertfall det jeg tror jeg trenger. Siden det er første gangen så støter vi garantert på noe man ikke viste om at man kanskje trenger.

Når man har det nødvendige utstyret på plass kan man bruke tiden på å fokusere på babyen og dens behov. Vi vil bruke god tid og ikke la oss stresse av alle råd som måtte dukke opp.
Jeg har tatt et valg om at jeg skal gjøre mitt ytterste for å amme, det vet jeg på forhånd antageligvis blir tøft i starten, men jeg tenker at amming er til det beste for barnet.
Det jeg også er veldig spent på er hvordan et blir å skulle ha med seg et helt nytt menneske som vi nesten ikke kjenner ut på hverdagslige ting, som å ta en tur på butikken, møte venner, gå en tur. Vi må kanskje tenke annerledes enn når bare jeg og samboeren skulle ut å handle. Trenger man sette av mer tid for å få gjennomført det man har tenkt med en liten baby? Dette er ting jeg lurer på men som jeg ikke er noe særlig bekymret for.
Det er vanskelig for meg å sette meg inn i hvordan den nye hverdagen skal bli. Det er også avhengig av hvordan menneske som kommer til verden. Noen gråter lite andre gråter mye. Noen er født med sykdommer andre er friske. Noen tar puppen lett, andre får det ikke til.
Vi ønsker å ta oss god tid og finne vår måte å leve på som familie med tanke på barnets beste. Og for at barnet skal ha det bra må vi som foreldre også tenke på oss selv og sette av tid til hverandre. Ser også for meg at man må sette mer pris på de små tingene som kjærester enn tidligere. Kanskje en god klem blir mer verdt?
Dette vi har gått igjennom og skal igjennom er spennende og vi gleder oss masse. Jeg føler vi har alt under kontroll, men at den kontrollen muligens forsvinner til dels de første ukene etter fødsel og ikke minst under fødsel.
Trykk LIKE om du har en spire i magen?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår