Jeg merket det i det jeg åpnet øya, soverommet var varmt, kroppen klam selv om den lå uten dyne.
Fuglene synger og blå himmel kan skimtes i mellom persiennene.

En bonus fridag ligger i vente og sommerkjolen hang klar.
DETTE blir en herlig, rolig dag i solen… tenkte syv barns moren og gikk ut av soverommet klar for å få litt sol på kroppen.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Frokosten var alt i gang rundt bordet, leverpostei og syltetøy fløy veggimellom mens pappan stod i midten og sjonglerte med blekksprutarmer.

Kan vi bade nå? Spør 4 åringen utålmodig.

nei vi må spise først, svarer pappan tålmodig

Et tygg av brødskiven i full fart.

NÅ da? Spør han ivrig.

Nei, svarer pappan rolig, en skikkelig frokost på alle mann først.

Det er så vidt jeg rekker å rydde av frokostbordet før lukten av solkrem sniker seg inn.
Med syv små og to store kropper som skal smøres er det bare å sette igang.

Opp med henda – stå rolig – snu deg rundt- lukk øya – bena tar du selv.

NESTE.

Det blir som et olja maskineri.

Det hele tar selvsagt tid, og innen jeg knapt har smurt ferdig min egen nese er kroppen til førstemann tørr.

Kan vi bade nååå da?

Vi bare gløtter på hverandre, jeg og han jeg har laget dette kaoset med.
Og innser begge to uten å si noe at vi har bommet.

Det er klart vi burde smørt kropper før vi smørte skiver.
13 år i gamet, også klarer vi å glemme den viktigste regelen av de alle.

Vi innser begge to, at vi har en utfordrende halvtime foran oss.

Nei, først må vi danse solkremen tørr, sier jeg og vrenger opp shakira.

Sommervibbene strømmer på og vi danser hele gjengen.
Varmen har allerede rukket å bli intes selv om dagen knapt begynner.

Vi må passe på så alle får i seg nok drikke rekker jeg å tenke mens jeg snurrer rundt på 3 åringen som har funnet strutteskjørtet for anledningen.

Kan vi bade NÅ!?

Like optimistisk hver gang han spør.
Men denne gangen har han en grunn.

Ja ok.

Nå kan du bade.

Jeg rekker ikke fullføre setningen før han er på vei.
I det jeg ser halve flokken løpe mot bassenget står 8 åringen igjen og nærmest rister
Hun kniper øynene og før jeg skjønner hva det er kommer et dødens hyl.

Solkrem i øya.

Jeg løper inn, henter klut med vann, setter henne til rette i stolen etter en god klem og beroligenden ord om at det snart går over.
Latter og gledeshyl fra bassenget fyller uterommet, og jeg sikter meg inn på solstolen min, jeg rekker å ta to skritt mot den, før minstemann våkner.

Det er på tide med frokost nummer 6.

Jeg setter meg i skyggen med han, sitter barnevakt mens jeg ammer.
For en fryd det er å se på gjengen more seg.

Minstemann spiser en god stund, før han går inn i melkekoma, jeg legger han forsiktig tilbake i vogna og lister meg retning solstolen. Rompa rekker akkurat å lande før.

MAMMAAAAA – JEG MÅ TIIISSSEEE.

Fireåringen står å tripper, søkkvåt fra bassenget står han og krysser bena.

Jeg spretter opp, røsker med meg et håndkle på veien, tørker godt før mannen kommer løpende, tar han under armen og løper mot do.

For et syn, den vesle kroppen dinglende mens pappan løper sjumilssteg.

Jeg henger håndkle til tørk, og rugger minstemann som har begynt å våkne til igjen.

Rett etter kommer 4 åringen løpende ut og hopper rett i bassenget igjen.

Jeg legger Daniel sier pappan med Daniel på armen.

Ja kjære, han og ja.. jeg må innrømme jeg hadde nærmest glemt han i kaoset.

Ja gjør det, jeg holder vakt.

Rugging på plattingen fungerer etterhvert , og minstemann finner roen.

Jeg ser mitt stikk til å nok en gang prøve å plassere rompa i solstolen.

Jeg lander, legger meg bakover og lukker øynene.

herremin for et herlig vær rekker jeg å tenke før jeg merker noen kalde dråper drypper ned på bena mine.
Jeg ser opp, og ser rett i øynene på tre våte og kalde kropper.

Mammaaa…vii fryyyser.

Ja klart dere gjør sier jeg og spretter opp.
Jeg skal finne håndkle til dere.

Tre håndkler hanker jeg inn og i det jeg snur meg, sitter to små kropper i min stol, og en i mannen sin.
Tre kropper med blå lepper og frysninger.

Se her sier jeg, og kaster et håndkle rundt hver og en.
Tørk dere godt, så blir dere varme.

Minstemann kvekker til igjen, hallo dyp søvn, hvor er du?
Og mens jeg står å rugger kommer mannen ut i fult badeutstyr.

NÅ er det min tur.

Med nestminste på armen kommer han seg ut i bassenget, de tre små glemmer at de er kalde og løper etter mens de kaster fra seg håndkleene på veien.

Håndkleene samles, henges opp, og jeg setter på nytt rompa i solstolen.

Iløpet av 3 sekunder er jeg blitt søkkvåt, jeg spretter opp og innser på veien opp at det er for sent.
Jeg satte meg i en dam av bassengvann.

FLOTT.
Jeg hadde jo ikke tenkt å bade.

Inn å skifte, og innen jeg kommer meg ut igjen, ligger alle rundt om kring på plattingen og slikker sol, mens minstemann er klar for nytt påfyll.

Jeg setter meg i skyggen og mater han mens jeg ser på gjengen.
Så herlig å se de nyte en sommerdag sammen.

Minstemann på nytt i melkekoma, jeg lirker han oppi, flytter stolen jeg satt i til mere sol, setter rompa ned.

Vi er tøøørste.

Stemmer, sier jeg og spretter opp. Mannen er på vei men jeg stopper han.
Vi trenger ikke vaske gulvet med bassengvann.

Vann må man ha.

vann til en flokk tørste små blir fikset, og de slurper de i seg som sultne kameler.

Jeg får satt rompa ned på stolen, herremin så deilig det er å kjenne sola varme.

Mannen gløtter på klokka, hva er den spør jeg.

kvart over fem sier han.

Herremin hvor ble tiden av?
Jeg tusler inn, middagen må på bordet.

Middag spist, barnet-tv sett og en etter en går de i seng.

jeg kjenner det lukter solkrem og klor av fireåringen, akkurat slik en soldag skal lukte.

Jeg kysser nesa med fregner på før jeg sier god natt.

Han gjesper en solid gjesp i gangen i følge med pappan på vei til senga.

Så deiser vi begge to i sofaen, med nettflix og et iskaldt glass cola og en baby på puppen.

Fy søren så deilig det er med en rolig dag i solen sier mannen.

Ja fy søren sier jeg…og innser jeg hadde glemt at jeg var mamma til syv.