En typisk morning hos oss.

Det jeg ofte, eller kanskje til og med oftest får spørsmål om, er hvordan logistikken i en familie som oss er. Hvordan vi i det heletatt kommer oss ut av huset og det til det tidspunktet vi burde.
jeg må innrømme at jeg flere ganger har forundret meg litt over det samme selv.
Men sannheten er at vi faktisk sjeldent er for sent ute.
Men det er mange risikofaktorer tilstede når en familie på snart 9 (!) Skal ut av samme dør.

Plutselig må en tisse, en slår seg vrang, en annen finner ikke skoene sine og tar det lang nok tid kan jammen minstemann ha rukket å bli sulten også.
Men mye handler uten tvil om rutiner. Vi har våre faste måter å gjøre ting på, og selv nå, i unntakstilstand har vi etablert en midlertidig rutine vi har etter litt om og men har fått med barna på.
Det er ingen tvil om at det er mannen i huset som er husets store helt og supermann i våre morgentimer slik det er nå og slik vil det også være en stund fremover, det vet vi begge.  Selv om jeg gjør en god sidekick er han helten akkurat nå.

Min kropp fungerer temmelig greit til å bære barn i siste trimester, men blodtrykket gjør at jeg både må og bør bruke litt tid på å velte meg ut av sengen for å ikke risikere å gå rett ned i vannrett stilling igjen. Og når babyen kommer, er det jeg som tar våkenettene, nattmating og morgenstell på den lille.
Vi våkner som regel av klokken i 07 tiden (burde våknet før), eller en av de minste som roper fra sengen sin ved de tider. Og etter litt slumring og tunge sukk ruller mannen ut av sengen og plukker de to minste opp, en etter en. Avhengig av antall slumringer blir en eller to stelt (minstemann skal være hjemme med meg og kan fint vente litt med stell) mens Oda får ny bleie og hopper ut av pysjen.
Iløpet av stell og automatisk mer lyd i huset våkner de andre som regel til.
Jonatan på fire kommer tuslende opp, gjerne innom sengen min for en liten morgenkos for så inn på badet. Han får hjelp av pappa så fort Oda er ferdig, da er det hennes tur for et besøk inn til meg og kula. Etter en god morgenkos fra henne også, er som regel kroppen min klar for å rulle ut av sengen.

I det jeg får somlet meg ut på stuen er familien godt i gang.
Skolebarna lager seg frokost selv. Og matpakker blir smurt, enten kvelden før av oss, eller innimellom alt kaos på morningen.
Barnehage barna spiser matpakken sin i barnehagen til frokost, en fast rutine vi smertelig har fått erfare ikke er så lurt å gå vekk ifra. De ELSKER den rolige starten i barnehagen før en dag med masse lek og moro står på planen.

Vi er nok som en maurtue, virrer rundt, tilsynelatende litt småforvirret og trøtte men alle vet hva vi skal gjøre.
De eldste sørger selv for at drikke og mat havner i sekken, eventuelt må vi også passe på at ingen matbokser blir liggende på kjøkkenøya. Barnehagesekkene pakkes som regel av pappa, første man ut døra 07.40 (jepp 40 min etter vi stod opp) også går det slag i slag deretter.
Nestemann er hun som skal ta buss 07.50, deretter kommer mannen med barnehageungene rett etterpå eller samtidig. Eldstejenta fyker ut døren 10 minutter etter at pappa har fått dratt med seg en eller to “vilikke” ut døren og hun har gangen for seg selv.
Også…
blir det stille.
Jeg, kula og Daniel har da huset for oss selv i noen timer.
Vi spiser frokost sammen begge to (alle tre) leker, steller og stuller før morning går over til lunsjtid og første dupp.

Så kort oppsummert, er mannen den store helten på modningen, uten han hadde det ikke vært en strukturert maurtue men totalt kaos.
Vi vet vi kan bli bedre, gjøre morgenrutinene mindre hektiske, men vi trenger søvn, og vi trenger egentid.
Så akkurat nå, funker dette.
Hva er deres beste tips for en smertefri morgen?

1 kommentar
    1. Ååå, det finnes såå utrolig mange besserwissere der ute,🤪som har såå mye å si om andre å andres barn osv, de har ikke lært seg å feie for egen dør, før de feier for andres, godt svart av deg Nina,Synes du gjør en fantastisk jobb, hjemme , barna, å på jobb, de kan prøve den som vil😉😉. , men en slik kommentar kan velte en hel dag😵 stå på. Klemz fra 3 barnsmamma å bestemor til 5❤

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg