Dere beviste nok en gang at jeg kanskje har verdens fineste lesere når vi slapp vår store hemmelighet til dere.
Å vente nr 6 er en stor glede for oss, men helt ærlig en nyhet som er litt skummel å slippe.
Iallfall når du deler det med så mange mennesker som vi gjør, på en eneste gang.
Vi er selvfølgelig fullstendig klar over at det kan være vanskelig å forstå vår galskap, at man lurer på hvordan og hvorfor.
Men forventer også helt ærlig at mennesker rundt oss har respekt for våre valg, at man har tillit til at de er nøye tenkt igjennom, av oss…som står bak valget…
Overveldet ble vi av alle gratulasjonene, telefonen min gikk varm, bloggen kokte.
Mange mange gledet seg på våre vegne og vi ble om mulig enda gladere for at vi valgte å dele med dere.
Det beste med en glede er jo å dele den med noen andre.
Mange av dere mente dere både hadde sett og følt det på dere i en lang stund, flere mente jeg hadde gitt små hint i tekstene mine en stund nå og andre ble skikkelig overrasket 🙂
Jeg ble varmere og varmere om hjerte for hver eneste melding jeg åpnet og svarte på.
Tenk at jeg skulle være redd for å dele med dere.
Men innimellom dukket det opp et spørsmål som fikk det hele til å skurre litt hos meg.
På en måte provoserte deg meg, men aller mest fikk det meg til å undre.
Det var ikke mange av dere som spurte, det kan jeg ikke påstå, men at det var en del, såpass langt kan jeg gå.
Gjerne som første ord etter en gratulasjon.
Gratulere så mye, var det planlagt?
Første som spurte gjorde meg litt små sint, nestemann gjorde meg overrasket og tredje, fjerde osv gjorde meg fryktelig nysgjerrig.
Hvorfor i huleste lurer man på det?
Jeg mener, en ting er å spørre om termin, hvordan formen er, om vi vet det er gutt eller jente eller hvordan ungene reagerte.
For sånt er jo gøy, og er med på å si noe om hvordan svangerskap er og vil gå og forventningene våre er rundt det hele.
Men om barnet er planlagt eller ei??
Altså, jo da, jeg lot meg provosere første gang noen spurte, men etterhvert så våknet nysgjerrigheten.
For jeg lurer oppriktig på hvorfor man spør.
Jeg skal være såpass ærlig og si at det aldri har falt inn i mitt hode å spørre noen når jeg har fått det glade budskap.
For, hvorfor i alle dager skulle jeg lure på det?
Jeg vurderte frem og tilbake,
Skal jeg svare?
Jeg svarte jo de fleste som lurte på termin feks.
Det endte med at jeg ikke gjorde det, hoppet glatt over, men takket høflig for gratulasjonen.
Jeg svarte ikke, fordi jeg er i den formening at om et barn er planlagt eller ikke spiller da virkelig ingen rolle
i det man velger å fortelle verden at man skal ta imot et barn til.
For er det slik, at om svaret var nei, hva hadde det sagt om svangerskapet?
Var vi uforsiktig, eller rettere sagt dumdristige?
Eller står det enda mer respekt bak det hele fordi vi likvell valgte å beholde?
Hva om svaret er ja, da?
Gjør det galskapen vår enda galere?
Eller barnet mer ønsket fordi det var planlagt?
Til syvende og sist, når valget er tatt, og mor og far, eller mor og mor, eller far og far eller.. ja du skjønner poenget.
Når de har bestemt seg, og velger å forteller verden hva som skal forandre deres liv for alltid.
Så spiller det ingen rolle, om barnet var planlagt eller ei.
Barnet er etter et slikt valg, like ønsket, like velkomment og etterlengtet.
Like høyt elsket og en like stor velsignelse.
OM du trykket deg inn her i dag, i håp om å kanskje få svar på om 6 mann ut i rekken var planlagt, må jeg nok skuffe deg.
Det har jeg ingen ønske om å svare på, og faktisk så tviler jeg på at du få noe ut av å vite det også.
Men det jeg kan svare deg på, er at vi gleder oss uendelig,
at vi er takknemlige som tusan,
At vi føler oss velsignet og
veldig veldig rike.
Og helt til slutt, kan du kanskje heller spørre deg selv..
Var DU planlagt? 😉
Psst følg gjerne vår galskap på Snapchat: Idebankmamma
Er barnet planlagt?
43 kommentarer
Sååå bra skrevet. Det har ikke noe å si om barnet er planlagt eller ikke, bare det er ønsket:) håper det kommer blogginnlegg om hvordan søsknene reagerte, når termin er og om graviditeten. Og gratulerer så mye med nr 6:)
Fint innlegg ♥️ Mammaen min svarte meg en gang at jeg var planlagt, bare ikke akkurat da 😂 ivaretakende men ærlig samtidig. Også sa hun at hun aldri ville hatt det på noen annen måte.
ja har ønske om å dele masse med dere <3
Kjære vene, enkelte ganger virker du veldig hårsår.. Beklager utsagnet, men hva har det vel å si om barnet er planlagt eller ei? Du har jo vært på gråten etter en til, helt siden Oda hvertfall bikket året om ikke før. Du deler enormt mye med omverden, så noe kritikk og ros må du faktisk tåle.
Nei, jeg var faktisk ikke planlagt 😂
Men veldig ønsket for det 😉
Jeg har alltid ønsket meg mange barn. Minst 4. Når jeg fortalte det til andre, så sa de bare “Vent og se til du har fått en eller to. Da vil du ikke ha flere!” Dessverre satte kroniske bekkenplager en stopper for ønskene mine. Jeg må være glad for at jeg klarte å gjennomføre to svangerskap og to naturlige fødsler, og passe på å kose meg med de to vi har, men jeg kjenner det stikker litt når jeg leser innleggene dine.
Planlagt eller ikke, så er du fantastisk heldig som får lov å oppleve dette miraklet enda en gang.
Om du leser, så anser jeg ikke spørsmålet som kritikk, jeg spør fordi jeg er oppriktig nysgjerrig på hvorfor de lurer på det 🙂
Hvorfor spør man om noe sånt? Er det også av ren nysgjerrighet eller er det fordi det spiller noen rolle?
Ja jeg ble provosert først, men det er nok mest fordi jeg ikke forstår hvorfor man spør 🙂
Vi er jo enige, hva har det å si om barnet er planlagt eller ei, så hvorfor da spørre? 🙂
Tro du meg, jeg tåler kritikk så det synger etter, får det hver eneste dag, noe på sin plass, andre er temmelig, tja..la oss kalle det underholdende 🙂
Så leit å høre. Kropp og helse altså.
Vi anser oss som veldig heldige, og er også uendelig takknemlige 🙂
Jeg er helt enig med deg og jeg har fått det spørsmålet flere ganger den siste tiden men en ting jeg har lært meg og si etter 4 tidligere svangerskap og nå det femte det kommer Ann på hva du mener med planlegge for du kan ikke planlegge at du skal få baby på vinteren eller våren sommeren eller høsten jeg har aldri klart og planlegge når jeg skal bli gravid prøvde med andre mann men vis det hadde blitt som jeg planla så hadde ho vært 10 år i år og ikke 9 så mitt svar er både ja og nei for man kan ikke planlegge graviditeten og for min del er alle mine små høyt ønsket og elsket med eller uten planlegging 😍😊 og jeg kan si at for min del så er siste så mye planlagt at meg og min mann var enige om at jeg sluttet på prevansjon også fikk vi se når det skjede 👍👍👍
Kan love deg at barn med likekjønnede foreldre er planlagte 🙂 men med mor å får så spiller det jo absolutt ingen rolle
. Gratulerer så mye med lille spire 🙂
Den siste setningen der stakk, kjente jeg. I følge min far skulle jeg vært en flekk på lakenet. “jeg og morra di rota litt, så kom du”, kunne han fortelle meg da jeg var tenåring. (han og mamma har aldri bodd sammen og han har hatt sporadisk samvær). Han fortalte meg også at han hadde krevd dna test osv.
Det å få greie på at du var en ubehagelig overraskelse for noen, gjør vondt. Derfor er jeg veldig enig i at man trenger ikke prate om hvorvidt barnet var planlagt eller ikke. Man har nå kommet til denne jord og det er det som betyr noe.
Først og fremst gratulerer ❤️😊 og ja, jeg blir faktisk litt nysgjerrig og det er vel nettop fordi det blir en til når der er så mange fra før:) men det betyr jo ikke at jeg synes det er ille. Det er uvanlig og litt fasinerende. Jeg personlig hadde ikke spurt om det om jeg ikke kjente vedkommende veeeeeldig godt.
Planlegger man det og hva var i så fall grunnen til å ønske såppas mange? ( da ren nysgjerrighet) eller var det er herlig «uhell»😁 og jeg var ikke planlagt men har aldri vært i tvil på at jeg har vært elsket. Jeg har to og hadde nok villet ha flere om jeg hadde begynt før, kjente faktisk på en stor sorg når avgjørelsen på at det ikke ble en nr 3 ble bestemt. Men så herlig som d er med barn kan jeg jo se en vil ha mange 😁😉❤️
Vet du, jeg er SÅ ENIG! Har stått i akkurat samme situasjon som deg med dette spørsmålet; og det ergret meg så inderlig at jeg umiddelbart etter at jeg fikk spørsmålet første gangen kjente på en liten flauhet for at vi som var så voksne, og hadde to barn fra før osv, skulle «ryke på en smell» og bli overrasket med en graviditet. For ja, VI ble overrasket. Der er de som ikke kan styre seg liksom, haha, kaninene som er helt crazybananas i sengehalmen. Vel, jeg hevet fort hodet, og fant igjen de egentlige følelsene jeg kjente på da jeg sto med testen i hånda: rik, takknemlig og veldig glad. Og nå som vi har hatt attpåskatten vår i snart to år, så vet vi at det var han som manglet, vi bare visste det ikke før han hilste på. Lykke til med deres attpåskatt, kult med noen som tør å gå litt utenfor A4 🙂
Flott skrevet! Jeg var overhodet ikke planlagt 🤣 men veldig ønsket 😁 synes du skal gi blaffen i de som spør om sånt. Fikk også samme spm med nr 6 i familien. Men ja ja… Håper alt står bra til med dere! Del gjerne tankene til barna og reaksjon. Jeg filmet da vi fortalte de 5 andre barna. Så har de noe de kan se tilbake til 😝🙈 litt morsom med splitta følelser. Når har du termin da? Og vet dere kjønnet? Dette er så spennende 😊🌹
Så fantastisk skreve!! Har enda ikkje forstått meg på det spørsmålet eg heller.. Har fått det av fleire på både nr 1 og nr 2.. Begge er lika høgt ønska og elska uansett 😍
Åh men for en utrolig hyggelig nyhet❤️ Stooort grattis!!! Så spennende og fabelaktig med en liten bebisen vei ❤️🙏✨😃
veldig veldig sant
tusen takk 🙂
Helt enig, det spiller til syvende og sist ingen rolle.
Ett av våre fire er så uplanlagt som det går an å bli, men vi skjønner jo nå at det var visst en plan med det hele, selv om vi ikke ble innviet i planen fra starten. 😉
Tipper spm kommer fordi du har skrevet tidligere at de to forrige ikke var planlagte 🙃 Ville ikke ha lagt mer i det enn det.. Gratulerer med en til på vei, planlagt eller ikke spiller vel liten rolle 🤗
Jeg har stilt folk det samme spørsmålet tidligere, og det er rett og slett av samme grunn som du lurer på selve spørsmålet; av ren nysgjerrighet 🤣 Jeg har nettopp fått barn nr 1 og vi diskuterer barn nr 2, men vi kjenner at førstemann er mer enn nok akkurat nå selv om småbarnslivet er fantastisk 😍 Så det at noen får både nr 2-3-4-5, og som dere nå nr 6, er fascinerende og ikke minst veldig “godt”, da det viser at det er faktisk mulig å ha tid og energi til mer enn én😄❤ Når jeg fikk vite det, og ser hvor fint dere har det, så fikk jeg litt mer trua på at en nr 2 er overkommelig her også😅😍 Og akkurat i en slik sammenheng blir det da en bitteliten forskjell på “vi kjører på med flere” eller “oi, der kom det en nydelig overraskelse” i forhold til oss som grubler på om vi er klare for flere. Men uansett så er konklusjonen den samme i mitt hode: når en graviditet er annonsert så er barnet like høyt ønsket enten, eller😍 Gratulerer så mye!!!😍 gleder meg til å følge reisen videre!
Hei. Gratulerer så mye.🙂 Jeg tar meg også i å lure på om det er planlagt. Ikke fordi dere er mange, men fordi dere nettopp skal starte opp en “ny” virksomhet som sikkert vil kreve en del av dere. Jeg har selvsagt ikke noe med det, og jeg ville nok nølt med å spørre deg, siden jeg ikke kjenner deg personlig. Men om du var venninna mi, så ville jeg spurt fordi det virket som et litt upraktisk tidspunkt å bli gravid på. Det er svaret mitt på hvorfor jeg hadde spurt 😊 Jeg var forøvrig ikke planlagt, men likevel høyt elsket og ønsket. Mine egne barn er planlagt på den måten at vi var enige om at vi var klare for å bli foreldre sammen, og at det ikke var noen vi tilbake nå vi først ble gravide.
Har aldri plaget meg å få spørsmålet.
Har født 4 hvor på 2 er nøye planlagt.
Beste er å få spørsmålet når vi som 2 damer sammen ventet siste av 6.
Jeg er ikke planlagt det jeg kom 11år etter søsteren. Aldri plaget meg å vite det.
Men ja, jeg har litt spurt kjente om dette.
I den forbindelse; jeg hadde fått det for meg at de ikke skulle ha fler og der hvor jeg har lurt på om dette datt litt i fanget på de.
Ukjente og deg ville jeg nok aldri spurt av den grunn at det har jeg ikke noe med.
Uansett har vi jo den muligheten til å ikke dele, slik som du velger. 👍
Ha ha ha ja det er et tåpelig spørsmål. Hvilken interesse har jeg om ditt sjette barn var planlagt? Jeg har selv fem barn og ingen var planlagte. Alle høyt elsket, dypt ønsket og meget velkommen.
Jeg er nysgjerrig på termin, kjønn og søskens reaksjoner og ikke minst hva dere tenkte da den ene streken ble til to på testen. Har dere begynt å tenke på navn? Hvordan er kroppen din etter så mange svangerskap så tett? Føler du deg grei i formen? Føler du deg klar for svangerskap, fødsel og barsel?
Så lykkelig på deres vegne uavhengig om seksern er planlagt eller ei. Jeg er vist eneste av mamma og pappa sine fire barn som ikke var planlagt 😉❤
Først og fremst, gratulerer med svangerskapet! 😊 Jeg personlig tror dette handler om ren nysgjerrighet fordi flokken er så stor fra før og du har jo sagt at Oda var et punktum. Hun skulle være den siste og det har du vært veldig klar på. Jeg kunne finni på å stilt spørsmålet nettopp pga du har vært så klar på at dere ikke skulle ha flere barn. Det hadde ikke vært noe mer mening bak enn at jeg bare er utrolig nysgjerrig av natur. Jeg lurer jo også på hva som evt fikk dere til å endre mening fra å være så veldig klare på at Oda skulle være den siste, til at dere nå skal ha en til. Så med tanke på hva som har blitt sagt før, syns jeg ikke det spørsmålet er rart 🙂 men det kan godt hende det er meg som er rar. Du deler jo stort og smått.. Men jeg tror ikke det er fordi det har noe betydning, nei. Selvom barnet ikke var planlagt betyr ikke det at barnet er hverken mindre ønsket eller elsket. Det er en vesentlig forskjell på det. Hverken storebror eller jeg var planlagt, men vi var likevel ønsket og elsket. Bare lillebror som var planlagt i vår familie. Det er ikke sånn at det bare går an å glede seg over og elske et planlagt barn. Selvom den nye spiren var en overraskelse betyr jo ikke det nødvendigvis at dere gleder dere mindre enn dere har gjort over de andre.
Gratulerer med nr 6! For en lykke å lese! Satt her og jublet på dine vegne🙈 Til innlegget ditt så må jeg si meg enig med Maria her:) Og jeg ville aldri spurt noen jeg ikke kjenner veldig godt, men spørsmålet kommer av ren og skjær nysgjerrighet. Og i din situasjon så har det jo noe med at dere er mange og Oda var et punktum:) Men for all del, gratulerer så mye! Lykken er like stor enten eller, og nei svaret spiller ingen rolle:) Jeg var ikke planlagt, men min lille var godt planlagt:) Og uansett hva man sier, så opplever jeg at noen uplanlagte barn blir elsket mindre dessverre..
Først og fremst Gratulerer til dere! Jeg er enig, man spør faktisk ikke om slikt. Men det er jo slik at man over sosiale medier får seg til å si ting, og spørre om ting, man ikke ville gjort i et personlig møte. Man mister nok litt mer hemninger. Når det er sagt så forstår jeg at folk lurer. Husker jeg riktig så mener jeg du sa en gang (på god morgen norge) at alle etter to var en overraskelse. I tillegg har du hatt det tøft. Men som sagt, å få seg til å spørre… Håper virkelig du får en god start og nyter tilværelsen.
Jeg ble faktisk litt glad når jeg så at du ikke svarte på om barnet er planlagt eller ikke. Er helt enig med deg, det er ikke noe som er av betydning, eller noe som noen andre har noe med. Jeg har to barn og har også fått flere spørsmål om dette. Skjønner ikke hvorfor folk alltid lurer på det, hvorfor de tenker at det er relevant, det viktige er å se fremover, gleden dette barnet vil gi 💜 😊
Følte jeg bare ville svare deg på at vi ikke starter ny virksomhet, har drevet butikken i over to år ☺️❤️👍🏻
Jeg har bare 2 barn enda men har allerede blitt spurt det samme spørsmålet, og har selv spurt folk i familien (med store barn) – alle gangene har det vært fordi de som har stilt spørsmålet (jeg eller andre) har tenkt på sin egen familieplanlegging og prøvd å samle erfaringer fra andre. Det er enklere å skjønne kontekst ansikt til ansikt selvfølgelig, og når man kjenner personene godt, men i min erfaring har det ihvertfall ingenting med hvorvidt barnet til slutt er elsket eller ønsket 🙂 Det virker som et fint valg å ikke fortelle det åpent på bloggen, men hadde jeg kjent deg personlig hadde det vært morsomt å diskutere – som et innblikk i det å takle hverdagen med mange barn og som en inspirasjon! Men uansett, gratulerer så mye til alle sammen med en ny og ønsket spire, hilsen fra relativt ny leser 🙂 gleder meg til å følge reisen deres videre.
Hei! Jeg hadde ikke spurt deg her men kunne elsket å snakke med deg om det hadde jeg møtt deg og kunne slått av en prat! Spurt deg om det av nysgjerrighet, men aller mest for jeg synes det er et interessant tema!! Har 4 skatter selv, egentlig ferdig (pgr av hypermesis sv.) men ønsker innerst inne fler… og noen ganger ønsker jeg ikke fler..😅🙈) men hadde jeg blitt gravid hadde jeg blitt GLAD! Derfor hadde jeg spurt deg for jeg føler jeg hadde fått en interessant samtale!
Jeg har ikke sett noen tegn hos deg, men jeg håpte dere skulle ha en til! Fantastisk å følge dere 💖 gratulerer og lykke lykke til!!
Så bra skrevet! Gratulerer med enda et mirakel!
Min pappa sa det så fint da jeg ble gravid med nr 1 og kjæresten hans spurte om det var et uhell. “Det er aldri et uhell, det er et mirakel”
Gratulerer så mye med nr. 6 på vei!! For en fantastisk nyhet, og all ære til dere, som går utenom normen! Dere virker som fantastisk foreldre, og jeg er sikker på at nr 6 kommer inn i en herlig familie, med utrolig mye omsorg og glede!❤
Og jeg er så enig, planlagt eller ei, barnet er like høyt elsket og ønsket om man tar beslutningen om å beholde og dele! Hos meg har det vært litt sånn at alle bare går utifra at barna våre ikke er planlagt, siden jeg var ganske ung med første, og da må jeg på en måte forklare at nei, begge barna er planlagt. Skjønner ikke hvorfor det skal være noe å diskutere i det hele tatt?! Uansett, ønsker deg et godt svangerskap og gleder meg til å følge dere videre ❤
Så fint skrevet! Tenkte på svigerfars reaksjon da vi fortalte at vi venter tvillinger nå, tett på nr 1. Skulle tro livet vårt var over ifølge han, men vi føler oss utrolig heldige og gleder oss masse <3
Når det gjelder om det var planlagt eller ikke, kan det jo være at folk er nysgjerrige på hvilke følelser og prossesser dere har vært igjennom før dere valgte å dele nyheten. Men helt enig i at det er veldig privat.
Gratulerer så masse med nr 6 🙂
Herregud for en nydelig overraskelse. Jeg sitter her med gåsehud og tårer i øya, og jeg gleder meg så på deres vegne. Hele familien. Dere er noen utrolig flotte mennesker, og takk en eller annen for at det blir flere av dere. Verden trenger sånne som dere 😀
Jeg ler med dere, gråter med dere, gjennom snap. For en super familie dere er. Stå på videre Nina, jeg digger dere!!! <3 Gratulerer så mye. 🙂
Jeg kunne nok fint vært troende til å stille det spørsmålet, det er kanskje litt personlig, men når man alikevel deler så mye annet “hvorfor ikke dele det”!? 😊 Selv vet jeg at jeg ikke var planlagt.. Mens mine fire barn har vel sånn sett ikke blitt direkte planlagt, halvparten var sterkt ønsket og ble til ved at vi faktisk prøvde.. Fjerdemann f.eks ble til pga en heftig antibiotikakur som fjerna virkning av prevensjon! 🙈 Abort var ikke et ønske og tenkte at da var det tydeligvis ment for å være.. Og så fort “sjokket” la seg, så gledet vi oss stort! 💜 Tror kanskje andre som spør om dette syns det er (kall det) moro og interessant å vite.. Er på absolutt positivt vis imponerende om dere planla et sjette barn, ikke så vanlig med storfamilier lenger i dag, dersom ikke det er dine/mine/våre. Og skulle sistemann ikke ha vært planlagt så er det også imponerende å ønske det velkommen på strak arm! 😎 Jeg har btw bare fulgt deg litt sånn sporadisk (ikke helt inn i detta nymoderne), så vet egentlig ikke så mye om deg/dere, men synes dere hele hurven virker super hærlige og synes du er utrolig tøff/sterk som tør å dele så mye som du gjør! All ære til deg og gratulerer SÅ masse med nr.6 på vei!
Vi er fire barn, en planlagt, men fire like ønsket og elsket. Har ingenting å si om en planlegger og prøver, eller er ubevisst heldige. Man tar jo uansett valget om en skal beholde eller ei. Så sånn sett er jo alle barn planlagt.
Jeg ser deg som et stort forbilde. Selv er jeg 11 uker inn med nr 2 og synes der er slitsomt som bare det. En snart 3 åring som trasser og den lille som trenger meg! Alle gjøremål og bekymringe som har blitt så mange flere. Jeg tar i mot tips med glede om hverdagsmestring!
Gratulerer så mye med et barn til! Jeg skjønner godt at dere ikke ønsker å svare på spørsmålet om barnet var planlagt, det har selvsagt ingen noe med, men jeg synes likevel ikke det er såå overraskende at folk lurer. Så kan man jo si at en ting er å lure og en annen ting er å faktisk spørre, men jeg vil tro mange gjør det fordi dere har vært åpne om en (eller to?) små overraskelser før og du lever jo, blant annet(!), av å dele smått og stort fra hverdagen deres som en storfamilie og mange føler nok et større kjennskap og en form for vennskap til deg enn du gjør andre vei. Jeg er helt enig i at alle bør tenke seg om før man prater (og skriver), men samtidig er det så utrolig mange fallgruver at man kan bli helt stressa av å føre en samtale. Både «vil dere ha barn?» og «har dere lyst på flere etterhvert?» er de jo fort jo å spørre noen om i en samtale om barn, men det kan jo slå helt feil ut hvis svaret er «ja, men vi klarer ikke». Og hvem har ikke før de selv har gått gravide og kjent på hvordan det er, sagt «så stor/liten mage du har»? Det er heller ikke stygt ment, men man skjønner ikke hvor kjedelig det er å høre før man har stått i en gravids sko. Samme her – har man «bare» to barn, født i et «etablert» hjem, «passelig» aldersforskjell osv., så har man ikke kjent på hvor kjipt spørsmål det kan være. Selv om keg aldri hadde spurt noen selv, så prøver jeg å tenke at det stort sett dreier seg om nysgjerrighet rundt andres valg heller enn skjult kritikk.
Fikk samme spørsmål allerede når jeg ventet nr 2. Og ble veldig ukomfortabel av spørsmålet. Mange spørre nok siden jeg ble gravid med nr 2 når nr 1 bare var rett over året. Hadde nettopp begynt i jobb igjen, og nr 1 sov veeeldig dårlig. Jeg var utslitt og utbrent, noe kolleger og personer rundt meg så. De ble nok overrasket over at jeg igjen var gravid. Men jeg følte meg brydd når de spurte, for dette var jo planlagt, og fikk jeg egentlig ikke lov til det? Siden jeg var så sliten fra før? Følte jo jeg måtte svare siden folk spurte meg rett o fleisen. Jeg følte liksom ikke at jeg kunne si det var planlagt, siden jeg var så utslitt fra før…
Gratulerer med nr 6!
Barn er en gave og velsignelse, og tenk på all den gleden dere får i storfamilien deres😍
Gratulerer så mye, og nyt svangerskapet☺
Gratulerer så mye med et nytt lite mirakel på vei💫 En stund har vert innom bloggen så det var overakskende nyheter med både baby og nytt hus😊 Fikk dette spørsmålet jeg også med både 1 og 2 oh ble så utrolig provosertav det. spesielt med førstemann for da hadde jeg akkurat sluttet i jobben min. Sa det rett ut slik som du skriver at om det er ja så er det dumt pga jobb og nei så er vel det dumt siden vi var uforsiktige…. Et barn er på vei veldig ønsket og veldig velkommen uansett. Lykke til i tiden fremover
Gratulerer ! Spennende med nr.6 på vei☺️ Jeg er selv
Nr.11 i vår søskenflokk og er så glad for alle mine
søsken. Har selv 3 små nå, og ja det er hektisk, men en liten
periode i livet og jeg lover deg du vil få MYE glede og
tilbake fra dine barn når de vokser til. Ser nå min mor
som ble enke for et par år siden at hun har hele sin
barneflokk rundt seg og mange å snakke med☺️ Folk
spørr om mange dumme ting, ikke bry deg om det. Lykke
til😊