Uff, så mange runder jeg gikk med meg selv og samvittigheten i ukene og dagene før vi skulle begynne i barnehagen.
Tiltross for sine 15 mnd som er godt over snittet de begynner, følte jeg hun var så liten. Det var nesten slik at hun ble mindre og mindre etterhvert som dagene gikk mot barnehagestart og plutselig var hun nesten slik..

Selv om jeg visste så inderlig godt at hun ikke er den vesle sårbare hjelpeløse klumpen, vet jeg og at hun har meg som trygg havn.Og at barnehagen vil gi henne hverdager uten meg, men at det også kan være fine og fantastiske dager.

Men for all del, ettermiddagene skal vi jo fylle sammen.
Med kos, lek og enda mer kos.
Så kom dagen da.
Jeg hadde så inderlig håpet at hun kunne gå, kanskje si noe mer så hun var enklere å forstå.
men slik ble det ikke.

Hun åler enda, opp på alle fire innimellom og har sine ord men er ellers en tydelig liten frøken.
Men nysgjerrig, vant med at det skjer mye rundt seg og ikke minst. Hun ELSKER barn.
Hun er derimot ikke spesielt vant med at andre voksne håndterer henne.
Iallfall ikke ofte.
Så jammen var vi spente.
Vi var taktiske.
meg med hormonellkula på magen, tok eldstebror som er dreven i barnehagegamet og som visste hva dette var.
Pappa tok Oda.
Vi tok rett og slett en parallell tilvenning.
I hver vår avdeling.
Våre antagelser var riktig, storebror hadde det som plommen i egget, stortrivdes fra første stund.
Oda derimot, klamret seg fast i pappa og synes ikke stort om disse nye damene som viste unormalt mye interesse for henne.
Kort dag første dagen, Både liten og stor var temmelig utslått etterpå.
Dag to skulle vi prøve soving i barnehagen på minste også.
Storebror hadde sklidd inn i miljøet og koste seg med de andre barna.
Stemningen i denne barnehagen er virkelig fantastisk.
Stort uteområde og inneområde med masse variasjon.
Oda er litt mindre skeptisk i dag, men trives best inntil pappa.
Etter en god dupp får en av de ansatte lov å plukke henne opp, men så fort hun ser en av oss strekker hun seg målbevisst mot trygg havn.
Hun viser tydelig hvor hun trives ekstra godt, sandkassen og matbordet (haha) er foreløpig favoritter.
Vi blir enige om å prøve “rive av plasteret” metoden.
Vi ser de ansatte i bhg får lov å håndtere henne så raskt vi er ute av syne, det er på tide å prøve å si hade bra.
Dag 3, vi er sammen med de små til de samles rundt lunsj og da benytter vi muligheten.
Jeg vinker og sier hade til en trygg og barnehageklar gutt.
Pappan hører gråt i det han går, men at den stilner i det han tar på seg skoene.
Vi venter begge spente i gangen.
etter 10 minutter kommer en ansatt ut, bare gå dere.
Dette går så fint så.
Det ble korte dager resten av uka.
med levering, kos og et standhaftig hade mens man tusler ut med knipende hjerte og vondt i magen.
Men så går det seg til, både for liten og står.
også blir det enda enklere når man får meldinger som dette.
 

 
og dette

 
og dette

 
Hun var heldigvis klar for barnehagen.
Hun stortrives, er trygg på de fantastiske ansatte og koser seg med å se på barna rundt seg og utforske området i barnehagen.
Dette gir mamma mere rom for å jobbe effektivt de timene hun er i barnehagen slik at jeg er ordentlig tilstede når vi er sammen.
Håper barnehagetilvenning går bra for deg også.
Lykke til.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne