Historien jeg forteller i dag, er på ingen måte med ønske om å henge ut eller rette pengefinger.
Likevel ønsker jeg å vekke en følelse, en tanke og ettertanke.
Hvilke verdier sender vi videre til våre barn? Hva forteller vi de med våre holdninger?
Spør du meg, er det kanskje den viktigste jobben vi har å gjøre som foreldre.
Og (heldigvis) vil vi ikke alltid være enige i hva slags verdier og holdninger som er de riktige.
Men respekt, den kommer i en fasong, sånn er det bare.. spør du meg 😉
Sååååå kuuuul.
Øynene hans gnistret nærmest i det han dro drikkeflasken ut av papiret.
Ni år gammel i dag og hånden hadde han en sort drikkeflaske med to gullstjerner og en roseborglogo på.
Langreist var den og, den kom helt ifra bestefar i Trøndelag.
Vet du hvorfor det er to stjerner eller mamma?
Han strekker ut hånda og viser flasken,
jeg tenker meg litt om men er neimen ikke sikker.
Det er fordi de har vunnet 20 seriemesterskap, 20 mamma.
Han forventer nok litt engasjement fra meg også, så jeg prøver.
Han lar flasken rulle i hendene, ser på den fra alle vinkler.
Før han spretter opp fra sofaen, går rett til vasken, skyller den godt og putter den i sekken.
DENNE skal jeg ha med meg på skolen sier han og lukker sekken med et smil.
Jeg husker følelsen selv, som liten, å kunne ta med meg noe nytt å vise frem til vennene mine.
Jeg går bort, rufser han litt i håret og gir han et kyss på panna, som jeg enda får lov til.
Ha en fin dag da gutten min.
Gjett om, sier han og går ned trappa.
Når skoledagen er over, er planen klar, pizza til middag, kamp for så litt is til kveldsmat som bestilt.
Dagen flyr og vips hører jeg det går i døra.
Han smeller igjen, slenger fra seg skoen og stamper opp trappa.
Haaallooo sier jeg.
Hei. sier han kort.
Har du hatt en fin dag?
Han svarer ikke.
I hånda har han flaska, setter den bestemt på benken og går ifra den.
Jeg trenger ikke ha den med på skolen lengre, sier han i det han forsvinner ut gangen.
HÆ? sier jeg.
Nei, jeg trenger ikke.
Hva er det som har skjedd nå?
Jeg setter meg ned ved bordet, drar ut stolen, heldigvis setter han seg ned.
Jeg viste frem flaska til gutta, forteller dem om stjernene og alt.
Men plutselig så spør han ene om Mamman og pappan min er fattige?
Fattige? Hvorfor det?
Fordi jeg bare fikk en drikkeflaske til bursdagen min vel.
De sa den maks var verdt en femtilapp.
10. 000 kniver stikker meg i magen, irritasjonen flyr rundt i hodet og jeg blir lei meg i hjerte.
Hva er det du sier?
Maks verdt en femtilapp?
Kjære deg, husker du hvor glad du ble for å få flasken når du åpnet den.
Han ser i gulvet men nikker.
Husker du hvordan du kunne fortelle meg hva stjernene betydde og hvor mye du gledet deg til å ta den med på skolen?
Han nikker igjen.
Det er hva som avgjør hvor mye en ting er verdt kjære deg, ikke prislappen.
Ikke hva en ting koster, men hva den betyr for deg.
Jeg går å henter flasken, setter meg på huk foran og legger flasken i hendene hans.
I morgen tar du med deg flaska på skolen igjen, også tenker du ikke på hva den betyr for andre, men for deg.
Han ser på meg, smiler lurt og nikker, flaska blir putta i sekken igjen.
Resten av dagen ble tilbrakt slik han hadde tenkt, men innimellom alt overrasket vi han med enda en gave.
Endelig fikk han også telefon. Arvet iPhone av storesøster, men med splitter nytt deksel.
Gjett om han ble glad!
Det strålte ut av øynene hans og han nærmest gispet etter luft.
Akkurat like glad som drikkeflasken han fikk fra bestefar.
(jepp det var en lurepakke, og den var pakket inn i en NAN eske 😉 )
Er mamman og pappan din fattige eller?
7 kommentarer
Sitter her med tårer i øynene😭 han som var så stolt av drikkeflaska si😍 det er sååå viktig det du tar opp, nettopp hvilke holdninger vi overfører til barna våre! Er ikke prislappen som teller!!
Så bra at bursdagen ble bra alikevel🤩
Uff, dette gjorde vondt å lese. Herlige, fine gutten din! Jeg kunne se han for meg med stjerner i øynene når han fikk den drikkeflaska, og skuffelsen hans når dagen ikke ble slik
han hadde sett for seg. Sånn er livet, brutalt, rått og ekte.
Verdi kan ikke måles i pris, og det er så forferdelig viktig at bana forstår og lærer det. Det er tanken som teller, og følelsene man får når man får noe, opplever noe, eller er sammen med noen, som virkelig betyr noe og har verdi ❤️
Takk for at du delte dette. Blir rørt av gutten din som er like takknemlig for drikkeflaska som IPhonen, han er på god vei ❤️
Jeg gråt da jeg leste dette innlegget. Du har en fantastisk evne til å fange øyeblikk i skriftlig form! Og du har helt rett, vi som er foreldre har et stort ansvar for å formidle til våre barn dette med ulike former for respekt for andre. Så fint at du tok den samtalen om «verdien av ting» med sønnen din, og at han puttet flasken tilbake i sekken med et smil. Takk for påminnelsen!
Uff, for en kommentar, fikk tårer i øyene når jeg tenkte på hvor skuffa han ble på skolen når han var så lykkelig over sin fine nye flaske.
(Fikk meg til å tenke på kommentarer sønnen min får i barnehagen, om ikke dette , men hvis han har på seg det han synes er verdens kuleste klær med my little pony (som han valgte selv i butikken). Og kommer hjem med og nekter å ha de på seg igjen for de er for jenter. )
Du har så fine barn som kommer til å få med seg fine verdier. Bra dagen ble super allikevel !
Jeg ble sint, lei meg og føler en form for maktesløshet når jeg leser dette. Viktig å ta frem! Så bra innlegg. Og du gjorde noe jeg mener er svært riktig. For man kan ikke endre hele verden, desverre. Det er der jeg blir maktesløs. Men man kan fortelle og forklare barnet sitt hva verdier egentlig er! Lære de å heve hodet over slikt, og beholde verdien i noe som betyr noe for dem. At penger ikke er det som er viktig. Også blir jeg lei meg over hvor ufine mange kan være. Hva så? Om noen har mindre enn andre, det burde ikke være noe å påpeke. Jeg håper vi alle kan lære våre barn så godt vi kan å ta vare på hverandre. Akseptere forskjeller. Passe på de som trenger det litt ekstra. Sette pris på en flaske til en 50’lapp. Da kommer vi litt lengre. Du har en fin sønn som gjør akkurat det. Han så verdien i gaven, ikke i summen.
Hei.
Jeg gråt da jeg leste dette….
Så lykkelig han ble da han fikk gaven også sier et barn det, burde ikke vært nødvendig.
Vi må endre holdningene våre.
Bra at det ordnet seg for han❤️ Stå på!
Klem
Gratulerer så kjempe masse med 9 åring i huset. Huff jeg fikk vont inni meg. Man skal aldri lære barna at jo større og hare pakken er jo bedre. Vi hadde også bursdags barn i huset i dag. Ho ble nu riktig 17 år. Men av ene onkel fikk ho et par sokker, en annen onkel en skål av en besteforeldre fikk ho en pen rumpetaske til å ha med på tur, av lille søster fikk ho to doruler, Fra oss skal ho få jegerprøven, Ho var kjempe gla for gavene. Vi har sakt til barna de får de vi synes de trenger… Eller vi ser de ønsker seg lenge.