Jeg vet ikke om jeg klarer å beskrive det.
Men det nærmeste jeg kommer er at kroppen nærmest føles halv.
Og vi alle kan være enige i at man ikke fungerer spesielt godt med halv kropp.
I noen dager nå har jeg vært borte fra flokken min, og det merker jeg godt jeg ikke er vant med.
Det gjør rett og slett vondt.
Ikke bare fordi jeg er borte, men fordi jeg er et sted jeg kanskje aller helst ikke vil være.
Mest sannsynlig har jeg bare godt av det.
For her, har jeg ikke vært på veldig veldig lenge.
Mamma bodde her, mamma ble syk her, mamma falt her, før hun døde.
Mamma tok ikke telefonen når jeg ringte her, mamma snudde ryggen til meg her.
Mamma sluttet å prate til meg her.
Jeg mistet mamma her.
Ikke bare en, men to ganger.
Når hun sluttet å prate og når hun sluttet å puste.
Huset, er fult av minner.
Minner ifra en kvinne jeg kjenner godt, og en kvinne jeg ikke kjenner fult så godt.
Huset bærer preg av tragedie, først ble det rammet av kreft, så en tragisk ulykke.
2 ungdommer, foreldreløse løpet av et halvt år.
Og det i tidenes rareste, tøffeste år.
Alt er snudd på hodet, og nå er livet dems også det.
Jeg tok med meg minstemann i flokken og kom ned.
Mest for de, litt for meg.
Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er.
Se barndomshjem forfalle, tømmes og endres på null komma svitsj.
Hvordan tradisjoner og minner plutselig blir ting, som skal deles.
Og jeg må stå utenfor å se på.
Mamma døde først, han med ringen arvet alt.
Alt ble hans.
Så døde han.
Ingenting er i følge lov og regler knyttet til min barndom, i følge loven, kan jeg ikke kreve noe.
Jeg har bedt, spurte faktisk pent og forsiktig, om jeg iallfall kunne få en nisse eller to.
Det fikk jeg. Mer hadde jeg ikke hjerte til å be om.
Selv om det føles rart å stå utenfor, høre hvordan glass jeg drakk brun julebrus og skålet stolt med fordi jeg fikk voksenglass bli fordelt til mennesker som kun ser verdi, og ingen affeksjon.
Det er jo bare et glass?
Jeg er skikkelig sliten, helt tom. Tommere enn huset.
Her jeg sitter, i et hus, fult av minner.
Som sakte men sikkert tømmes.
Så trist å lese. Jeg kan ikke så mye om arv, men du har vel rett på din part av boet etter din mor, så om du har ønsker om mer enn en nisse eller to, så kan du antakelig få det.
Håper det går bra med deg i en tung tid
Jeg kjenner selvsagt ikke hele historien her, men som særkullsbarn skal du fremdeles ha rett på din del av arven etter moren din, uavhengig av ny ektefelle.
Så tungt å lese. Håper alt går bra med deg❤ Uansett,når det gjelder arv så arver du din mor uansett ny ektefelle. Du er en så god og varm person. Du deler alt på godt å vondt. Ta vare på deg selv i denne tiden🙏
Du er særkullsbarn og har fortsatt krav på 2/3 av arven etter din mor sammen med evt dine søsken.
Kondolerer så mye! Det er tøffe tak du står i.
Har du pratet med en advokat? Det kan hende han hadde rett til å sitte i uskifte, men når han døde skal også arveoppgjøret etter din mor tas. At en ektefelle sitter i uskifte pauser bare oppgjøret.
Ikke gi deg med dette. Jeg kjenner ikke detaljene i din sak. Men jeg vet at i Norge har man pliktarv til barn. Man kan ikke ved testament gjøre noen arveløs. Jeg ville derfor ikke godtatt dette uten videre
Hadde hun overført alt til han før hun døde?
Enig med de andre, du har rett på arv fra din mor ❤️
Kanskje du kan dele litt mer om dette ved en senere anledning når det er litt på avstand. Jeg syns i alle fall det er vanskelig å forstå at ikke du får din rett ❤️
Kjære du.. Trist å høre, fikk rett og slett tåra i øyan mine 😢 Håpe det går bra med dæ midt oppi alt det som skjer rundt dæ ♥️ Stor klæm fra mæ.
Kristin
Du har rett på arv etter din mor, uansett om hun giftet seg på nytt. Hvis du er eneste særbarn, tror jeg d er snakk om halve arven, den andre halvpart går til ektefelle. Om de to har barn, altså dine halvsøsken, skal den andre halvdelen etter din mor deles likt på dem. Uansett, dette MÅ du sjekke opp med advokat! Det er for galt at ikke dette skal bli riktig. Kanskje til og med ulovlig.
Jeg sender deg en varm tanke og en knusekoseklem
Så trist å lese! Men du er sterk og har en fin styrke i flokken din <3 Men det er som de skriver over her, du har en krav på arv. Så dette bør du få sjekket opp. Styrkeklem fra meg!
Klem til deg❤
Trist å lese.
Du har en fin styrke i flokken din.
Kan ikke så mye om arv, men er lurt å kontakte en advokat om hva som er rett og ikke.
❤️
Gode tanker sendes din vei 💜
♥️stor klem
Trist å lese. Du har pliktdelsarv på 2/3 etter moren din, dette er bare å kreve. Lykke til!
Takk for alle kommentarer og ønsker <3 Jeg har nok ingen intensjon om å kjøre advokat her. De som har fått sitt fortjener det så inderlig og vel og nissene jeg har med meg er det mest verdifulle for meg til syvende og sist. Og det er faktisk slik jeg skriver 🙂 det var svært lite igjen etter mamma av ulike årsaker og hennes mann benyttet seg av skifteretsparagraf 80.
Morsarven din skal du ha og du skrev du under på at mors ektemann kunne sitte i uskiftet viss ikke så skulle han ha skiftet med deg
Så sikre deg morsdagen din du med loven i hånd
Da ene forelderen min døde skrev mitt søsken og jeg under på at gjenlevende kunne uskifte men gjenlevende har skrevet hvordan delingen skal bli etter seg sin del av generasjonsbolig bil båt alt innbo må vi finne ut av selv