For ett år siden, akkurat nå,

Hadde jeg hjertet utenpå og stoltheten var større enn jeg kunne bære.

Jeg var redd, stolt og veldig rolig.
Jeg følte en fred, en stolthet bare en nybakt mamma kan føle.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Oppå meg, hadde en jeg fire timer gammel bylt på 4,3 kg, fersk i verden.

Jeg var nybakt mamma.

For ett år siden var jeg redd, veldig redd.
Jeg hadde igrunnen vært redd lenge, en frykt som hadde bygd seg opp til en angst.
Det var ingen utvei, det visste jeg, han måtte jo få komme ut en gang. Denne mageboeren jeg hadde bært på i 40 uker var jo klar. Han ville ut.
På denne dag, for ett år siden.

Du har  jo gjort dette før, sa de, det er jo fjerde gangen, du vet jo hva du går til.
Ingen hadde rett.

Aldri hadde jeg båret på akkurat han, aldri hadde jeg født akkurat han, aldri hadde jeg fått oppleve å bli mamma til akkurat deg. Du var ny, alt var nytt.

Vi fikk samme fødestue som storesøster ble født i, ingen rier, ingen vondter, men der satt jeg, og visste at om ikke lenge, skulle alt bli annerledes.

Fødselen, jeg ar livredd, hele kroppen ristet, tårene rant ukontrolert, jeg mistet meg selv og kontrollen.
Alt jeg husker er blikk fra jordmødre som ville meg godt og de varme hendene fra min mann på lår og skuldre.

Han kom ut, hel, frisk og nydelig.
Og jeg var så stolt bare en fødekvinne kan være, jeg hadde klart det igjen.

Det var det alle sa, du er vel glad du er ferdig.

Ferdig? Jeg er jo langt ifra ferdig, jeg visste det godt, der jeg lå å beundret den nydelige nesetippen, myke nakkegropen og de pittesmå fingrene.

Vi har begynt, vi er igang.
Ett år har vi lagt bak oss, sammen.

Jeg har jobbet hardt og i herdig, tårene har trillet, latteren har klukket, jeg har sovet på tider man ikke sover og vært søvnløs når alle sover.

Jeg har vært stolt, uendelig stolt, jeg har vært sliten, vanvittig sliten.

Jeg har bysset, båret, trillet, rugget, stellet, matet, lest, lekt og kost og ammet, ammet og ammet.

Og du, har vist oss hvor mye en liten kropp kan forandre store liv.
Hvordan en liten hjelpesløs bylt, blir til en bestemt kar med et lurt smil og dansende latter.

Du, lille venn har forandret livene våre, fylt året med en kjærlighet og glede vi ikke har følt før.

Du, lille overraskelse, har lært meg mye, forandret meg som menneske, som mamma.

Du har beriket oss med din tilstedeværelse i ett år,
Du har vokst, både i deg selv og i hjertene våre.

Og tenk… om noen måneder er du jammen storebror også.

Kjære lille venn, tusen takk for året som har gått.

Jeg gleder meg til de neste.